Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til landbruksstatsråd Gunhild Øyangen:

Departementsråden i Landbruksdepartementet avviser World Watch Institute sine rapportar og analysar som skremselspropaganda og dommedagsprofetiar.

Er statsråden samd i desse synspunkta?

Statsråd Gunhild Øyangen: World Watch Institute gjør på mange måter en god jobb ved å sette miljøspørsmål høyt på dagsordenen. Like klart er det at når det gjelder mulighetene til å produsere nok mat til verdens befolkning, er World Watch Institute mer pessimistisk i sine anslag enn f.eks. de grundige analyser utført av FNs jordbruks- og ernæringsorganisasjon FAO og av FNs organ for landbruksforskning, CGIAR.

FN-systemet gir et helt annet og mer optimistisk bilde for de nærmeste 15-20 år. Disse analysene viser at produksjon og etterspørsel etter mat nå øker mer enn befolkningsveksten. Det betyr at for første gang på lenge regnes det med at antall mennesker som sulter, vil bli redusert.

Jeg konstaterer derfor at World Watch Institutes vurderinger avviker vesentlig fra FN-systemets bedømmelser. Dette er det selvsagt viktig å få fram både overfor Stortinget og i den offentlige debatten.

Det er dette departementsråden i Landbruksdepartementet har vært opptatt av å få fram.

Det er ingen uenighet om at vi i 1995 har hatt en reduksjon i verdens kornproduksjon på om lag 3 %. Det skyldes avlingssvikt på grunn av ugunstig klima og vekstforhold hovedsakelig i USA, Russland og Afrika. Samtidig viser FAOs analyser fra januar i år at det nå skjer endringer som kan gi grunnlag for betydelig økning i kornavlinger og kornarealer.

Å forsyne fremtidige generasjoner med mat er en sammensatt og sentral utfordring som omfatter både miljømessige og en rekke utviklingsrelaterte spørsmål.

Nasjonalt er det også bred politisk enighet om at vi skal sikre et produksjonspotensial for fremtiden. Jeg må imidlertid gjøre oppmerksom på at norsk produksjon utgjør kun promiller i dette bildet, og at innsatsen for å sikre verdens befolkning mat i all hovedsak må finne sin løsning utenfor norsk landbrukspolitikk.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg meiner òg at departementsråden må ha fullt høve til å seie meininga si om utviklinga av verda sin matvaresituasjon. Men når han går såpass hardt ut som han gjorde i Aftenposten den 10. februar 1996, har dette signaleffekt. Det kan gje uttrykk for at vi har eit meir avslappa forhold når det gjeld matvaresituasjonen i verda.

Eg må seie eg var litt skuffa over svaret frå statsråden, for eg synest ho tek lettvint på dette. Det er klårt at vi må ha ei grunnhaldning til det å produsere mat. I og med at vi er nettoimportør av matvarer her i landet, må vi også ha eit ansvar overfor dei som vi importerer maten frå. At kornlagra no er lågare enn nokon gong sidan dei i 1961 første gong vart registrerte på verdsbasis, gjer ikkje inntrykk på landbruksstatsråden.

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er mange forhold i verden som gjør inntrykk på meg, bl.a. kan vi se problemer med en økende befolkning - å begrense befolkningsveksten er en viktig oppgave - med tilgangen til vann og med å sikre f.eks. en økt matproduksjon i Afrika. Alle disse problemene er viktige problemer som Regjeringen er opptatt av, som statsministeren, miljøvernministeren og bistandsministeren engasjerer seg i.

Når spørsmålet er stilt til meg, er det klart at jeg har ansvaret for norsk landbrukspolitikk. Selv om vi dyrker opp alle jordflekkene som det er mulig å dyrke opp i Norge, står kanskje 99,9 % av problemene igjen. Vi kan ikke gjennom norsk landbrukspolitikk løse verdens matvareproblemer. Det er helt klart.

Syver Berge (Sp): Eg er heilt klår over at vi ikkje kan løyse verda sin matvaresituasjon, men det er klårt at det er viktig kva haldning ein har, at vi har ei medmenneskeleg haldning til dette.

Vi ser at kveiteprisane på grunn av skort på korn har auka med det dobbelte på ca eitt år. Er ikkje statsråden uroleg over denne utviklinga? Vi veit at vi som eit rikt land skal klare å få kjøpt maten. Det er klårt at det er dei fattigaste landa som vil ha størst vanskar med å få tak i mat. Er ikkje dette òg urovekkjande?

Statsråd Gunhild Øyangen: Fordelingsproblemene i verden er meget bekymringsfulle. Det er det ingen tvil om. Så er spørsmålet: Hva kan norsk landbrukspolitikk bidra med i denne sammenheng? Det er i det perspektivet jeg er nødt til å besvare disse spørsmålene.

Det departementsråden har vært opptatt av, er de signaler som er sendt ut og blir sendt ut om at det nå er virkelig fare på ferde. Når det store apparatet vi har gjennom FN sier noe helt annet, er det fordi vi ikke bare kan se på en kortsiktig avlingssvikt ett år. Det han har vært bekymret for i tillegg, er at signaler om en slik forestående matvarekrise faktisk kan føre til stor overproduksjon, og også trekke oppmerksomheten bort fra det som er de reelle problemene, f.eks. å sikre matvareproduksjonen bedre i Afrika. Å løse problemene - det er det viktigste!