John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Mener helseministeren det er forsvarlig bruk av knappe helseressurser, og i særlig grad innen psykiatrien, når Vest-Agder Sentralsykehus, psykiatrisk avdeling, nå tilbyr å behandle barn og ungdom for spilleavhengighet?

Statsråd Gudmund Hernes: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder Sentralsykehus er selvfølgelig pålagt de samme inntakskriteriene som alle andre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og avdelinger i landet for øvrig.

Avdelingen driver et fullt ut forsvarlig og rimelig effektivt barne- og ungdomspsykiatrisk 2. linje tjenestetilbud med både poliklinikker, familieklinikk og ungdomsklinikk. Majoriteten av de henviste pasienter får påbegynt behandling i løpet av 1-2 måneder etter at henvisningen er vurdert.

Så langt jeg har brakt på det rene, er det ikke henvist noen pasienter til poliklinikken for « spillegalskap ». Det finnes heller ikke noe særtilbud for ungdommer med disse vanskene. I de tilfellene hvor disse problemene er dukket opp, er de fremkommet som del av et større problemkompleks hos de henviste ungdommene, og behandlingstilbudet er derfor rettet mot flere problemer som gir psykiske vansker og funksjonssvikt.

Mye tyder på at denne saken er blitt overdimensjonert som følge av en pressevinkling som ikke står helt i samsvar med sakens realiteter. Jeg finner på denne bakgrunn ingen grunn til uro over den prioriteringen som gjøres av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Vest-Agder Sentralsykehus.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg er personlig ikke så helt sikker på at de opplysningene som foreligger, er korrekte. Det ble direkte sagt i media at de hadde barn og ungdom til behandling for nettopp spilleavhengighet.

Det har vært hevdet at barns og ungdoms spilleavhengighet kan sammenlignes med avhengighet av narkotika. En slik sammenligning avviser jeg på det mest bestemte, fordi avhengighet av narkotiske stoffer er fysiologisk betinget. Barns og ungdoms eventuelle spilleavhengighet bør takles av foreldrene som en del av den vanlige barneoppdragelse. Det er en fraskrivning av foreldreansvar når et slikt problem overlates til helsevesenet. Jeg vil spørre helseministeren: Er han enig i det jeg nå har sagt og kommentert?

Statsråd Gudmund Hernes: For det første er jeg enig med representanten når han foretar en distinksjon mellom avhengighet av narkotiske stoffer og en tilbøyelighet som det man populært benevner som « spillegalskap ». Det er helt klart at en fysiologisk avhengighet er noe ganske annet enn det man kanskje kan kalle en psykologisk avhengighet.

Når det gjelder ansvaret, er jeg også selvsagt enig med representanten i at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn. Jeg kom jo for ikke så lenge siden fra Utdanningsdepartementet, og også der var det et prinsipp som vi slo fast gang på gang, slik det er formulert både i lover og retningslinjer for skoleverket. Det kan allikevel være grunn til å se på dette hvis denne type tilbøyelighet er del av et større kompleks hos pasienter som ellers kommer inn til psykiatrisk behandling. Jeg må si at min sakkunnskap ikke strekker til til å vurdere i hvilken grad dette er et symptom på andre lidelser, og som da kan inngå som del av behandlingen av dette større kompleks.