Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

En stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet uttalte ved et besøk i Trøgstad kretsfengsel 22. november 1995 at situasjonen var uholdbar. De ansatte informerte om uforsvarlige arbeidsforhold, fyllefester og narkotikamisbruk. Det antas at narkotikamisbruket er større enn ved noen annen anstalt i Norge. Enkelte innsatte sier de bruker mer stoff i fengselet enn i frihet.

Hvilke strakstiltak vil bli iverksatt for å bedre situasjonen?

Statsråd Grete Faremo: La meg først slå fast at de ansatte ved Trøgstad Kretsfengsel gjør en stor innsats for å påvirke de innsattes atferd og hindre bruk av rusmidler i anstalten. På tross av dette har det lykkes noen å smugle rusmidler inn i fengselet. Selv om det er vanskelig å gardere seg 100 % mot at dette skjer, er det i seg selv uheldig at anstalten ikke er totalt rusfri. Men forholdene er på ingen måte så dramatiske som en kan få inntrykk av gjennom enkelte medieoppslag. Det er således ikke grunnlag for å si at rusmidler flyter rundt i anstalten. Jeg kan opplyse at en tjenestemann med narkotikahund nylig har vært stasjonert en uke i fengselet uten at det ble gjort narkotikafunn.

Det er riktig at stortingsrepresentant Ane Tømmerås tok opp situasjonen ved Trøgstad kretsfengsel med meg i november i fjor. Det gjorde også Norsk Fengselstjenestemannsforbund, NFF. Begge henvendelsene ble selvsagt tatt alvorlig fra min side.

Det er nå igangsatt et arbeid med å analysere og vurdere både arbeidsdriften og sikkerhetstjenesten i anstalten. Vi vurderer om bemanningen bør styrkes, og hvordan dette eventuelt kan skje. Etablerte rutiner og opplegg gjennomgås. Samtidig må vi vurdere klientellsammensetning og kapasitet.

Trøgstad kretsfengsel, som ble bygd i 1942, er en tidligere militærleir. Fengselsvesenet overtok leiren i 1992 som en midlertidig køavviklingsanstalt. Som representanten Hedstrøm er kjent med, ble anstalten gjort permanent fra i år. Anstalten har et noe tyngre klientell i dag enn da den åpnet i 1992. Dette har sammenheng med at Oslo kretsfengsel har stengt 87 celler fordi fengselet pusses opp. Når dette oppussingsarbeidet er ferdig - sannsynligvis i august d.å. - er det all grunn til å tro at trykket på Trøgstad kretsfengsel vil lette.

For øvrig kan jeg opplyse at departementets inspeksjonstjeneste nylig har vært ved anstalten og gått gjennom rutiner og organisering. Anstalten er i gang med å lage en strategisk plan for virksomheten. I denne planen, som skal være ferdig til høsten, vil de mer langsiktige mål og behov bli tydeliggjort og sett i sammenheng med de prioriteringer som må gjøres i hele Østre fengselsdistrikt.

Arbeidet med oppfølgingen av Trøgstad kretsfengsel er gitt høy prioritet. Det foretas en løpende vurdering av behovet for både kort- og langsiktige tiltak. Dette er for øvrig et av de temaene jeg vil drøfte med NFF i et møte vi skal ha om kort tid.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg forstår at selv om hun ikke kunne si noe helt konkret om tiltak, vil dette bli drøftet og avgjort i nær fremtid. Det kom også fram at hun vurderte situasjonen som ikke å være så dramatisk som andre har fremstilt den. Likevel har de ansatte satt opp ti punkter med forslag til forbedringer, og Norsk Fengselstjenestemannsforbund har tatt opp de uverdige forholdene i fjor, så dette er kjente ting. Nå må tre voktere passe på inntil 110 ansatte, mens det maksimale burde være 80, og det mest tilfredsstillende 60-70 for å drive en forsvarlig kriminalomsorg. Mange mener at anstalten er et synkende skip. Mener statsråden at man nå må forsøke å komme de ansatte i møte på en del av de kravene de har kommet med? Hvis ikke: Mener hun det er forsvarlig å drive Trøgstad kretsfengsel videre i sin nåværende form?

Statsråd Grete Faremo: Det er ingen grunn til å legge skjul på at 1996 er et litt spesielt år, ikke minst for Trøgstad i lys av de cellene som er midlertidig stengt ved Oslo kretsfengsel som følge av oppussingsarbeidet der. I tillegg til at disse cellene etter planen blir gjenåpnet i august i år, vil vi også senere i år kunne ta i bruk det nye Ringerike kretsfengsel, som også vil bidra til å lette situasjonen. Jeg er likevel ikke enig i beskrivelsen av Trøgstad som en anstalt som kan sammenliknes med et synkende skip. Det gjøres en rekke gode ting, og ikke minst gjøres det også et godt arbeid med sikte på å legge en strategi for framtida.

Jeg er kjent med den omtalte tipunktslisten for forbedringer og kan forsikre representanten Hedstrøm om at en del av de punktene allerede er tatt opp og gjort noe med, og at vi ytterligere vil fortsette dialogen om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen, blant annet i dette møtet med NFF om kort tid.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Det er gledelig at det nå iverksettes ting som skal bedre situasjonen. Ett av ankepunktene fra de ansatte er at det kan være alenevaktordninger som er lite tilfredsstillende når man har med narkomane å gjøre. På et verksted kan det f.eks. være én vakt på 35 innsatte, og blant disse kan det være belastede narkomane. Vil statsråden nå vurdere ordninger slik at man kan komme vekk fra alenevaktsituasjoner?

Statsråd Grete Faremo: Som jeg sa, har ressurssituasjonen i Trøgstad vært under tett oppsyn i den senere tid, og spørsmål om også å tilføre anstalten økte ressurser i form av nye stillinger er tatt opp, og det er et av de spørsmål vi nå har til vurdering. I forbindelse med budsjettet for 1996 var ikke de ønskene framme, men jeg tror det er en gjensidig forståelse av at det kan være et av de tiltak som er nødvendig med sikte på å takle situasjonen for Trøgstad både på kort og lang sikt.

Når det gjelder spørsmål om såkalte alenevakter, er dette en del av et større spørsmål, hvor vi blant annet har gått inn og gjennomgått turnuser ved ulike anstalter med sikte på å få en så god bemanning som mulig for de deler av døgnet hvor innsatte og ansatte har kontakt med hverandre.