Arild Lund (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge Næringslivets Ukeavis nr. 1 for 1996 har enkelte arbeidskontor vært meget tilbakeholdne med å godkjenne inntak av vikarer når ansatte i bedrifter fikk permisjon for etterutdanning. Arbeidsdirektoratet fastslår at det er nok midler, og ønsker at flere private bedrifter benytter ordningen.

Vil statsråden, hvis reglene er stivbente og uklare, sørge for klarhet og en mer smidig ordning?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidsmarkedstiltaket Vikarplass for arbeidsledige har som hovedformål å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis som vikarer i inntil 10 måneder. Den erfaringen og kontakten de ledige får som vikarer, vil kunne bidra til å øke deres muligheter til å skaffe seg ordinært arbeid. Samtidig kan ansatte få permisjon til å ta utdanning som bidrar til å heve kompetansenivået på arbeidsplassen. Vikarplass for arbeidsledige kan benyttes både i offentlige og private virksomheter. I 1995 var det gjennomsnittlig om lag 3.350 personer på dette tiltaket. Sammenlignet med 1994 er dette en mindre nedgang. Denne nedgangen må imidlertid ses i forbindelse med reduksjonen i det generelle tiltaksnivået som følge av en bedring på arbeidsmarkedet.

Målgruppen for vikarplass er arbeidsledige med relevant kompetanse og/eller erfaringsbakgrunn. Det er de lokale arbeidskontor som har ansvaret for uttak av deltakere til tiltaket. Ved uttak til vikarplass vil målgruppen for ordningen, situasjonen i det lokale arbeidsmarkedet og tilgangen på midler måtte tillegges vekt. På den annen side har bedriftene rett til å akseptere eller avslå de kandidater som arbeidskontoret presenterer. Innenfor den samlede rammen av ressurser til arbeidsmarkedstiltak disponerer arbeidsmarkedsetaten fullmakter som gjør at de kan tilpasse sammensetningen av arbeidsmarkedstiltakene til den lokale situasjonen på arbeidsmarkedet.

Etter min vurdering er regelverket for Vikarplass for arbeidsledige tilstrekkelig fleksibelt for å kunne oppnå målet for ordningen. Dette innebærer selvfølgelig ikke at alle søknader om vikarplass kan imøtekommes. Ved en evaluering av tiltaket kom det fram at nesten alle arbeidsgivere som hadde benyttet tiltaket, var godt fornøyd med dette. Jeg ser derfor ikke behov for å foreta noen endringer i regelverket for dette tiltaket nå.

Arild Lund (H): Jeg takker for svaret, og er enig med statsråden i at dette er en god ordning. I en tid med høy arbeidsledighet eller i alle fall vesentlig arbeidsledighet er dette med på å høyne kompetansen for de arbeidsledige, og er et fornuftig innslag fra samfunnets side,

Det fremstår i media som om denne ordningen praktiseres litt tilfeldig og i noen grad noe byråkratisk. Jeg har bare lyst til å spørre statsråden litt omkring det som står i den artikkelen jeg nevnte i spørsmålet, at man har avslått søknader med henvisning til at det mangler midler. Kjenner statsråden til at søknader er avslått med den begrunnelsen at det mangler penger til formålet?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg deler fullt ut den vurdering og oppfatning som representanten Arild Lund gav uttrykk for, at dette har vist seg å være et svært vellykket arbeidsmarkedstiltak, og de evalueringer som er foretatt, underbygger den vurderingen.

Det hender at det blir gitt avslag på søknader som følge at en ikke har tilstrekkelige midler. Men det skyldes i så fall at det lokale arbeidskontor da har prioritert andre tiltak, og satt dem foran dette tiltaket. Vi kan nok heller ikke i framtiden utelukke at dette tiltaket må konkurrere med andre former for arbeidsmarkedstiltak, som det også kan være et stort behov for. Men ellers er det Regjeringens og min intensjon at vi skal gå videre med dette tiltaket, og at det skal være et betydelig innslag i den samlede arbeidsmarkedspolitikken.

Arild Lund (H): Jeg må stadig henvise til denne artikkelen som er bakgrunnen for spørsmålet. Der står det at en av søknadene om vikar fra dette tiltaket ble avslått med begrunnelsen mangel på midler, mens Arbeidsdirektoratet samtidig sa at det var nok midler, og oppfordret bedrifter til å bruke ordningen, og den skulle være så fleksibel at man kunne gå over grenser for å få det til. Og det er derfor jeg stusser litt når den ene delen av systemet oppfordrer til mer bruk, mens den andre avslår med begrunnelsen mangel på midler.

Statsråd Gunnar Berge: Rent umiddelbart kan det kanskje virke litt rart. Men sjøl om en har veldig stor grad av fleksibilitet i bruken av midler, med muligheter for å overføre også over distrikter, kan en nok allikevel komme i den situasjon at rammene totalt sett er så trange at en ikke har mulighet for slik omdisponering.

Jeg kan bare bekrefte at jeg er enig i Arbeidsdirektoratets vurdering, at er det ledige midler i systemet, dvs. i et annet distrikt, og forholdene ellers ligger til rette for det, og man har tilstrekkelig ramme, bør man ikke avslå søknader med den begrunnelse at man ikke har penger. Dette skal vi se nærmere på.

Presidenten: Da skal vi ta opp spørsmål 18.