Siri Myrvoll (V): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Vern av kystens kulturminner er lansert som et særlig satsingsområde for kulturminnevernet i 1996.

Hvilken plass gis kystbyene i denne satsingen, og hvilke tiltak vil spesielt kunne bidra til å styrke bygningsvernet i kystbyene?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Endringer i næringsstruktur, fraflytting og nedleggelser har sammen med klimatiske forhold ført til at en rekke anlegg av stor kulturhistorisk, bygningsmessig og landskapsmessig betydning står i fare for å bli borte. Dette er noe av bakgrunnen for at vern av kystens kulturminner er definert som et eget satsingsområde i 1996.

Satsingen på vern av kystens kulturminner dreier seg først og fremst om å bevare sporene etter folk som gjennom tidene har hatt sitt liv og virke langs kysten og i tilknytning til våre vassdrag.

Det langsiktige målet er å sikre et bredt og variert utvalg av kulturminner og kulturmiljøer langs kysten gjennom bruk av kulturminneloven, tilskuddsmidler og gjennom informasjons- og opplysningsvirksomhet.

Vernearbeidet er allerede startet opp. Jeg kan nevne verneplan for kystkultur, verneplan for fyrstasjoner, handlingsplan for fartøyvern og verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Mange av disse kulturminnene er knyttet til kystbyene, som således vil få sin plass innenfor kulturminnesatsingen.

Når det gjelder bygningsvern generelt, vil jeg understreke at departementet og Riksantikvaren løpende vurderer både eksisterende og nye virkemidler for på best mulig måte å ta vare på bygningsarven vår.

Siri Myrvoll (V): Jeg takker for svaret.

Miljøvernministeren har uttalt at man ønsker å sikre et bredt og variert utvalg av kulturminner og miljøer, og han har tidligere også sagt at man gjerne vil se på sammenhenger her. De havnetekniske kulturminnene, som f.eks. reperbaner og havnelagre eller sjøboder, er spesielle for havnebyene og er en funksjon av kystkulturen. Vil miljøvernministeren ta initiativ til at den bebudede handlingsplanen for kystkultur også tar opp spørsmål omkring vern av kystbyenes havnetekniske kulturminner?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg mener det er selvsagt innenfor rammen av hele kystkulturvernet å ta med ting som knytter seg til de havnetekniske spørsmål og hvordan dette har utviklet seg opp gjennom historien, så det ligger godt innenfor rammen av denne satsingen. Miljøvernmyndighetene og kulturmyndighetene har jo planer om å gjøre 1997 til noe vi kan kalle kulturminnevernets år, og vi får håpe at det da også kan bli en ekstraordinær satsing rent budsjettmessig, slik at det blir rom for noe større tak på dette området enn det vi har gjort, for her er det et betydelig behov for en ekstra innsats, og ikke minst gjelder dette kystkulturen.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Siri Myrvoll (V): Det var gledelig å høre, for de veldig spesielle havnetekniske kulturminnene som vi har i kystbyene, er i dag for en stor del truet av forfall, nettopp fordi økonomiske strukturendringer har gjort bygningene overflødige. Og vedlikehold av disse fredede bygningene skaper store økonomiske problemer for eierne. Så jeg vil gjerne spørre miljøvernministeren om man som et ledd i satsingen på kystens kulturminner de neste årene, vil se videre på muligheten for å etablere forutsigbare økonomiske støtteordninger for eierne i forbindelse med det årlige vedlikeholdet av disse verdifulle kulturminnene.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, det er en forholdsvis omfattende problematikk som blir tatt opp, som dette spørsmål for så vidt ikke er så godt egnet til å gå dypt inn i. Men det er jo to sider ved dette vernet. Den ene er det påtrengende behov for direkte investeringskostnader som er til stede mange steder, og det andre er å sikre driften - det løpende vedlikehold, den løpende drift. Og mange har store forventninger til at staten skal overta ansvaret for alt dette, og det kan vi nok ikke gjøre.

Det er mange veldig flinke og nyttige entusiaster rundt omkring som greier å skaffe midler til å istandsette verdifulle kulturminner, men som de ønsker at staten skal overta det videre ansvaret for. Og det kan vi ikke gjøre uten videre. Derfor må Riksantikvaren foreta et skjønnsomt utvalg av hva som på de forskjellige områder er viktig ut fra en nasjonal betraktning å bevare, og da sikre både investeringssiden og den langsiktige driftssiden, slik at investeringene ikke blir bortkastet. Men vi må greie begge deler på en måte.