Anne Helen Rui (A): « I Innst.S.nr.205 (1994-1995) bad justiskomiteen Regjeringa setja ned eit utval for å vurdere erstatning til lobotomerte på eit generelt grunnlag.

Kva har skjedd med denne saka? »

Statsråd Gudmund Hernes: Lobotomi er spesielt fordi inngrepet for mange medførte omfattende irreversible personlighetsforandringer. Antallet lobotomerte i Norge i perioden 1941-1974 var minst 2.500. Dødelighetsprosenten for samtlige opererte er ikke brakt på det rene, men mortaliteten her i landet ser ut til å ha vært høy. Lobotomi har i all hovedsak vært anvendt som tvangsbehandling.

Lobotomi har blant fagfolk blitt ansett som en forsvarlig behandlingsform i den perioden behandlingen var i bruk. Forholdene må bedømmes ut fra den rådende medisinske oppfatning i sin tid. Etter departementets vurdering foreligger det derfor ikke noe rettslig erstatningsansvar for staten i disse sakene.

Billighetserstatningsutvalget behandlet 88 søknader fra lobotomerte i 1994. Vel halvparten har fått sin billighetserstatning. Beløpene ligger mellom 75.000 kr og 150.000 kr, men i to saker er det tilstått 200.000 kr. De retningslinjer Helsetilsynet har utarbeidet for behandlingen av slike saker, har vært fulgt. De tre alternative kriterier for erstatning er: Uvanlige diagnoser eller indikasjoner, kort observasjonstid eller manglende forsøk på behandling, og ung alder.

Saken reiser en rekke vanskelige og prinsipielle erstatningsrettslige spørsmål. I løpet av høsten har det vært drøftelser mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet om flere forhold vedrørende etablering av utvalg som ønsket fra Stortinget. Det vil i løpet av første halvdel av februar bli nedsatt en gruppe som får i mandat å vurdere de spørsmål justiskomiteen har bedt om. Jeg er sikker på at resultatet av dette arbeidet skal foreligge våren 1996.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det høres bra ut at utvalget nå kommer i gang, og at de også skal gjøre jobben så raskt som statsråden sa. Men jeg synes jo det har gått lang tid fra vi i justiskomiteen bad om dette og til nå, så jeg lurer på: Har statsråden noen forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er vel to hovedforklaringer på det. Den ene er at i de tilfeller hvor en sak i Stortinget behandles i en annen komite enn den som vedkommende departement har mest med å gjøre, kan det oppstå noen forstyrrelser i kommunikasjonen. Det har nok kanskje også bidratt til en viss forsinkelse her. Det andre er at det allerede har vært en del interne drøftinger mellom Sosial- og helsedepartementet og Justisdepartementet om denne saken. Så vidt jeg kan se av disse drøftelsene, dreier det seg her om veldig kompliserte problemer, både juridisk og erstatningsrettslig, men nå har vi altså tatt kraftig tak i saken, og jeg regner med at i løpet av våren skal det hele være brakt i orden gjennom et nært samarbeid mellom Justisdepartementet og Helsedepartementet.