Karin Lian (A): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Barnehageutbyggingen har i de siste årene vært stor. Allikevel hevder statsråd Grete Berget at målet om at alle som ønsker barnehageplass innen år 2000 skal få det, kan bli vanskelig å nå.

Hvordan begrunner statsråden dette?

Statsråd Grete Berget: De viktigste virkemidlene for å få etablert barnehageplasser har vært statlige støtteordninger i form av drifts- og stimuleringstilskudd, men også muligheter til lån gjennom Husbanken.

Det statlige driftstilskuddet har hatt en profil som har stimulert til etablering og drift av mange barnehageplasser til barn over 3 år. I løpet av to til tre år regner jeg med at de aller fleste kommuner vil ha nådd målet om barnehageplass til de familier som har behov for en barnehageplass til denne aldersgruppen. Virkemidlene har derfor så langt virket etter hensikten.

Dersom vi tar utgangspunkt i småbarnsforeldrenes yrkesaktivitet som et mål på behovet for barnehageplasser, ser jeg likevel at vi står overfor en meget stor utfordring. Vi må etablere mange nye plasser for barn under 3 år. I denne sammenheng er det bekymringsfullt at kommunene de siste årene har satset for lite på å etablere slike plasser. Bare om lag 32 % av 1- og 2-åringene har barnehageplass, mens dekningen for 3-6-åringene til sammenligning er på 73 %. Barnehagedekningen varierer mye mellom kommunene. De siste årene har det vært kraftig vekst i den private delen av barnehagesektoren.

Det er behov for sterk innsats for å få flere barnehageplasser til 1- og 2-åringene, herunder tilpasset tilbud til familier som benytter seg av fleksibelt uttak av foreldrepermisjonen, tidskontoen.

Småbarnsplasser er langt mer kostnadskrevende enn plasser til de eldste førskolebarna. For å se på hvordan vi kan klare å etablere flere barnehageplasser til denne aldersgruppen uten at kostnadene eksploderer og med samme kvalitet som i dag, er vi nå i gang med utviklingsprogrammet for barnehagesektoren. I programmet vil det bli fokusert på hvordan sektoren best kan fylle opp de ledige barnehageplassene etter 6-åringene med yngre barn.

Det er bare få år igjen til målet om full barnehagedekning skal være nådd. Vi tar dermed fatt på sluttspurten i barnehageutbyggingen, der vi også må stille spørsmål om denne epoken krever andre virkemidler for å nå målet, enn dem vi hittil har benyttet. Er det f.eks. slik at en eventuell økning i statstilskuddet alene er nok til at vi får dekket behovet for småbarnsplasser?

Balansen mellom lovpålagte oppgaver for kommunene og fortsatt stimulering bare gjennom økonomiske tilskudd må drøftes. Vi bør ta denne debatten nå for å være forberedt til sluttspurten. I denne sammenhengen vil en mulig vei være å sette ned et offentlig utvalg som får i oppgave å vurdere ulike virkemidler - for å nå målet om barnehageplass til alle de barn som ønsker det.

Karin Lian (A): Jeg takker statsråden for et positivt og målrettet svar. Det er etter min mening svært viktig at vi får et utvalg som kan vurdere helheten. Vi er inne i en avgjørende sluttfase, og det blir en stor utfordring. Med flere tilbud om plasser etter hvert, både i private og kommunale barnehager, ville det være en bedre utnyttelse av offentlige midler om kommunene kunne se det totale antall plasser - uansett eierskap - i sammenheng med behovet. Eierskapet må ikke hindre barn i å få en ledig plass i nærmiljøet.

Jeg må spørre statsråden om det offentlige utvalget også skal vurdere kommunal utbyggingsplikt. Vi har 50 kommuner som allerede er inne i et utviklingsprosjekt, og disse vil også sikkert finne gode løsninger. Tønsberg kommune er med i et slikt prosjekt. Men denne kommunen har redusert sitt tilskudd fra 57 % av driften i 1988 til 21 % i 1994. Foreldrebetalingen og den statlige andel har derfor økt betraktelig.

Statsråd Grete Berget: Det vil være naturlig å se spesielt på de private barnehagene når vi vurderer et slikt utvalg som skal se på helheten i barnehageutviklingen de nærmeste årene. Det er også naturlig å gå inn og se på eierskapet når det gjelder private barnehager.

Når det gjelder kommunal utbyggingsplikt, har Stortinget tidligere sagt nei til det, og sagt at man heller ville prioritere de øremerkede tilskudd, som jo har vært en del av drivkraften i barnehageutbyggingen. Men jeg vil gjerne at et utvalg skal ha muligheten til å vurdere kommunal utbyggingsplikt som eventuelt virkemiddel nå i sluttspurten av barnehageutbyggingen.