Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål åt miljøstatsråden:

I samband med jordbruksoppgjeret 1995/96 slutta Stortinget, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti, seg til ein merknad om at vernereglane for rovvilt burde vurderast om dei vart praktiserte for strengt da tapet av bufe syntest for stort. Vidare at det burde vurderast å byggje opp ein meir desentralisert og samla forvaltningsmodell.

Kva har statsråden gjort for å etterkome ynskja frå Stortinget?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Sett i relasjon til intensjonene i rovviltmeldinga, er jeg enig i at tapet av bufe som skyldes rovdyr i enkelte områder, synes å være for stort. Det er nettopp på denne bakgrunn det årlig brukes store ressurser for å minimalisere skadene. En rekke forebyggende tiltak er utprøvd, og vi er nå i samarbeid med landbruksmyndighetene i ferd med å evaluere disse med hensyn til en sterkere satsing på de tiltakene som har vist seg å ha størst skadereduserende effekt.

Hva angår en mer desentralisert forvaltningsmodell, vil jeg vise til at enkelte avgjørelser allerede i dag tas på fylkesnivå. Dette gjelder f.eks. fastsetting av jaktkvoter på gaupe og iverksetting av betingete fellingstillatelser på bjørn og jerv. I tillegg er det etablert rådgivende kontaktutvalg i rovviltfylkene, med representasjon fra næringsorganisasjonene. Utvalgene har en viktig funksjon med hensyn til prioritering av forebyggende tiltak, og er dessuten trukket aktivt med i den pågående utarbeidelsen av forvaltningsplaner for kjerneområdene. Noen ytterligere desentralisering av forvaltningsmyndighet i forhold til de store rovdyra anser jeg ikke for aktuelt, sett i lys av de internasjonale og nasjonale forpliktelser vi har påtatt oss for å bevare disse artene i norsk fauna. Bjørn, jerv og ulv er som kjent totalfredet, men for bjørn og jerv kan det åpnes for lisensjakt hvis skadeomfanget tilsier det og bestandene tåler det. Lisensjakt på jerv er således iverksatt de siste årene. Gaupa er gjenstand for en forvaltning som gir anledning til å respondere på økte bestander og økt skadeomfang med økte jaktkvoter, noe årets kvotefastsettelse er et eksempel på.

Jeg vil benytte anledningen til å understreke at løsninger på problemet med rovviltskader må søkes i nært samarbeid med landbruksmyndighetene og næringen selv. At problemkomplekset er sammensatt, kan jeg illustrere med et eksempel fra hr. Berges eget hjemfylke, Oppland. I den delen av Lesja som er kjerneområde for jerv, øker sauetallet i gjennomsnitt med 7-8 % pr. år. Økningen representerer et antall sau større enn det som ble omsøkt erstattet som rovvilttap i 1995. Når samtlige midler øremerket tidlig sanking av sau returneres fylkesmannen ubrukt, er det åpenbart ikke bare vernereglene man bør foreta en gjennomgang av. Jeg vil imidlertid presisere at Miljøverndepartementet har et godt samarbeid med Landbruksdepartementet når det gjelder rovviltpolitikken; ikke minst gjelder dette arbeidet med neste stortingsmelding, der tiltak og virkemiddelbruk for å få ned rovviltskadene vil bli nærmere utredet, og som da Stortinget får diskutere og treffe de nødvendige beslutninger om.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, men eg fekk ikkje svar på om noko er gjort ut frå dei synspunkta som Stortinget gav i sine merknader.

Det er godt å høyre at miljøstatsråden tykkjer at tapet av bufe er stort. Det var ein av grunnane til at spørsmålet om rovviltforvaltinga og vurderinga av denne i samband med innstillinga til jordbruksavtala våren 1995 vart teke opp. Jordbruket føler at deira interesser får for lite gjennomslag i vurderinga av rovviltforvaltinga. Har ikkje statsråden i det heile teke omsyn til dei merknadene som stortingsfleirtalet stod bak da jordbruksoppgjeret vart behandla våren 1995 når det gjeld å take meir omsyn til bufeet i arbeidet med rovviltforvaltinga? Har merknader av så stor politisk tyngd ingen ting å seie for statsråden?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg forholder meg til de vedtak som Stortinget har gjort, og de føringer som Stortinget har lagt i forbindelse med behandlingen av rovviltmeldingen, der linjene for praktiseringen av rovviltforvaltningen ble trukket opp.

Som jeg redegjorde for i mitt første svar, er det de sentrale vernemyndighetene som fastsetter f.eks. betingede fellingstillatelser på jerv og bjørn, mens selve avgjørelsen om når fellingstillatelse skal iverksettes, er delegert til fylket.

Miljøverndepartementet har hatt møter med Bondelaget og med Norsk sau- og geitalslag for nettopp å diskutere hvem som skal ta avgjørelsen om når det skal skytes. Jeg har hevdet og kommer fortsatt til å hevde at det er de politiske forvaltningsorganer som skal treffe den beslutningen, uten at det i og for seg har vært nevnt spesielt. Jeg kan ikke overlate den beslutningsmyndigheten til en lokal komite bestående av medlemmer fra Norsk sau- og geitalslag og Bondelaget. Da tror jeg ikke det går lang tid før vi får alvorlige problemer med rovviltforvaltningen i Norge.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret. Ut frå det svaret som vart gjeve, forstår eg at merknadene som vart gjorde av Stortinget da det fatta sine vedtak, ikkje har noko å seie for statsråden.

Eg har eit tilleggsspørsmål: Statsråden viste i sitt innlegg til at arbeidet med neste stortingsmelding var i gang. Har statsråden sett noka tidsramme for når ein reknar med å få fremma meldinga for Stortinget?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Planen er at meldingen skal foreligge i høst, antakelig litt sent på høsten, men iallfall slik at Stortinget kan starte behandlingen av den i høst. Arbeidet har kommet i gang, og jeg tror det blir en grundigere og mer omfattende melding enn den forrige, noe som jeg tror er helt nødvendig for å få belyst alle sider ved disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte.