Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

En viktig forutsetning for varig fred i Bosnia-Hercegovina er at den sivile gjenoppbyggingen lykkes. Det er store forsinkelser i utplasseringen av politistyrkene. Fremdeles diskuterer det internasjonale samfunn hvem som skal betale regningen for gjenoppbyggingen. Danskene vurderer nå å yte ny særstøtte til gjenoppbyggingen.

Hva kan Norge gjøre for å få fortgang i gjenoppbyggingsarbeidet, og hvilke særlige tiltak vil Regjeringen sette i verk?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg deler den bekymring som ligger til grunn for spørsmålet. Gjenoppbyggingsoppgavene er enorme. En grunnleggende forutsetning for at de skal kunne løses, er at partene fortsetter å holde fred, slik de nylig har bekreftet at de vil gjøre på møtet i Roma. Vi trenger ingen gjentakelse av det som skjedde i Mostar.

I erkjennelse av at gjenoppbygging av samfunnsstrukturene er viktig for å sikre freden, tilbød det internasjonale samfunnet raskt sin hjelp. Det haster nå med å få planene gjennomført. Verdensbanken har anslått Bosnias behov for strakstiltak for nødhjelp og gjenoppbygging for første kvartal 1996 til om lag 500 mill. amerikanske dollar. Selv om den forventede internasjonale innsats dekker dette beløp, har det vist seg å ta tid før de største giverlandene, USA og EU, setter sine løfter om bidrag ut i livet. Uenighet om byrdefordelingen er en medvirkende årsak til dette.

Norge regner i første kvartal med å bruke om lag 100 mill. kr til bl.a. reparasjon av husvære, utbedring av skoler og vannprosjekter. Støtte til menneskerettighetsarbeid og demokratiformål samt tiltak for håndtering av miner vil også utgjøre en viktig del av den norske innsatsen framover.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har fått ansvar for forberedelse av valgene i Bosnia, tillitskapende tiltak og rustningskontroll. Norge overførte allerede i desember, som et av de første land, penger til OSSEs oppstartingsfond for Bosnia-sendelaget. Norsk personell er stilt til rådighet, og vi vurderer løpende behovet for ytterligere bidrag.

I mars vil Norge arrangere en internasjonal konferanse i regi av FNs høykommissær for flyktninger vedrørende hjemsending av bosniske flyktninger. Høykommissærens plan for tilbakevending og spørsmålet om opphevelse av den midlertidige beskyttelse som til nå er gitt alle bosniske flyktninger, vil være sentrale tema under konferansen.

De norske frivillige organisasjonene spiller en vesentlig rolle i arbeidet overfor Bosnia. Sammen med FN-systemet utgjør de hovedkanalene for den norske humanitære bistanden til Bosnia. Norsk næringsliv bør også kunne delta i gjenoppbyggingsarbeidet. UD og Eksportrådet vil kartlegge mulige områder for norsk næringslivs engasjement i Bosnia.

Fra norsk side har vi nylig hatt flere delegasjoner i området med sikte på å identifisere behov og komme raskt inn med bistand. Vi står også i løpende kontakt med Carl Bildts kontor for å kunne gi ham støtte i den vanskelige oppstartingsfasen.

En ny giverlandskonferanse er planlagt 10.-11. april 1996 med mer vekt på langsiktige behov. Under denne konferansen vil Norge på nytt arbeide aktivt for at flest mulig prosjekter blir raskt satt ut i livet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret. Jeg erkjenner at spørsmålet er vanskelig, at Norge har gjort ganske mye, men jeg er likevel ikke fornøyd. Verdensbanken har beregnet de totale kostnadene for gjenoppbyggingen til om lag 30 milliarder kr. De er forutsatt delt med en tredjedel henholdsvis på USA og EU, mens Japan og de muslimske landene skal betale den siste tredjedelen. Men USA vil bare betale 20 %, fordi de mener at dette er et europeisk anliggende. EU vil ikke øke sin andel.

Etter min oppfatning er det ganske uverdig at tiden renner ut mens stormaktene krangler om regningen. Ettertiden vil dømme oss hardt dersom vi ikke makter en slik humanitær oppgave. Indirekte kan en slik unnfallenhet også bidra til at krigen blir gjenopptatt, som utenriksministeren var inne på i sitt svar.

Selv om Norge ikke er en stormakt og heller ikke har enorm innflytelse på EUs beslutninger, kan vi ikke unndra oss ansvar for denne situasjonen. Derfor vil jeg gjerne spørre utenriksministeren om han ikke vil bidra til i større grad å få fortgang i forhandlingene. (Presidenten klubber.) Norge har tidligere vist evne til å ta grep om den type situasjoner, bl.a. ved gjenoppbyggingsarbeidet i de palestinske områdene.

Presidenten: Taletiden er omme.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det framgikk ikke helt klart om det var stormaktene representanten var misfornøyd med eller utenriksministeren eller begge deler. Men jeg tror det framgår klart av mitt svar at vi til de grader står på i dette arbeidet. Det er heller ingen tvil om at Norge ligger meget langt framme når det gjelder å ha meldt inn økonomiske bidrag, ikke bare nå, men også tidligere i dette området - langt over det de fleste andre land i Europa og i verden gjør. Og vi er i godt selskap med et par andre land.

Jeg er enig i at vi selvsagt skal fortsette arbeidet for å skape trykk i systemet for avklaring av forholdet mellom USA og EU. Det framgår også av mitt svar at det er et hovedproblem. Men det er ikke slik at hvis Norge kommer løpende til Brussel og Washington og sier at nå må dere ta dere kraftig sammen, så ordner det seg. Slik er det dessverre ikke, selv om det hadde vært sterkt ønskelig. Men sammen med alle andre land skal vi selvsagt bidra til å videreføre arbeidet med større styrke enn hittil, fordi situasjonen er bekymringsfull, som representanten legger til grunn i sitt spørsmål.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret. Som et svar på utenriksministerens spørsmål, vil jeg si at jeg ikke er fornøyd med noens innsats, fordi utfordringen er så enorm og konsekvensene så forferdelige hvis vi ikke makter en slik oppgave. Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren på én ting. Det gjelder utplassering av politistyrkene i samarbeid med Carl Bildt, som har tatt fryktelig lang tid. Utenriksministeren var ikke så mye inne på det i sitt svar. Hva gjør Norge i den sammenheng?

Det andre spørsmålet jeg har, er knyttet til Norges andel i forhold til det langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet og byrdefordelingsforhandlingene. Hvilken andel er Norge beredt til å påta seg i en slik sammenheng?

Det siste spørsmålet er om Regjeringen er beredt til å komme inn med nye ekstra midler. Jeg er fullstendig klar over at Norge har satset mer i Bosnia enn veldig mange andre. Nå gjør Nederland og Danmark nye forsøk på å gi særbevilgninger til gjenoppbyggingsarbeidet i påvente av internasjonal enighet. Kan utenriksministeren være mer konkret på dette punkt?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Først til det siste - midlene. Vi har ikke mer midler til dette arbeidet enn det Stortinget bevilger, men det er til gjengjeld ganske betydelige midler. Og som det vil være kjent fra Utenriksdepartementets budsjettproposisjoner, nå sist for inneværende år, men også i tidligere år, ligger vi meget høyt. Jeg regner med at vi innenfor de rammer Stortinget har stilt til disposisjon, skal kunne greie å hevde oss helt i toppen når det gjelder fortsatt innsats i dette området. Det hindrer ikke at det kan bli aktuelt å komme tilbake og be om tilleggsbevilgninger. Men vi ligger allerede så høyt at vi kan foregå med et godt eksempel for mange andre. Vi forsøker å oppmuntre andre land, slik at de også stiller opp i noenlunde samme størrelsesorden som vi og noen få andre har gjort. Da er vi kommet meget langt.

Min bekymring går i og for seg ikke først og fremst ut på at vi nå mangler budsjettmessige midler. Alle andre land har også gitt rimelig betryggende signaler om det, men det er byrdefordeling, tempo, framdrift og koordinering som er problemet mer enn å komme ut med nye hundrevis av millioner kroner.

Presidenten: Taletiden er over.