Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Bellonas medarbeider A.N er blitt arrestert og siktet for spionasje i Russland. Bellona har gjort en uvurderlig innsats for å informere om den trussel atomavfall utgjør i vårt naboland. Dette er et arbeid som har fått støtte fra Utenriksdepartementet.

Hva kan utenriksministeren gjøre for A.N?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Etter arrestasjonen av A.N ble våre utenriksstasjoner, ambassaden i Moskva og de to generalkonsulater i Murmansk og St Petersburg, straks instruert om å be russiske myndigheter om all relevant informasjon og forklare dem den sterke norske interesse og uro for saken. Vi viste til at saken ville vekke stor oppmerksomhet i Norge og bekymring for åpenheten omkring miljøfarer i Russland. Svarene vi har fått, inneholder utvetydige forsikringer om at russiske myndigheter ikke har noen anklager mot Bellona. De framholder at det dreier seg om tiltalepunkter mot A.N som enkeltperson, og at etterforskningen ikke er avsluttet. Vi er lovet å bli informert om den videre utvikling i saken. Utenriksdepartementet følger denne saken meget nøye.

I kontaktene med russiske myndigheter har vi også understreket at vi er opptatt av at A.N får ivaretatt sine rettigheter etter russisk lov og i samsvar med europeiske rettsstatsnormer. Vi har gjort det klart at det etter vårt syn også er i russiske myndigheters egen interesse med mest mulig åpenhet omkring etterforskningen og den mulige rettssaken.

Miljøsamarbeidet på myndighetsplanet fortsetter å utvikle seg meget positivt, men kan selvsagt ikke eksistere i et vakuum. Innsyn, åpenhet og informasjon om spørsmål vedrørende miljø og atomsikkerhet og muligheten for enkeltpersoner og frivillige organisasjoner til fritt å engasjere seg i miljøarbeid er blant de aller viktigste endringene som den nye tid har brakt til Russland. Dette har ligget til grunn for at norske myndigheter har kunnet støtte f.eks. Bellonas arbeid på Kola, selvsagt under den klare forutsetning at russiske lover og regler overholdes.

De frivillige organisasjonenes engasjement på miljøområdet i Russland er blitt vurdert som positivt og viktig også av de russiske myndigheter, både på sentralt og lokalt hold. Det ville derfor være grunn til bekymring dersom arrestasjonen av A.N innvarsler en endret holdning til disse spørsmålene fra russiske myndigheters side, eller forsøk på å framtvinge en mer restriktiv praksis.

Vi er blitt forsikret om at det i arrestasjonen av A.N ikke ligger noen signaler om en endret russisk holdning på dette området. Jeg vil også personlig forsikre meg om dette når jeg reiser til Moskva for å ha samtaler med min russiske kollega den 2. mars. Regjeringen legger vekt på å videreføre en nær og løpende dialog med russiske myndigheter om denne saken i tiden framover.

Erik Solheim (SV): Utenriksdepartementets behandling av A.N-saken da den dukket opp, var etter mitt skjønn pinlig vassen. Det kan et stykke på vei forklares med at utenriksministeren selv var bortreist på en lengre utenlandsreise, og at det derfor kanskje ikke var den fornødne beredskap til å ta hånd om saken. Men nå er utenriksministeren hjemme igjen, og det er avgjørende at han selv personlig tar ansvar i dette spørsmålet.

Det er altså ikke slik at de russiske lovene er klare. Det russiske demokrati er i en oppbyggingsfase, hvor det er uklart på mange punkter hva som er russisk lov, og hvor det også kan virke som de hemmelige tjenestene lager sine egne lover.

Situasjonen nå er i all korthet at A.N ikke har tilgang til fri advokat, at han ikke har tilgang til siktelsen, og at det er svært vanskelig for ham å få møte selv sin egen familie. Mitt spørsmål er da om utenriksministeren i sine samtaler med den russiske utenriksminister neste uke vil uttrykke dyp norsk bekymring over A.Ns menneskerettighetssituasjon.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er alltid hyggelig å bli ønsket velkommen hjem. Men det er ikke slik at det har vært en svak håndtering av denne saken fra starten av. Som det framgår av mitt svar, tok vi straks denne saken opp med norske utenriksstasjoner, i samsvar med det jeg sa i mitt innlegg. Dette er av en eller annen merkelig grunn ikke blitt tatt opp i mediene som et norsk initiativ, men som noe vi har blitt presset til de siste dagene. Det er altså grunnleggende feil i forhold til framdriften i denne saken.

Vi er selvfølgelig opptatt av rettssikkerhetssituasjonen for alle russiske borgere, ikke minst A.N. Jeg vil understreke at vi selvsagt kommer til å forfølge det temaet på det grunnlag som foreligger når jeg kommer til Moskva den 2. mars.

Erik Solheim (SV): Jeg er litt opptatt av at utenriksministeren i sine samtaler med Primakov uttrykker en dyp norsk bekymring over A.Ns menneskerettighetssituasjon og ikke bare et litt mer uklart spørsmål om hvordan situasjonen er. Jeg vil gjenta oppfordringen til utenriksministeren om å gjøre det klart på hvilket nivå, med hvilken språkbruk, han ønsker å ta opp dette. Det er avgjørende at dette nå framstår som en klar og utvetydig norsk bekymring for menneskerettighetssituasjonen til en aktiv miljøforkjemper, som altså sågar har vært engasjert i en norskfinansiert miljøinnsats på Kola.

Det har vært pinlig at det har framstått som om USA har vært mer pådriver i denne saken og en rekke internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og parlamentarikere har vært langt mer pågående i saken enn de som burde vært i spissen, nemlig det norske utenriksdepartementet.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: For det første: Vi har ikke tenkt å vente til 2. mars med å forfølge denne saken. Men når jeg først er i Moskva 2. mars, er det naturlig å ta den opp på det grunnlag som da foreligger. Det kan være annerledes enn i dag.

Svaret har nemlig vært at spørsmålet om advokatbistand ikke er avklart. Vi forventer en offisiell meddelelse om hva som er status for det spørsmålet. Hvis det er slik at det ikke er en ansvarlig behandling av rettssikkerhetsspørsmålet for A.N, er det selvsagt mer enn sterkt bekymringsfullt, og da vil jeg ta det opp, slik vi til nå allerede har tatt det opp. Men jeg håper vi får tilbakemelding fra russiske myndigheter på det spørsmålet før den tid. Derfor er dette en løpende prosess, og ikke noe som venter til 2. mars.

Så spørsmålet - igjen - om høy profil. Det er - igjen - gal historieskrivning som representanten Solheim gjør seg til talsmann for. Amnesty International har i et brev til meg klargjort f.eks. følgende: Amnesty International har ikke, i motsetning til hva som er rapportert i media, adoptert A.N som samvittighetsfange. De er likevel bekymret over situasjonen, og det er mulig at de tar opp saken. Det er nøyaktig det samme vi har gjort. Så her er det ingen forskjell ute og går.