Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Stortinget har åpnet for å benytte konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven ved « store naturfredninger og lignende vernetiltak », jf. Innst.O.nr.99 (1988-1989) og Innst.S.nr.124 (1992-1993). Norges nest største vernesak (nest etter Hardangervidda Nasjonalpark) er nå ute til høring, nemlig verneplanen for Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane. Grunneiersiden krever konsekvensutredning før avgjørelser tas.

Vil statsråden imøtekomme dette kravet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det innledende arbeidet med sikring av Setesdal Vesthei går helt tilbake til tidig i 1970-årene. I 1989 bad Miljøverndepartementet de berørte fylkesmenn i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder om å starte opp verneplanarbeidet i medhold av naturvernloven for kjerneområdene i Setesdal Vesthei. Fylkeskommunene i de tre fylkene skulle utarbeide retningslinjer for planlegging i randsonene etter plan- og bygningsloven.

I 1990 ble berørte kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, fylkeslandbrukskontorene og grunneierorganisasjonene enige om å starte opp et flerbruksplanarbeid blant annet som en forberedelse til det arbeid som departementet hadde bedt oppstarting av året før. Som grunnlag for flerbruksplanen er det utarbeidet fagrapporter blant annet om primærnæringsinteressene i området.

Flerbruksplanen ble avlevert i 1994. Gjennom forslaget til flerbruksplan er det gjort rede for berørte brukerinteresser og fremmet forslag om arealforvaltning, herunder virkemiddelbruk og organisering av forvaltningen.

Mye av det materialet som er lagt fram i flerbruksplanen, danner grunnlag for verneplanutkastet og utkastet til fylkesdelplan. På grunn av at denne saken allerede var så godt belyst, har vi ikke ansett det nødvendig med en egen konsekvensvurdering utover de vurderinger som vi allikevel skal foreta som ledd i den ordinære planprosessen. Forslagene ble sendt ut på høring 3. oktober i fjor med høringsfrist 1. februar i år - fristen har altså løpt ut. Dersom høringen likevel skulle vise at det er viktige brukerinteresser som vil bli vesentlig berørt av verneforslaget, og som ikke er tilstrekkelig utredet, vil spørsmålet om konsekvensutredning bli vurdert på nytt.

For å unngå misforståelse vil jeg peke på at spørsmålet om konsekvensutredninger må vurderes i forhold til de retningslinjer som departementet gav i april 1994. Forskrift om konsekvensutredninger som også omfatter store vernetiltak, er foreløpig ikke trådt i kraft. Dette skyldes endringene i plan- og bygningsloven som følge av EØS-avtalen. Vi tar sikte på at denne forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 1997.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret som imidlertid var nokså generelt. Jeg vil få minne statsråden om at stortingsflertallet har understreket i Innst.S.nr.124 (1992-1993) at vedtaket om konsekvensutredninger selvfølgelig skal brukes. Her står vi overfor en vernesak som er Norges nest største. Den involverer tre fylker, 12 kommuner, 1.000 gårdsbruk og 2,5 millioner dekar. Det er et lokalt krav fra grunneiersiden - og etter hvert har kommune etter kommune fra de berørte områder også kommet inn - om at det bør konsekvensutredninger inn i bildet fordi man antar at denne fredningen vil kunne få betydelige virkninger for lokalt næringsliv. Mange mener at dette nettopp er en sak som skulle være midt i blinken for å følge opp Stortingets intensjon omkring konsekvensutredninger ved store naturfredninger. Støtter statsråden en slik vurdering?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vet ikke om jeg kan dele den karakteristikken at svaret var « nokså generelt ». Jeg viste jo til den høringen som nå er satt i verk. Dersom høringen likevel skulle vise at det er viktige brukerinteresser som vil bli vesentlig berørt av verneforslaget, og at dette ikke er tilstrekkelig utredet, vil spørsmålet om konsekvensutredning bli vurdert på nytt. Dermed har jeg sagt at dersom det i det materialet som nå foreligger, er noe som ikke er tilstrekkelig belyst, så vil det da bli belyst, eventuelt gjennom en konsekvensutredning.

Ellers er ikke dette i og for seg en så spesiell sak. Det er en helt klassisk sak hvor konflikten mellom brukerinteresser og verneinteresser kommer på bordet. Det er for så vidt typisk for situasjonen akkurat det representanten Sandkjær sa, at det er mange som mener denne verneplanen vil kunne få betydelige virkninger for lokalt næringsliv. De fleste saker vil ha en viss effekt, men det er jo det vi skal belyse.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker også for dette svaret. Det er mange interessante elementer her. Vi står overfor nytt og upløyd land, så det skal bli interessant å se hvor dette kan få anvendelse i praksis.

Imidlertid er det slik at det i saker om bruk og vern av arealer alltid vil være ulike oppfatninger om hva som er fornuftig. Det som da er viktig, er å bestrebe seg på å få til en mobilisering av lokale interesser, slik at de får en positiv holdning til dette og kan medvirke til at man får klaff med den type forvaltning som man ønsker innført. Statsråden sier at dersom viktige brukerinteresser blir berørt og saken ikke er tilstrekkelig avklart, vil han være åpen for konsekvensutredning. Jeg vil gjerne få utdypet litt mer i hvilken grad han da vil legge vekt på lokale behov og krav. Kan statsråden antyde noen saker som man vil kunne tenke seg som velegnet for å oppfylle Stortingets vedtak om konsekvensutredninger ved store naturfredninger o.l. tiltak?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi arbeider kontinuerlig med dette. Det er jo en del av blant annet rovviltforvaltningen, hvor man skal forsøke å ivareta både de nasjonale hensyn i henhold til det Stortinget har fastsatt og vedtatt, og hensynet til de lokale interesser. Det forsøker vi å gjøre på forskjellige måter, blant annet gjennom forvaltningsorganer hvor både myndighetene - de nasjonale og de regionale - og næringsinteressene er representert. Det samme gjelder for forvaltning av nasjonalparker. Der har vi et eksempel fra Hardangervidda, med en struktur som vi nå har oppe til ny vurdering, og for det området som vi nå snakker om, vil det bli tale om å ha forvaltningsorganer som både har representanter for de nasjonale myndigheter og de lokale myndigheter og for de mer direkte brukerinteressene. Dette er et element som går igjen i alle slike saker. Det er klart at man ofte mener at det ikke blir tatt nok hensyn til brukerinteressene, og jeg mener av og til at det ikke blir tatt nok hensyn til miljøverninteressene. Så vi må finne et felles multiplum for dette.