Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

En bosnisk flyktning sluttet brått i verkstedjobben fordi han ble fristet av sosialhjelp. Selv om verkstedet betalte 13.500 kroner i bruttolønn, sa vedkommende opp jobben fordi flyktningkontoret i Tromsø informerte om at han ville få 13.500 kroner i sosialstøtte.

Kan statsråden forsvare at folk tjener på å gå arbeidsledig?

Statsråd Hill-Marta Solberg: På bakgrunn av presseoppslag de siste dagene er jeg faktisk noe i tvil om premissene for representanten Hedstrøms spørsmål er helt ut riktige. Men til hovedspørsmålet vil jeg si følgende:

Økonomisk stønad etter sosiatjenesteloven skal bare tilstås personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Dette betyr at en person ikke kan velge mellom å arbeide eller å motta stønad.

I den grad vedkommende står i arbeid eller har arbeidsmulighet, må dette utnyttes før det er aktuelt å tildele sosial stønad.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Mitt spørsmål bygger på et oppslag og direkte sitater fra avisen Tromsø - sitater som meg bekjent ikke er dementert. Bosnierens tidligere arbeidsgiver uttalte følgende:

Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn da jeg skjønte hvorfor bosnieren plutselig sluttet hos oss » ... « Det er fullstendig forkastelig at lovverket gir slike muligheter.

Arbeidsgiveren velger å være anonym av frykt for å bli stemplet som rasist. Leder ved flyktningkontoret i Tromsø bekrefter at hun kjenner historien og uttaler:

Stadig flere stiller spørsmål ved om det er rett at folk - flyktninger eller ikke - tjener på å gå arbeidsledig.

I 1990 viste en riksrevisjonsrapport at asylsøkere og flyktninger i Norge hadde fått utbetalt større beløp over lengre tid og til formål de ikke hadde krav på. Systemet ble endret, men likevel viser en undersøkelse presentert i januar 1995 - fem år senere - ved finans- og planavdelingen i Oslo kommune at innvandrere i gjennomsnitt hadde 1.700 kr mer utbetalt pr. måned enn gjennomsnittet. Finner ikke statsråden det rimelig, hvis man finner at utbetaling skjer tilfeldig, at sosialsjef og saksbehandlere stilles økonomisk ansvarlig?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg sa i mitt første svar, gir ikke lovverket mulighet til å velge sosialstønad foran et arbeid. Den muligheten er ikke til stede.

Så vil jeg også peke på at det ikke er min oppfatning at det foregår tilfeldig tildeling av sosialhjelp. Lov om sosialtjenester er en individuell lov. Vi har ingen nasjonal norm for utbetaling. Det er altså en individuell behandling som ligger til grunn for hvilken stønad den enkelte tilstås.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Noen må da ta feil i dette tilfellet, med de uttalelsene som har kommet fra sosialkontoret i Tromsø. Jeg kommer til å følge denne saken videre ut fra det som statsråden nå helt klart sier, at det ikke er tillatt med en slik fremgangsmåte.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg sa innledningsvis i mitt første svar, er jeg absolutt i tvil om premissene for spørsmålet er riktige.

Som Hedstrøm også påpeker nå, må det være noen som tar feil. Ut fra det som også sosialkontoret i Tromsø påpeker, er det åpenbart en del feil som ligger til grunn for det første oppslaget, som dette spørsmålet egentlig knytter seg opp mot.