Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 7. februar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Villsvinprodusent Tore Kristoffersen må betale omsetningsavgift for villsvin selv om intet er nevnt om villsvin i omsetningsloven. I rundskriv M-58/95 fra Landbruksdepartementet er det etter viltloven ikke lovlig å drive svineproduksjon basert på villsvin her i landet.

Hvordan vil statsråden forklare at produsenten må betale omsetningsavgift for villsvin departementet mener han ikke har lov til å ha?

Statsråd Gunhild Øyangen: Av viltloven går det fram at det uten direktoratets samtykke er forbudt å innføre eller sette ut viltarter som ikke fra før forekommer i distriktet. Med utsetting menes her også oppdrett av vilt i fangenskap.

Villsvin er å betrakte som vilt og er dermed Miljøverndepartementets ansvarsområde. I og med at det ikke er fattet noe vedtak om unntak fra disse bestemmelser når det gjelder villsvin, er det i henhold til viltloven forbudt å drive oppdrett av villsvin.

Landbruksdepartementet har i forskrifter om produksjonstillegg i jordbruket presisert at all produksjon skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om jordbruksdrift. I samsvar med dette har Landbruksdepartementet ikke funnet det riktig å stimulere til en driftsform som ikke er i samsvar med viltloven. Det blir derfor ikke utbetalt produksjonstillegg for oppdrett av villsvin.

Inntil villsvinproduksjonen i Norge faktisk er avviklet har Landbruksdepartementet lagt til grunn at ordlyden « flesk » i omsetningsloven § 5 annet ledd dekker alle typer svin som finnes i Norge, både hybrider og ren rase. Omsetningslovens og omsetningsavgiftens formål er som kjent å regulere markedet for jordbruksvarer.

I tråd med dette fant departementet ikke grunnlag for å skille kjøtt av villsvin, eller krysninger med villsvin, fra kjøtt av vanlig svin - så lenge produksjonen inngår i ordinært husdyrhold.

Det ville således være en urimelig situasjon og en premiering av uønsket produksjon dersom enhver innkrysning av villsvin skulle frita produsenten fra å bidra til å dekke markedsreguleringskostnadene på lik linje med produsenter av ordinært svin.

Til slutt vil jeg nevne at Miljøverndepartementet i samarbeid med landbruksmyndighetene har påbegynt et arbeid med sikte på gjennomføring av konkrete tiltak knyttet til import og oppdrett av viltarter.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Hun sier at man ikke vil stimulere til driftsformer som ikke er i samsvar med loven. Jeg har sjekket viltloven. Der står det om lovens virkeområde at med vilt menes « alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr ». Men selv om det heter villsvin, kan det ikke kalles vilt, fordi dyrene holdes fanget og får daglig stell. Med andre ord: Dyrene er tamme, og følgelig kan de ikke omfattes av viltloven.

Dette understøttes av en avhandling fra Universitetet i Bergen som konkluderer med at viltlevende villsvin døde ut for flere tusen år siden i Norge, og siden har det ikke vært noen naturlig biotop for villsvin i dette landet. Men det kan påvises at villsvin har vært holdt fanget, og det har vært en uavbrutt produksjonslinje i mange år. Det burde i alle fall være likhet for loven. Det er nemlig tillatt å importere hybriden edelgris. Hvordan kan statsråden forsvare en slik forskjellsbehandling, og fins det hjemmel i loven for dette?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil vise til mitt første innlegg, der jeg konstaterer at villsvin er å betrakte som vilt og dermed er Miljøverndepartementets ansvarsområde. Men jeg vil legge til at Miljøverndepartementet i samarbeid med landbruksmyndighetene nå har påbegynt et arbeid der en gjennomgår hele den problemstillingen som representanten Hedstrøm her har tatt opp.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret og konstaterer at her gjør man ting som ikke er hjemlet i norsk lov. Det er jo alvorlig; vi har flere hundre villsvinprodusenter i Norge.

Kristoffersens villsvinkrysninger stammer fra de ekte villsvin som ble importert til landbruksmessen på Ekeberg i 1959. Hvorfor har man ikke foretatt seg noe tidligere i disse 37 år for å stoppe avlen, hvis man mener det er ulovlig?

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg har lyst til å si at jeg forstår bakgrunnen for at spørsmålet blir reist, og vil vise til at vi har et arbeid på gang mellom Miljøverndepartementet og landbruksmyndighetene for å skaffe fram en avklaring på det spørsmålet som ble reist.

Presidenten: Spørsmål 2 vil verta svara på seinere. Vi går vidare til spørsmål 3.

: