Ola D Gløtvold (Sp): Jeg vil gjerne få stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

Meldingen om bemanningsnedleggelse ved en rekke jernbanestasjoner og ruteinnskrenkninger skaper frustrasjon og usikkerhet. For Rørosbanen varsles det ruteinnskrenkninger fra sommeren av og bortfall av nattoget fra årsskiftet, til tross for sterk trafikkøkning de siste åra.

Hva vil samferdselsministeren gjøre for at NSB skal utøve en framtidig transporttjeneste som tjener publikum og samfunn?

Statsråd Kjell Opseth: For å unngå at drifta av NSB sin trafikkdel skal gå med underskot, arbeider verksemda med ein plan kalla « Effekt 600 ». Leiinga vil i nært samarbeid med dei tilsette finne tiltak som fram til 1998 kan betre resultatet for drifta av NSB sin trafikkdel med til saman 600 mill. kr. I denne samanhengen har administrasjonen i NSB utarbeidd ei rekkje forslag til tiltak. Desse omfattar m.a. forslag om ruteendringar og om å avvikle betjeninga ved nokre stasjonar. Forslaga er førebels meinte for interne drøftingar i NSB. Eventuelle forslag om å sløyfe betjeninga på enkelte stasjonar vil på vanleg måte måtte bli sende på høyring til dei kommunane det gjeld, før det blir teke endeleg avgjerd.

Nattoget på Rørosbanen er eit kommersielt produkt som i samsvar med vedtak i Stortinget minimum er meint å gå i økonomisk balanse. NSB meiner at det ikkje er mogleg å oppnå eit slikt resultat. Eg har fått opplyst at NSB i samarbeid med fylkeskommunar og kommunar som blir råka, vurderer eit forslag til alternativt driftsopplegg for å få ei betre ressursutnytting for Rørosbanen. Dette arbeidet er enno ikkje avslutta. Det er likevel grunn til å peike på at nattoget i liten grad blir brukt av reisande undervegs, fordi det passerer midt på natta.

I samband med dei årlege budsjettframlegga blir det gjennomført drøftingar mellom Samferdselsdepartementet og NSB om offentleg kjøp av persontransporttenester. Gjennom desse tingingane blir NSB sitt trafikktilbod gjennomgått og vurdert ut frå kva som tener publikum og samfunn.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var helt uventet.

Samferdselsministeren legger i veldig stor grad bedriftsøkonomiske kriterier til grunn når han vurderer NSBs politikk og framtidige driftsopplegg. Jeg vil gjerne spørre om det ikke også er en samfunnsøkonomi som må veies opp mot denne bedriftsøkonomien, der en del infrastruktur kanskje nødvendigvis må koste noe i dette langstrakte landet vårt, og om ikke divisjonering og seksjonering innenfor NSB så vel som andre foretak har gått for langt, slik at en må se disse tingene mer i en helhet når det gjelder driftsopplegg og økonomi.

Samferdselsministeren sier at dette vil bli lagt fram til høring for de kommunene det gjelder, før det tas en endelig avgjørelse. Jeg syns at en del av driftsopplegget til NSB nå er så vidtrekkende og har slike konsekvenser at jeg vil spørre om ikke samferdselsministeren kan tenke seg å legge dette fram for Stortinget, slik at vi også får synspunktene herfra. Ofte er det skille mellom lokalt og sentralt politisk syn på disse tingene, og det kunne det være viktig å få debattert i Stortinget, syns jeg.

Så litt til det siste, å legge inn andre tjenester for å oppnå et bedre resultat. Jeg har selv tatt opp det, bl.a. i forhold til postverket. Et nattog må nødvendigvis passere på natta, men jeg tror vi må legge oss i selen for å gjøre det attraktivt som transporttjenstemiddel.

Presidenten: Presidenten må be om at man respekterer taletiden.

Statsråd Kjell Opseth: Eg må seie at eg reagerer litt når det blir sett fram påstandar om at vi vurderer drifta av NSB reint bedriftsøkonomisk. Eg vil minne representanten Gløtvold om at staten brukar i storleiksorden 900 mill. kr til kjøp av transporttenester hos NSB, nettopp fordi det er ei samfunnsøkonomisk side ved drifta av NSB. Då blir det å skyte litt over mål å seie at ein berre ser på det bedriftsøkonomiske.

Stortinget har ved fleire høve sagt at den typen togtilbod vi snakkar om her, skal drivast minst i balanse. Brot på det ville vere eit brot på Stortinget sine føresetnader frå mi side.

Ola D Gløtvold (Sp): Det kan nok rå direkte ulike oppfatninger hos meg og samferdselsministeren om dette med bruk av offentlig økonomi i en bedrift som NSB for å gjøre det mest mulig lagelig og få et infrastrukturopplegg som tjener alle. Jeg tror en i hvert fall bør se NSB i en større helhet og ikke seksjonere slik som en har gjort nå, og kanskje også bruke noe mer penger på å gjøre NSB tjenlig fra statens side.

Jeg vil først og fremst gjenta mitt spørsmål til statsråden, om han kan tenke seg å legge fram NSBs framtidsplaner nå til en skikkelig debatt og behandling her i Stortinget.

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje noko nytt at enkelte parti i Stortinget har meir pengar til ulike formål enn andre, og dette er vel eit utslag av det same.

Når det gjeld spørsmålet om endringar i NSB sitt driftsopplegg skal leggjast fram for Stortinget, vil det vere heilt avhengig av kva forslag til sjuande og sist NSB fremjar - om dei ligg innanfor dei fullmakter som Stortinget har gjeve anten NSB direkte eller departementet.