Carl I Hagen (Frp): Jeg beklager at det er nødvendig å stille dette spørsmål til justisministeren:

Lederne i enkelte muslimske menigheter har offentlig gitt utrykk for støtte til det iranske presteskapets dødsdom overfor forfatteren Salman Rushdie og de personer som har deltatt i oversettelsen, utgivelsen og salget av hans bok « Sataniske vers ».

Hvilke konsekvenser mener justisministeren dette kan eller bør få for menighetenes posisjon og rolle i det norske samfunn?

Statsråd Grete Faremo: Rushdie-saken har opprørt mange i Norge, ikke minst på grunn av attentatet mot forleggeren av « Sataniske vers » i Norge, William Nygaard. Jeg tar naturligvis også sterk avstand fra det iranske presteskapets dødsdom over forfatteren Salman Rushdie, og at lederne i enkelte muslimske menigheter offentlig har gitt uttrykk for støtte til dette.

Det er et vilkår både for registrering og tilskudd at trossamfunnet ikke med sin lære eller sitt arbeid kommer i strid med rett og moral. Menigheter som bryter norsk lov eller som på annen måte handler i strid med alminnelig moral, vil således kunne fratas retten til offentlig tilskudd. Islamske menigheter i Norge er som andre trossamfunn utenfor Den norske kirke, underlagt lov om trudomssamfunn av 13. juni 1969 nr. 25. Justisdepartementet har ansvar for denne loven og er overordnet klageorgan når det gjelder registrering av og tilskudd til de ulike trossamfunnene.

Det er fylkesmannen som behandler saker om registrering og tilskudd i første instans. Etter kontakt med fylkesmannen i Oslo og Akershus har vi fått opplyst at fylkesmannen vil be Jamaat-E Ahl-E Sunnat-menigheten om en redegjørelse på bakgrunn av uttalelser i media om støtte til dødsdommen over forfatteren Salman Rushdie. Når redegjørelsen foreligger, vil fylkesmannen foreta en vurdering av eventuelle tiltak overfor menigheten. Det er ikke naturlig at Justisdepartementet vurderer eventuell inngripen i saken før fylkesmannen har ferdigbehandlet saken. Jeg kan derfor ikke gå nærmere inn på denne konkrete saken i denne omgang.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for et greit svar og har først følgende tilleggsspørsmål: Vil justisministeren sørge for at saken vil komme på Justisdepartementets bord dersom fylkesmannen i Oslo ikke går inn for å frata disse menighetene retten til støtte? Jeg sier ikke derved at hun skal si at hun vil frata dem støtte. Jeg forstår at man må se på saken på en grundig måte, men at den i hvert fall vil bli behandlet av departementet også og ikke bare av fylkesmannskontoret.

Det andre gjelder mitt hovedspørsmål om menighetenes posisjon. På mange områder samarbeider norske myndigheter på formelle og uformelle måter med disse menighetene, f.eks. i integreringsspørsmål vedrørende innvandrere. Da er mitt spørsmål: Har Regjeringen gjort seg noen tanker om hvilket forhold man vil ha til de menighetene som ledes av personer som offentlig gir støtte til dødsdommen? Bør det ikke få noen konsekvenser for den alminnelige holdning som Regjeringen har til disse menighetene?

Statsråd Grete Faremo: Jeg vil avstå fra å spekulere i den hypotetiske problemstillingen som representanten Hagen bad meg svare med utgangspunkt i, men viser til det hovedsvaret jeg gav. Det er helt klart at vi må kunne stille - og også stiller - de krav som er satt i loven om trudomssamfunn, som betingelse for registrering og tilskudd til bl.a. menigheter med utgangspunkt i islam og til andre menigheter.

Jeg reagerer på den generalisering som representanten Hagen nå søkte å gjøre ut av spørsmålet. Det er selvsagt i disse saker som i enhver annen sak nødvendig å vurdere hvorvidt det er behov for konkrete tiltak overfor konkrete personer eller organisasjoner som har fremstått med uttalelser som gjør det nødvendig å vurdere om disse er forenlig med norsk lov.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for et litt skuffende svar, for jeg har ikke foretatt noen generalisering i det hele tatt. Jeg har stilt spørsmål om to meget betydelige muslimske menigheter. Statsråden er vel kjent med at imamen i en muslimsk menighet har meget stor betydning og påvirkningskraft overfor medlemmene. Jeg spør om hun kunne få seg til å si at ja, det er bekymringsfullt i mange saker at imamene aktivt offentlig støtter denne dødsdommen som er avsagt over norske borgere. Jeg skjønner ikke at justisministeren ikke vil foreta noen vurdering av hvilken posisjon menigheter får som ledes av dem som aktivt støtter dødsdommen, når hun selv henviste til at det er mye som tyder på at den er forsøkt effektuert på norsk jord mot en norsk borger.

Det er mye kontakt og samarbeid med disse menighetene. Er det slik å forstå at Regjeringen utelukkende vil forholde seg til det strafferettslige eller det støtterettslige, og at det at de uttaler seg til støtte for dødsdommen ikke skal få noen virkning på det mer vedvarende samarbeidsklima med disse menighetene?

Statsråd Grete Faremo: Som jeg nevnte, ser både jeg og de øvrige i Regjeringen meget alvorlig på Rushdie-saken. Som sagt er det etter det vi har fått opplyst fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, allerede tatt initiativ til å følge opp den konkrete uttalelsen. Man ønsker en redegjørelse fra den konkrete menigheten.

Det å utlegge denne saken slik at man på generelt grunnlag skulle ha grunn til å være skeptisk til et samarbeid med andre menigheter, vil jeg faktisk advare en smule mot. Jeg mener det er riktig å slå ned på de aktuelle konkrete forhold som det kan stilles spørsmål ved om er forenlig med norsk lov, og likevel være opptatt av et samarbeid med alle de organisasjoner som kan lette bl.a. integreringen av fremmedkulturelle personer i Norge.

Carl I Hagen (Frp): (fra salen): Kan jeg få rette en åpenbar misforståelse?

Presidenten: Hvis det er en åpenbar misforståelse, skal presidenten gi anledning til det.

Carl I Hagen (Frp): Det må være en åpenbar misforståelse når justisministeren nå snakker om andre menigheter og andre organisasjoner. Mitt spørsmål dreide seg utelukkende om de to menigheter som jeg nevnte. Det er angående de to jeg har bedt om svar, ikke noen andre menigheter. Jeg kan bare beklage at jeg ikke har fått svar på det spørsmålet.