Bjørg Hope Galtung (Sp): Eg har følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Etter det ein kjenner til, ligg det om lag 500 utrangerte fartøy frå den russiske Nordflåten i ymse hamner på Kolahalvøya. Det er grunn til å tru at ein stor del av desse vil passera langs kysten av Noreg på veg til opphogging andre stader i Europa eller Asia. Risikoen for havari er relativt stor, spesielt i vinterhalvåret.

Kva for konsekvensar vil denne trafikken få for Kystvakta og for det nyetablerte Ståande indre kystoppsyn både økonomisk og arbeidsmessig?

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi er klar over at det ligger et stort antall utrangerte militære fartøyer i havner på Kolahalvøya, og at eventuell sleping av disse fartøyene langs kysten av Norge vil kunne utgjøre en viss risiko, bl.a. i miljøvernsammenheng.

Regjeringen vurderer derfor kontinuerlig tiltak for å bedre sikkerheten i denne sammenheng. Som eksempel vil jeg nevne at det nå samarbeides med russiske myndigheter for å etablere og innarbeide mest mulig effektive rapporteringsrutiner i forbindelse med gjennomføringen av slike slepeoperasjoner.

Videre har Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å etablere tiltak for et mer effektivt oppsyn i indre kystfarvann. Tiltakene er nå under gjennomføring. I tillegg til at Kystvakten blir utvidet med et stående indre kystoppsyn, omfatter tiltakene bl.a. etablering av en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse, hvor forsvarskommandoene bl.a. skal kunne iverksette initiale tiltak ved behov for aksjoner. Disse tiltakene vil i sum bidra til en bedre og mer effektiv aksjonsberedskap og dermed økt sikkerhet langs kysten.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet representanten tar opp, vil jeg innledningsvis fastslå at ved slike aksjoner som vi her snakker om, er det ikke bare Kystvaktens, men de mest egnede og tilgjengelige av Forsvarets totale ressurser som til enhver tid settes inn. Blant annet spiller kystradarstasjonene og Orion-flyene en vesentlig rolle. Ved behov for aksjoner kan det også være aktuelt å leie inn sivile kommersielle ressurser som slepebåter m.v. på vegne av ansvarlige etater. Innleie av slike ressurser kan gi betydelige merkostnader for staten totalt sett.

Erfaringsmessig er det imidlertid i hovedsak Kystvaktens fartøyer som følger slepenes seilas i havområdene utenfor kysten. Slike slep foregår normalt ikke i indre farvann. Dersom dette av forskjellige årsaker allikevel blir nødvendig, vil det være naturlig at kystoppsynsfartøyene ivaretar oppsynet.

Oppsynet med slike slep vil ofte måtte foregå over forholdsvis lang tid og legger beslag på betydelige ressurser. Vedrørende økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser i denne sammenheng har den utvidede Kystvakten det antall fartøyer som er vurdert som tilstrekkelig for normalt å kunne ivareta sine oppgaver. Det arbeides stadig med å øke fartøyenes tilgjengelighet i operasjonsområdene. Det er imidlertid nødvendig med en streng prioritering av hvilke oppdrag som til enhver tid blir utført.

Når oppsynet med slep langs norskekysten må prioriteres, vil de arbeidsmessige konsekvenser for Kystvakten i hovedsak være at det planlagte patruljemønster for kystvaktfartøyene må legges om, og at andre prioriterte oppgaver, som f.eks. fiskerioppsyn, må vektlegges mindre i en viss periode. Konsekvensene for kystoppsynsfartøyene anses å bli minimale, da gjennomføringen av denne type oppdrag hører inn under de oppgaver som er tillagt et stående indre kystoppsyn.

Engasjementet gir heller ikke automatisk noen uheldige økonomiske konsekvenser av betydning for den utvidede Kystvakten, da fartøyene uansett vil være under seilas.

De omfattende områdene som skal overvåkes, tilsier etter min mening at vi uansett hvilke ressurser Kystvakten har, vil måtte leve med at enkelte oppgaver må prioriteres foran andre.

Bjørg Hope Galtung(Sp): Eg takkar for svaret, som tydeleg seier at desse hasardslepa er ei belastning for Kystvakta og òg for befolkninga langs Nord-Noreg-kysten, som føler desse slepa som eit miljømareritt.

Statsråden var inne på ressursar og prioriteringar, og dersom Kystvakta skal ta seg av dei oppgåvene som den er pålagd, vil det då verta slik i framtida at ein må prioritera og gjerne tona ned enkelte oppdrag, f.eks. overvaking av fiskeria i nordområda? Eller er det snakk om å få auka ramme til Kystvakta, og i så tilfelle, er det då forsvarsbudsjettet som skal verta belasta dette?

Statsråd Jørgen Kosmo: Kystvaktens budsjett for 1996 ble økt nettopp for å styrke beredskapen rundt disse spørsmål.

Det viktigste elementet i å forhindre katastrofer er at vi har en aksjonsberedskap. Vi så det da « Murmansk » gikk på grunn i Finnmark, at en av manglene da var at staten som sådan ikke hadde en felles aksjonsledelse. Dette er nå tillagt forsvarskommandoene. På den måten har vi en mye større mulighet til å forebygge at ulykker skjer. Men det vil være slik at vi ikke kan bygge opp et offentlig samfunn som skal ivareta alle tenkelige og utenkelige hendelser og ligge inne med en slik kapasitet i beredskap. Vi må ha en kapasitet som gjør at vi ivaretar normalfunksjonene, og så må vi når uhellet er ute, være villig til å omprioritere for å takle det bestemte uhellet eller den bestemte katastrofen.

Bjørg Hope Galtung(Sp): Siste veka i januar fann det, så vidt eg veit, stad eit møte mellom ein delegasjon frå UD og russarane i Murmansk for å drøfte spørsmål rundt melding og tryggleiksrutinar i samband med slep av russiske fartøy langsmed norskekysten. Eg går ut frå at Forsvaret òg var representert på det møtet, og spørsmålet mitt er då: Kan statsråden seia noko om kva som vart oppnådd og eventuelt avtala på dette møtet? Er det f.eks. aktuelt at slepa kan gå føre seg på forskjellig avstand frå grunnlina på vinterstid og på sommarstid?

Statsråd Jørgen Kosmo: Så lenge som slepene foregår i internasjonalt farvann har vi ikke noen direkte innvirkning på hvor de går, uten å komme med råd og henvisninger ved oppfølging, særlig fordi det i ekstreme tilfeller kan være nødvendig å søke nødhavn. Da har vi et internasjonalt ansvar både for personellet og i neste omgang for materiellet.

Resultatet av møtene viser åpenbart at russerne har vilje til å etablere de systemer som gjør at vi skal være varslet. Det som det imidlertid skorter på, er evnen til å opprette og bibeholde nødvendig kommunikasjon i løpet av slepet. Det er et spørsmål som vi jobber med og som er både økonomisk og ressursmessig, men det har også noe med språkmessige vanskeligheter å gjøre.