Ola T Lånke (KrF): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Storstilt rasjonalisering innenfor den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien fører til nedleggelse av stadig flere meierier. I intervju med Nationen 2. februar 1996 uttaler statssekretær Ottar Befring seg kritisk til slike nedleggelser.

Er statsråden enig i statssekretærens kritikk, og i tilfelle hva vil statsråden gjøre for å hindre flere nedleggelser?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil gjøre oppmerksom på at statssekretær Befring ikke er intervjuet i Nationen den 2. februar 1996 om meierinedleggelser, slik representanten Lånke legger til grunn.

Statssekretæren har imidlertid tidligere uttalt seg positivt til Norske Meieriers planer om å kutte kostnader med 800 mill. kr i de nærmeste tre til fem år.

Departementet mener at næringsmiddelindustrien generelt og meieribruket spesielt har for høye kostnader.

Statssekretæren har framhevet at kostnadene kan reduseres på ulike måter, eksempelvis gjennom billigere og mer effektiv transport og energibruk, og ikke bare gjennom nedleggelse av meierier. Det er jeg helt enig i. Videre poengterer vi at det er eierne, dvs. bøndene selv, som avgjør hvordan kostnadsreduksjonen skal tas ut.

Omsetningen av melk har i praksis vært monopolisert i Norge. Når anleggsstruktur skal besluttes, slipper Norske Meierier å ta hensyn til konkurrenter. Det er ingen konkurrenter som rykker inn når meieriet blir lagt ned. Derfor kan Norske Meierier legge ned anlegg uten at det får konsekvenser for dem.

Vi er nå i ferd med å gå gjennom politikken i melkesektoren, der siktemålet er forenkling, åpenhet og tilrettelegging for like konkurransevilkår for samvirkebedrifter og private bedrifter. Det er stor interesse i markedet for å etablere seg innenfor melkesektoren. Mange ønsker å etablere seg i meierier som Norske Meierier har lagt ned. Det mest omtalte i så måte er Synnøve Findens planer om å etablere seg i Alvdal.

I en konkurransesituasjon vil Norske Meierier måtte vurdere nedleggelse av meierianlegg på en annen måte enn hittil. Det vil da være en reell mulighet for at konkurrenter går inn og etablerer seg i områder hvor meierianlegg legges ned.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Når det gjelder misforståelsen omkring hvorvidt statssekretæren har gitt et intervju, får vi la den ligge og ta det opp på en annen måte. Men jeg forstår det i hvert fall slik at den rasjonaliseringsprosess som foregår innenfor meierisamvirket, skjer med Regjeringens og statsrådens velsignelse, og at dette er en ønsket utvikling.

Nå hører jeg også at det først og fremst ønskes at energibruken skal rasjonaliseres og at transportkostnadene skal kuttes ned. Men man har regnet på dette og funnet ut at hvis man skal kutte ned så mye, vil det bety at man overhodet ikke får tilført noe melk til meieriene, og da er vel poenget med å ha meierier i det hele tatt borte.

Jeg vil bare følge opp og spørre statsråden om det virkelig er slik at statsråden ønsker en nedlegging av meierier i distriktene, med de følger det antageligvis vil få for bruk i de mer grisgrendte strøk av landet.

Statsråd Gunhild Øyangen: Hele diskusjonen forekommer meg ganske merkelig. Norske Meierier har lagt ned meierier i stor skala lenge før jeg ble statsråd, og hele tiden mens jeg har vært statsråd, og det vil de sikkert fortsette med. Det er ikke jeg - eller statsråden i Landbruksdepartementet - som bestemmer det. Jeg har i ett enkelt tilfelle forsøkt å gripe inn, i en spesiell sak om et meieri i Finnmark, og tilbudt penger for at de ikke skulle legge ned, men det var ikke mulig å hindre det. Så fra Arbeiderpartiets side er ikke dette en ønsket utvikling, men det er heller ikke vårt ansvar.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Men jeg konstaterer i hvert fall at meierisamvirket selv skylder på Regjeringen og myndighetene når de må gå til nedleggelser.

Jeg vil benytte anledningen til å spørre om en annen side av dette: Årlig brukes det titalls millioner kroner av BU-fondets midler på å skape nye arbeidsplasser ute i distriktene, mens meieribedriftene legger ned et stort antall arbeidsplasser uten at myndighetene tar affære. I løpet av de siste tiår er antall meierier i Norge bortimot halvert, og dette skjer, som jeg har sagt, angivelig med myndighetenes velsignelse. Spørsmålet mitt blir: Er det ikke et paradoks at det på den ene siden brukes store summer på å etablere nye arbeidsplasser i distriktene, samtidig som distriktene berøves de arbeidsplassene som videreforedler de verdier som allerede er skapt der?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er riktig at Norske Meierier har skyldt på staten, og det har bl.a. ført til at Norske Meierier har fått en vanskeligere politisk posisjon i det norske samfunn, fordi dette er den eneste situasjonen jeg vet om i norsk næringsliv der man faktisk tillegger et parti og en enkelt statsråd ansvaret for sin struktur. Den måten de har omtalt sine nedleggelser på, har ikke bidratt til å bedre forholdene, det må være helt klart.

Når det gjelder utviklingen av næringslivet på landsbygda, håper jeg at representanten Lånke ikke er av den type politikere som ikke er klar over at det foregår en teknologisk utvikling, og at det ikke er mulig å fryse fast akkurat de samme arbeidsplassene som dem vi hadde i går eller for ti år siden. Det som er viktig, er at en søker å få en utvikling på landsbygda som er tilpasset den tiden vi lever i, og den framtiden vi går inn i, og derfor har vi satt inn nye tiltak ved å skape nye arbeidsplasser. Det tror jeg også er veldig framtidsrettet.

Ellers har jeg tro på at en del meierier kan opprettholdes nå når vi får konkurranse og de kan spesialisere seg på produkter som er interessante for forbrukerne.