Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Europarådets parlamentarikerforsamling bad i et vedtak av 24. januar 1996 om at medlemslandene ikke skulle iverksette tvungen retur av kosovoalbanere og at kosovoalbanske asylsøkere burde garanteres midlertidig oppholdstillatelse i europarådsland. Arbeiderpartiets medlemmer i Europarådet stemte for vedtaket.

Vil justisministeren følge opp Europarådets enstemmige vedtak?

Statsråd Grete Faremo: Europarådets parlamentarikerforsamling ber i sitt vedtak medlemslandene om å innstille retur av kosovoalbanere med avslag på sine asylsøknader inntil menneskerettighetssituasjonen i Kosovo er slik at retur kan skje i trygghet og verdighet. For norske myndigheter er det en forutsetning for enhver retur av asylsøkere med avslag på sine søknader, det være seg til Kosovo eller andre områder eller land, at denne kun skal skje der kravene til trygghet og verdighet er ivaretatt.

Når det gjelder kosovoalbanske asylsøkere, blir disse behandlet i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Høykommissæren anbefaler nå som tidligere en individuell behandling av hver enkelt søknad. Dette innebærer at retur kan foretas der det ikke foreligger en asylgrunn, og det heller ikke foreligger grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, gitt forutsetningen om at dette kan skje i trygghet og verdighet.

Som representanten Holand vil vite, legger norske myndigheter stor vekt på Høykommissærens anbefalinger. Våre vurderinger av situasjonen i Kosovo deles for øvrig også av myndighetene i andre europeiske land som behandler søknader fra kosovoalbanske asylsøkere.

Lisbeth Holand (SV): Jeg må be om å få svar på spørsmålet mitt, og det var hvorvidt justisministeren og Regjeringen vil følge opp den enstemmige henstillingen fra Europarådets parlamentarikerforsamling. Justisministeren viser til at en følger Høykommissærens anbefalinger. Høykommissæren sier uttrykkelig at svært mange bør få bli. Hvis et land likevel vil sende noen tilbake, sier Høykommissæren at det forventes at det tas kontakt med serbiske myndigheter for å sikre at retur skjer i trygghet og verdighet.

Justisministeren har i tidligere svar her i Stortinget bekreftet at norske myndigheter ikke tar slik kontakt som Høykommissæren har forutsatt. Det kan derfor ikke stemme at en følger opp Høykommissærens anbefalinger.

Spørsmålene mine er: Opplever en nå at det er en annen situasjon? Betyr det i det hele tatt noe for Regjeringen at parlamentarikerforsamlingen har fattet et enstemmig vedtak, som også Arbeiderpartiets representanter har stemt for?

Statsråd Grete Faremo: Som jeg sa, er det slik at norske myndigheter legger stor vekt på samarbeidet med FNs høykommissær og de tilrådinger av Høykommissæren som gjøres vedrørende returer.

Når det gjelder informasjoner om den generelle situasjonen i Kosovo, har vi et samarbeid med ulike organisasjoner - både internasjonale og også organisasjoner i det aktuelle området - med sikte på å ha så god generell kunnskap som mulig når enkeltsaker skal behandles.

Fra Norge er det gjennomført tvungne returer bare i et meget begrenset antall det siste året. Det er ingen grunn til å tro at dette tallet vil utvikle seg annerledes - tvert imot er det slik at det i Norge kun er et lite antall saker som i det siste har endt med et negativt vedtak.

Lisbeth Holand (SV): Jeg merker meg at justisminsteren ikke vil svare på spørsmålet jeg har stilt. Jeg må da bare konstatere at Arbeiderpartiet fører én politikk ute og en annen hjemme.

Jeg hadde ett spørsmål, og det er knyttet til at det er få returer som blir gjennomført. Spørsmålet mitt gikk på om en ville følge opp henstillingen om å gi midlertidig opphold. For én ting er de få som blir returnert, men den utryggheten som de som ikke blir returnert, men som heller ikke får oppholdstillatelse, lever i, er en enorm psykisk påkjenning. Og det er den situasjonen en ønsker å ta fatt i, for det er faktisk ikke mulig å drive retur i stor stil uansett om myndighetene ønsker det.

Jeg stilte også spørsmålet om en vil gi midlertidig oppholdstillatelse så folk har en status å forholde seg til. I dag er det altså slik at folk har sittet opptil fem år på norske asylmottak uten rettigheter, fordi en ikke har fått avklart situasjonen. Det er mange med avvisningsvedtak, men som ikke kan returneres.

Statsråd Grete Faremo: Det siste poenget som representanten Holand tok opp, inngår som en del av et Dok.nr.8-forslag, som vi blant annet har fått en henvendelse om i departementet, og som jeg selvsagt vil komme tilbake med et svar på i nær framtid.

Holand peker også på en del andre svært vanskelige problemstillinger, f.eks. spørsmålet om midlertidig opphold, som vi pr. i dag kun har for bosniere som har kommet hit som følge av den tragiske krigen. Hvorvidt dette er relevant å bruke også overfor andre grupper i en annen situasjon, slik vi kjenner den både for kosovoalbanere, slik vi kjenner den for kurdere, slik vi også kjenner den i stor utstrekning for tamiler, er et spørsmål for seg, som vi får diskutere i den rette sammenhengen. Pr. i dag har vi en midlertidig uttransporteringsstopp for tamiler i lys av den tragiske situasjonen på Sri Lanka.