Arild Hiim (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

En rapport fra Justisdepartementets inspeksjonstjeneste viser at oppfølgingen av sikkerhetsrutinene i norske fengsler er for svak. Dette har blitt aktualisert gjennom rømningen fra Ullersmo landsfengsel.

Hva vil justisministeren gjøre for å rette på disse forholdene?

Statsråd Grete Faremo: La meg begynne med å si at enhver rømning fra lukket fengselsanstalt er sterkt beklagelig, så også forrige ukes rømning fra Ullersmo landsfengsel. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at sikkerheten i norske fengsler gjennomgående er for dårlig.

Det tilligger Fengselsstyret å føre kontroll og tilsyn med Fengselsvesenets anstalter. Arbeidet med å holde sikkerheten på et forsvarlig nivå pågår kontinuerlig. Fengselsstyrets inspeksjonstjeneste foretar regelmessige inspeksjoner i fengslene, der alle sider ved anstaltens sikkerhet gjennomgås, både rømningssikkerhet, sikkerhet i forhold til narkotikainnsmugling og de innsattes og ansattes sikkerhet. Inspeksjonstjenesten foretar selvsagt også inspeksjon om det unntaksvis har vært rømninger fra et fengsel. Formålet er da å kartlegge om det har vært svikt i rutinene, eller om det er svakheter ved den fysiske sikkerhet som har gjort rømningen mulig. Det utarbeides deretter interne rapporter med forslag eller pålegg til den ansvarlige direktør om forbedringer.

Som et ledd i det løpende arbeidet med å sikre forsvarlig nivå og praktisering av sikkerheten i anstaltene lager inspeksjonstjenesten en oversikt over sin virksomhet som sendes samtlige fengselsdirektører. Selv om en feil eller en svakhet kun er funnet ved én anstalt, tas den likevel med i rapporten, slik at direktørene gjøres oppmerksom på alle potensielle svakheter og dermed kan sørge for å høyne sikkerhetsnivået i sine respektive anstalter. Det er en slik samlerapport som representanten Hiim viser til i sitt spørsmål, og det er altså ikke slik at det som blir påpekt i disse oversiktene, gjelder for alle anstalter.

Selv om sikkerhetsrutiner og den fysiske sikkerhet i en anstalt er god, kan vi allikevel ikke gardere oss fullstendig mot menneskelig svikt, eller at det dukker opp svakheter som ingen tidligere har vært klar over. Rømningen fra Ullersmo landsfengsel synes så langt å skyldes svikt i rutinene. Det arbeides nå med å kartlegge de feil og svakheter som gjorde rømningen mulig. Når vi vet mer om dette, vil nødvendige forbedringer og innskjerping av rutinene bli gjort. Departementets endelige konklusjoner i den konkrete saken vil derfor måtte utstå i denne omgang.

Arild Hiim (H): Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg dessverre synes hun hadde få konkrete tiltak å legge frem for å forbedre dette. Hun hevdet at det arbeides kontinuerlig med å bedre sikkerheten i norske fengsler. Jeg må jo si at det etter min oppfatning står i kontrast til det denne rapporten har avdekket. Riktignok var antall rømninger få, men jeg synes det er en mager trøst, for 14 er også for mange. Justiskomiteen har besøkt japanske fengsler, og der var det ingen rømninger.

Kort tid etter at dette forholdet var oppe, opplevde vi en tragisk brann i et norsk fengsel, og vi opplevde også at man fant skarp ammunisjon ved et av landets fengsler. I tillegg til manglende kontroll med biler o.a., som gjør rømningene mulig, er det avdekket manglende kontroll med telefoner og manglende kontroll ved besøk. Når man ikke har kontroll med dette, er det lett å tenke seg at faren er til stede for at det skal komme både uønskede meldinger og til og med stoff - og som nevnt også ammunisjon - inn i fengslet. Er justisministeren tilfreds med en slik tilstand?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er svært opptatt av sikkerheten i norske fengsler. Det er av flere årsaker, ikke minst av hensyn til den tilliten folk flest skal kunne ha til vår kriminalomsorg.

Når representanten Hiim trekker fram at det fra japanske fengsler ikke skjer særlig mange rømninger, er det vel et spørsmål om det er et godt sammenligningsgrunnlag. Jeg vil vise til det humanistiske utgangspunkt vi har for vår fangebehandling. Vi ser at det foregår svært få rømninger med det opplegget vi har. Det er svært liten svikt i norske fengsler i dag.

Denne rapporten som representanten Hiim omtaler i sitt spørsmål, er altså en samling eksempler som gjør det mulig for den enkelte direktør gjennom erfaringsutveksling å vurdere om sikkerhetsnivået i anstalten hele tiden er slik det skal være.

Arild Hiim (H): Jeg noterer at statsråden i hvert fall ikke har lyst til å karakterisere sin følelse av hvordan tilstanden er i norske fengsler. Men jeg får en følelse av at statsråden utover denne konkrete saken på Ullersmo ikke har tenkt å treffe spesielle tiltak eller å ta spesielle initiativ i forhold til tilstanden slik den er.

Da er det dessverre også dekkende for det som jeg forstår har vært reaksjonen fra Fengselsstyret, idet ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen til Aftenposten i et intervju med ham den 29. januar 1996 sa at han ikke er urolig over de forhold som er avdekket. Lund-Isaksen sa videre:

Når inspeksjonstjenesten påpeker mangler i en anstalt, får direktøren raskt vite om dette. Jeg føler meg trygg på at kritikken følges opp på skikkelig vis.

Jeg må til sist få lov til å spørre om det virkelig er slik departementet har tenkt å forholde seg til de forhold som er avdekket, forhold som til dels gjelder samtlige lukkede anstalter i dette land.

Statsråd Grete Faremo: Jeg synes representanten Hiims vilje til å generalisere er vel stor sett i lys av at vi har få rømninger fra norske fengsler og svikten ved permisjoner og frigang er svært liten. Men det vi er opptatt av i departementet og også i ytre etat, er å følge opp konkret hver enkelt sak og også å drive en så god generell forebyggende virksomhet som mulig for å unngå svikt og rømninger fra norske fengsler. Og hvis vi ser saker som gjør det nødvendig å endre våre rutiner, endre våre rundskriv som angår sikkerheten, er det en selvsagt ting at det vil bli gjort. For øvrig vil vi gå gjennom disse forhold mer generelt i den kommende kriminalomsorgsmeldingen, som også vil gi representanten Hiim rikelig anledning til å diskutere disse spørsmål som jeg tror vi er meget opptatt av alle sammen.