Modulf Aukan (KrF): Eg stiller følgjande spørsmål til landbruksministeren:

I brev av 30. oktober 1995 frå Landbruksdepartementet går det fram at minst 75 % av brukaren si inntekt skal koma frå jord, hage og skogbruk for å oppnå stønad til investeringar i tradisjonelt jordbruk. I store delar av landet med mange kombinasjonsbruk slår dette særs uheldig ut.

Ser statsråden denne faren, og i tilfelle kva kan gjerast?

Statsråd Gunhild Øyangen: I St.prp.nr.61 (1994-1995) om jordbruksoppgjøret 1995 er det pekt på at offentlig støtte til investeringer innenfor tradisjonelt jordbruk bør forbeholdes bruk med et fremtidsrettet produksjonsopplegg og et forsvarlig kostnadsnivå. Det ble derfor foreslått at det i forskriften om midler til bygdeutvikling stilles krav om at næringsinntekten fra jord-, hage- og skogbruk må utgjøre minst 75 % av brukerens samlede inntekt for at en skal kunne motta støtte til investeringer i tradisjonelt jordbruk fra 1996.

Denne bestemmelsen prioriterer altså heltidsbonden når det skal brukes penger fra felleskassa.

Dette må også sees i sammenheng med at produksjonsapparatet i landbruket i sin helhet er i største laget. Det er også av denne grunn tjenlig å prioritere investeringsstøtten til brukere som har sin hovedinntekt i landbruket eller fra kombinasjonsnæringer innenfor landbruket.

Stortinget sluttet seg til dette ved behandlingen av jordbruksoppgjøret. Det ble videre lagt til grunn at denne bestemmelsen gjøres gjeldende for den eller de personene som driver bruket, og at inntekt fra ektefellens arbeid utenom bruket ikke trekkes inn.

På denne bakgrunn har departementet den 9. februar 1996 fastsatt ny forskrift om midler til bygdeutvikling. Forskriften har vært til høring hos næringsorganisasjonene og vil bli vurdert på vanlig måte foran jordbruksforhandlingene.

Modulf Aukan (KrF): Landbruket i Noreg har til alle tider vore kombinasjonslandbruk. Kombinasjon med fiske, handverk og tenesteyting har sterk tradisjon i fjell- og fjordlandbruket. Eit robust landbruk, som statsråden titt og ofte har teke til orde for, er etter mitt syn ei næring som har fleire bein å stå på. For mange vil det seia kombinasjon med andre yrke. Ein regel som denne, med minst 75 % av inntekta til brukaren frå tradisjonell jordbruksdrift, vil sannsynlegvis innebera ein kraftig reduksjon i fornyinga av slike bruk som er avhengige av å henta ein større eller mindre del av inntekta utanfor bruket. Dette vil igjen føra til ei forsterking av dei problema med rekruttering som gjer seg gjeldande i dag.

Tilleggsspørsmålet vert da: Vil departementet koma med ei utgreiing av konsekvensane av 75 %-regelen, slik landbruket sine organisasjonar har kravd?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er et par forhold jeg vil nevne som er grunnleggende for landbrukspolitikken, og det er at Stortinget har forutsatt at både prisene på jordbruksvarer og støtten til landbruket skal ned. Den ressursbruken vi har til rådighet da, ser vi det som mest formålstjenlig går til dem som skal ha jordbruket som levevei og sin hovedinntekt. Det har også et veldig viktig fordelingsmessig aspekt i seg. Stortinget har da også konkret sluttet opp om den forskriften og den bestemmelsen som er tatt opp i spørsmålet.

Det andre forholdet er at de varene som produseres i landbruket, også må finne sin avsetning, det må være noen som vil kjøpe disse varene. Vi vet at vi i dag har en viss overproduksjon på enkelte områder, og vi har faktisk en overkapasitet når det gjelder produksjonsanlegg. Da finner vi det hensiktsmessig at en bygger ut brukene til folk som har sin hovedinntekt i landbruket, slik at en også unngår at mange som kanskje har landbruk som bigeskjeft, presser lønnsomheten ned for dem som har det som næring.

Modulf Aukan (KrF): Eg takkar igjen for svaret.

Eg kan ikkje slutta å forundra meg over at ei regjering utgått frå Det norske Arbeidarparti skal stå for ei slik haldning som denne regelen inneber. Det er først og fremst dei store mjølkeproduksjonsbruka og dei verkeleg store kornbruka som får nytte av denne 75 %-regelen, ikkje fordi lønsinntekta er lågare på desse bruka, men fordi ho utgjer ein mindre del av den samla inntekta. Næringsinntekta og overføringane frå staten er i utgangspunktet mykje større på desse bruka. Er verkeleg dette Arbeidarpartiet sin landbrukspolitikk?

Statsråd Gunhild Øyangen: I Arbeiderpartiet har vi diskutert disse spørsmålene ganske grundig, og det er god oppslutning i vårt parti om at de som har jordbruket som levevei og hovedinntekt, skal prioriteres. Vi har hatt en historisk utvikling her. Der det på en liten husmannsplass i gamle dager kanskje bodde folk som hadde veldig vanskelig for å få endene til å møtes, bor det kanskje i dag et lærerektepar med noen sauer, så vi er nødt til å ta tak i de fordelingsproblemene som eksisterer i dagens samfunn. Så kan en si at vi kan diskutere om det skal være 75 % eller 70 % av inntekten som skal komme fra landbruket, det er jeg åpen for, og vi skal ha en evaluering foran jordbruksoppgjøret på vanlig måte.