Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Luftfartsverket har ervervet private eiendommer med store grus- og sandressurser uten at disse verdier er kompensert. Samtidig har staten selv båndlagt i 90 år grusverdier på eiendommer som benyttes som makeskifte til de samme eiere.

Mener statsråden dette er en akseptabel praksis?

Statsråd Kjell Opseth: I samband med ekspropriasjonen av landbrukseigedomar ved Gardermoen er det retten som fastset vederlaget til eigarane. Skjønnsretten har kome til at sand- og grusressursane på dei aktuelle eigedomane ikkje har verdi i dag, då ein ikkje kan rekne med at desse ressursane kan bli nytta innan overskueleg framtid. Retten har lagt til grunn eit tidsperspektiv på 60-70 år.

Avgjerda i skjønnsretten er ikkje rettskraftig, då saka er anka og skal til ny handsaming for overskjønnet i mai 1996. Dersom overskjønnet kjem til ein anna konklusjon enn skjønnsretten, vil Luftfartsverket betale erstatning i samsvar med overskjønnet sine konklusjonar.

Luftfartsverket har vore aktiv med å skaffe tilbod om makeskifteareal, sjølv om dette ikkje er ein føresetnad ved ekspropriasjon. Mellom anna har Luftfartsverket hatt kontakt med Opplysningsvesenets fond, som for ein tredel av dei areala fondet har til disposisjon, har sett vilkår. Vilkåret er - i tråd med vurderinga til skjønnsretten - at det ikkje innan overskodeleg framtid blir høve til å utnytte grusressursane på desse eigedomane. Fondet har lagt til grunn eit tidsperspektiv på 90 år.

Det vesentlege i denne saka har vore å kome grunneigarane i møte, slik at ein i staden for oppgjer i pengar får til makeskifte som gjer at grunneigarane framleis kan drive skogbruk. Eg synest det er vanskeleg å seie at ei slik løysing ikkje skal vere akseptabel, især når grunneigarane står fritt til å velje makeskifte eller oppgjer i pengar.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at Luftfartsverket har lagt seg i selen for å prøve å finne områder som kan makeskiftes. Det er bra. Jeg registrerer også at dersom overskjønnet kommer til et annet resultat, vil det bli en erstatning som tilsvarer det. Det som er litt vanskelig å godta, er at staten via Opplysningsvesenets fond båndlegger grusforekomster i 90 år, samtidig som staten via Luftfartsverket allerede har tatt ut grus fra de eiendommer som staten har ekspropriert. Det er dette som er litt vanskelig å godta for den enkelte, og det skjønner jeg utmerket godt.

Jeg vil spørre statsråden om han synes dette er lik behandling, om han synes det er rettferdig at i det ene tilfellet skal det ikke ha noen verdi, og i det andre tilfellet skal man utnytte det.

Statsråd Kjell Opseth: Kva eg meiner om denne saka som privatperson er ein ting. Det faktiske forhold her er at skjønnsretten har lagt vilkåra for vurderinga av verdien av eigedomane. Eg for min del er iallfall ikkje innstilt på å uttale meg i ei retning som kan oppfattast som om eg er usamd med skjønnsretten i deira vurdering. Det trur eg vi alle er tente med at eg ikkje gjer, og at det er skjønnsretten sine vurderingar som blir lagde til grunn når det er spørsmål om ekspropriasjon.

Eva R Finstad (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det er selvsagt riktig som statsråden sier, at man må avvente hvordan overskjønnet stiller seg til denne saken. Det som kan være tvilsomt, er dersom staten utnytter sin posisjon som den sterke part til å drive gjennom noe som er urettferdig overfor den enkelte. Jeg synes nok at i enkelte tilfeller kan man ta et kontrollspørsmål og stille seg selv spørsmålet om hvordan man mener dette ville vært hvis man var i en slik situasjon. Mitt svar er at hvis staten eksproprierer fra meg og tar ut den grusen som ligger i disse eiendommene, og samtidig båndlegger den eiendommen som de gir til meg, vil ikke det være rettferdig. Men jeg må vel akseptere det hvis statsråden ikke vil stille et lignende kontrollspørsmål til seg selv.

Statsråd Kjell Opseth: Eg må igjen få lov å minne representanten Finstad om at det er skjønnsretten som har kome til at desse ressursane ikkje har nokon verdi, fordi dei ikkje kan takast i bruk innan overskodeleg framtid. Spørsmålet er anka inn for overskjønnet, og då trur eg vi alle er tente med at vi ventar på overskjønnet sin konklusjon før vi har meiningar om dette.