Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 31. januar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 26

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg vil få lov til å stille ministeren følgende spørsmål:

Kunstskolen i Kabelvåg står i fare for å bli nedlagt som en følge av Reform 94. Dette vil være svært uheldig for kunstutdanningen i Nord-Norge. Skolen har vært en viktig stimulans for å få ungdommer fra Nord-Norge til å ta videreutdanning ved kunsthøgskoler og kunstakademier.

Hva kan statsråden gjøre for å hindre nedleggelse av skolen?

Statsråd Reidar Sandal: Tilbodet ved Kunstskolen i Kabelvåg var tidlegare ein del av vidaregåande opplæring med mellombels godkjende fagplanar. Denne utdanninga var i realiteten eit tilbod for vaksne. Då Reform 94 blei innført, søkte Nordland fylkeskommune om å få vidareføre den kunstfaglege utdanninga i Kabelvåg. Tilbodsstrukturen for Reform 94 rommar ikkje denne utdanningsvarianten. Departementet avslo derfor søknaden og viste til andre relevante utdanningstilbod under tilbodsstrukturen i Reform 94.

Seinare har Nordland fylkesting vedteke å opprette ei toårig grunnutdanning innanfor biletkunst, kunsthandverk og film. Dette skal vere ei postgymnasial utdanning som gir ei brei innføring i dei ulike fagområda. Skulen er no under etablering med eigen rektor. Ansvaret for skulen er lagt til kulturavdelinga i fylkeskommunen. Tilbodet er meint å vere ei førebuing for opptak til høgare utdanning innanfor biletkunst, kunsthandverk og film. Høgskular for kunsthandverk og film tek inn elevar med studiekompetanse frå vidaregåande skule etter ei opptaksprøve, medan kunstakademia tek inn studentar berre på grunnlag av opptaksprøver. Kunstakademia ser det som ønskjeleg at søkjarane har bakgrunn frå ein kunstskule, men det er ikkje noko krav.

Det tilbodet det her er snakk om, vil ikkje ha nokon formell status, korkje innanfor vidaregåande opplæring eller i høgskuleutdanninga. Det er heller ikkje ein parallell til slike tilbod.

Elevtalet vil såleis ikkje kunne reknast med i omfanget på minimum 375 % innanfor vidaregåande opplæring. Det vil heller ikkje kunne gi formell kompetanse. Men det er ikkje noko i vegen for at fylkeskommunen kan drive skulen vidare utan læreplanar godkjende av departementet. Dette er det opp til fylkeskommunen sjølv å avgjere.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Inntil Kunstskolen i Kabelvåg ble etablert, var det veldig få ungdommer fra Nord-Norge som kom inn på høgskoler for kunst- og håndverk og kunstakademier. Men etter at Kunstskolen ble startet i 1983, har nordnorske elever fått en mye større mulighet til å ta en kunstutdanning. Av de 257 elevene som er utdannet i Kabelvåg, er det 91 som er kommet videre på kunstskoler og kunstakademi. Så det vil være svært uheldig hvis man som en følge av Reform 94 skulle miste denne utdanningen i Nord-Norge.

Statsråden sier i svaret at elever kan komme inn på akademier og høyskolene uten å ha gått på kunstskoler, og at disse skolene ikke gir noen formell kompetanse. Men problemet er at elever som er ferdig på videregående skole, er 19-20 år, mens gjennomsnittsalderen for å komme inn på akademiene er 24 år. Kunstskolene gir dessuten en viktig faglig kompetanse for å komme inn på kunstakademier. Derfor er det behov for et postgymnasialt tilbud på dette nivået. Fylkeskommunen har heller ikke økonomi til å drive skolen videre, og har derfor søkt om at den får tilskudd som en privat forskole på lik linje med de åtte skolene som finnes sør i landet.

Ser statsråden en mulighet for å sikre driften, at skolen får tilskudd for å drive etter privatskoleloven?

Statsråd Reidar Sandal: Det er riktig som representanten Roaldsen òg peikte på, at Reform 94 set sperrer for å godkjenne den skulen som det her er snakk om. Eg vil understreke at det finst ei erstatning som er oppretta etter vedtak i Nordland fylkesting, og eg vil òg få lov å understreke at dersom fylkeskommunen sjølv vel å drive vidare, har ein høve til det, men utan at det ligg føre godkjende læreplanar.

Når det gjeld det siste spørsmålet som representanten Roaldsen tok opp, om korleis kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil stille seg til søknad om å etablere privatskule og om statleg tilskot til den, har eg følgjande kommentarar:

Det er ikkje kjent for meg at slik søknad ligg føre. Det er derfor ikkje grunnlag for noko signal i saka.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg var litt overrasket over å høre at han ikke hadde fått noen søknad om privat tilskudd for å drive denne skolen, for ifølge mine opplysninger skal det være søkt. Nå har ikke jeg datoen for når søknaden ble sendt, men jeg hørte at skolen forventet å få svar på denne søknaden i løpet av mars.

Statsråd Reidar Sandal: Eg har ikkje noko å føye til den prinsipielle tilnærminga eg hadde til spørsmålet, men eg vil stadfeste at det ikkje er kjent for meg, som eg sa, at det ligg føre ein slik søknad.

: