Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Næringslivet har behov for ledere i mellomsjiktet med praktisk bakgrunn kombinert med teoretisk utdanning. Slik utdanning gis bare ved de tekniske fagskolene.

Ser statsråden problemer for dette skoleslagets framtid når det i dag skal innpasses innenfor fylkeskommunenes dekningsgrad på 375 %?

Statsråd Reidar Sandal: Stortinget har slått fast at teknisk fagskule er eit tilbod som skal halde fram under Reform 94, og departementet har fastlagt rammene for teknisk fagskule.

Vi har i dag teknisk fagskule med 17 ulike linjer. Dei fleste er toårige. Fordi vi legg om fagstrukturen innafor vidaregåande opplæring, er det nødvendig å vurdere strukturen i teknisk fagskule i forhold til tilbodet innafor vidaregåande opplæring. Departementet vil derfor om kort tid gå ut med spørsmål til partane i arbeidslivet og fylkeskommunane om kva fagtilbod vi bør ha innafor teknisk fagskule i åra som kjem.

Eg er einig i at det er viktig med ei utdanning for mellomleiarstillingar i næringslivet der ein får med seg både ei teoretisk og ei praktisk utdanning. Eg vil likevel peike på at det finst fleire vegar fram til ein kompetanse som kombinerer teoretiske og praktiske kunnskapar enn teknisk fagskule åleine. Elevar som har valt yrkesfaglege studieretningar i vidaregåande skule, kan ta eit tredje år med allmenne fag og få studiekompetanse. Like eins kan dei som har teke fag- eller sveinebrev, byggje på denne utdanninga slik at dei får studiekompetanse. Mange bruker òg meisterbrevordninga for å kvalifisere seg som leiar.

Teknisk fagskule skal dekkjast innafor fylkeskommunane si tilbodsplikt på 375 %. På denne måten kan teknisk fagskule bli ein del av det fylkeskommunale opplæringstilbodet til ungdom og vaksne. Ut frå lovgivinga i dag har ikkje departementet verkemiddel til å påleggje fylkeskommunane å opprette tilbod innafor teknisk fagskule. Frå departementet si side følgjer vi likevel kontinuerleg med i kva omfang fylkeskommunane gir tilbod om teknisk fagskule.

I den noverande lova om vidaregåande opplæring er ikkje plassering, status og styring for teknisk fagskule avklara. Departementet tek sikte på å få ei avklaring her i samband med framlegg til ny opplæringslovgiving, som etter planen skal til Stortinget hausten 1996.

Talet på studentar i teknisk fagskule var i skuleåret 1993-94 5.807, i 1994-95 5.204 studentar og i inneverande skuleår 3.910 studentar. Årsaka til at studenttalet har gått ned, er etter opplysningar som er henta inn frå fylkeskommunane, m.a. lågare søkjartal til dei tekniske fagskulane.

Opptakskravet til teknisk fagskule under Reform 94 vil bli fagbrev og normalt eitt år med praksis. Moglege søkjarar med slik bakgrunn har i dag lett for å få arbeid, og mange prioriterer dette. Søkinga til teknisk fagskule vil derfor til kvar tid variere med etterspørselen på arbeidsmarknaden.

Frå departementet si side har arbeidet med å avklare forholda rundt teknisk fagskule høgste prioritet.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige og positive svaret.

Jeg vil ta fatt i det som statsråden sa på slutten, at det har vært en lavere søkning til disse skolene den siste tiden. Litt av mitt poeng var å få fram at innenfor rammen på 75 %, som skal dekke mange behov utover 3-årsgruppene, vil det bli trangt om plassen, det vil bli konkurranse. Vi vet at fagtilbudet er svært forskjellig ved de tekniske fagskolene rundt omkring i landet. Det er en av grunnene til at jeg også stiller spørsmålet om det fra departementets side er vilje til å gå inn og se på finansieringsordningen for disse skolene, om en eventuelt kunne få en ordning med gjesteelevoppgjør eller andre ordninger. Jeg regner med at statsråden er enig med meg i at når vi nå innfører disse reformene, blir det veldig viktig ikke å kaste vrak på det beste i det gamle. Nettopp de tekniske fagskolene har så mye kvalitet i seg - slik det også ble beskrevet av statsråden - at jeg fortsatt håper på et positivt svar.

Statsråd Reidar Sandal: Det er riktig som representanten Tingelstad òg peika på, at søkjartalet til teknisk fagskule har vist ein fallande tendens, særleg er dette markant for inneverande skuleår.

Representanten Tingelstad spør så om departementet er villig til å sjå på dei finansieringsordningane som gjeld for fylkeskommunane i samband med den vidaregåande opplæringa. I svaret mitt gav eg uttrykk for at vi no vil ta opp spørsmålet om kva struktur teknisk fagskule skal ha i framtida, både med partane i arbeidslivet og med fylkeskommunane. Først når vi får kartlagt behovet og får synspunkta fram, synest eg tida er inne til å konkludere når det gjeld desse spørsmåla - ikkje på førehand.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker også for dette svaret.

Jeg vil til slutt bare henlede oppmerksomheten på det særmerket som er ved teknisk fagskole ved at disse skolene nærmest er teoriskoler for yrkesfagene. Det er det svært viktig å ha for øye. I tillegg har disse skolene opparbeidet seg en kompetanse og en pedagogikk som tar utgangspunkt i de praktiske fag og erfaringer, og fører det videre. Det er svært verdifullt for næringslivet. Jeg vil nevne et eksempel fra mitt hjemfylke: Raufoss A/S har et tett samarbeid med teknisk fagskole i Gjøvik. Det at en i den videre planlegging tar vare på nettopp disse samarbeidsoppleggene mellom skole og næringsliv, vil være av stor betydning. Jeg håper statsråden også tar med disse merknadene i sine vurderinger når den videre drift av tekniske fagskoler skal planlegges.