Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Utgangspunktet for den nye yrkesskadeerstatningsloven var ønsket om en bedre erstatning, raskere og mer rettferdig oppgjør. Rapporter utarbeidet ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim bekrefter at mye gjenstår. Svært mange av oppgjørene skjer fremdeles etter mange år, noe som kan skyldes manglende kunnskap om loven. Staten gjennom folketrygden taper i mellomtiden mye penger på at loven ikke fungerer etter hensikten.

Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i dette?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Flere tiltak er i gang for å sikre at arbeidstakere får de særfordeler ved yrkesskade de har krav på fra folketrygden og etter den nye yrkesskadeforsikringsloven som ble innført i 1990.

Den nevnte rapporten fra Regionsykehuset i Trondheim - med meldte yrkessykdommer i 1991 og 1992 - er neppe representativ for situasjonen i dag.

Mye er oppnådd for arbeidstakere gjennom den nye yrkesskadeforsikringen. Det gis bedre erstatning og raskere oppgjør enn etter tidligere erstatningsrett, hvor ofte rettssaker var nødvendig.

Stort sett er også oppgjørene raskere i forsikring enn i trygdeetaten. I vanskelige saker - særlig yrkessykdomssaker - er det likevel vanlig at forsikringsselskapene avventer trygdeetatens avgjørelse før det foretas endelig oppgjør. Midlertidige a konto-oppgjør er vanlig i slike saker. Saksbehandlingstiden er svært varierende, men forholdsvis lang, gjennomsnittlig tre år. Behandling og rehabilitering skal utprøves, og det tar tid før tilfellet er ferdig medisinsk utredet. Før mesteparten av en skadeårgang er oppgjort, må vi regne med at det tar åtte til ti år.

Vi antar at det er en betydelig underrapportering, spesielt når det gjelder yrkessykdommer. Både arbeidsgivere og leger må i større grad følge opp sin meldeplikt.

I 1996 har vi satt i gang en undersøkelse i Kreftregisteret om personer med yrkesrelatert kreft for å se nærmere på legenes melderutiner, og om de kreftrammede har fått de ytelser fra folketrygden og forsikring de har krav på.

En styringsgruppe for evaluering av yrkesskadeforsikringen og refusjonsordningen for trygdens utgifter ser også på muligheter for bedre informasjon om ordningen. Gruppen er bredt sammensatt bl.a. med representanter fra partene i arbeidslivet, Norges Forsikringsforbund, Arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket.

Rikstrygdeverket og Norges Forsikringsforbund samarbeider om felles skademeldingsskjema, slik at meldinger til trygdeetat kan videreformidles til forsikring. Taushetsbelagte opplysninger er et hinder som man må finne en løsning på.

De fleste forsikringsselskap har brosjyrer og annet informasjonsmateriale som forsikringstakeren, dvs. arbeidsgiveren, blir bedt om å dele ut til sine arbeidstakere. Men fortsatt er det en del arbeidsgivere som ikke har tegnet forsikring, og som dermed heller ikke informerer sine arbeidstakere. Fra i år skal derfor Rikstrygdeverket ved sin årlige kontroll av Arbeidsgiverregisteret også innhente opplysning om hvorvidt den enkelte arbeidsgiver har tegnet forsikring.

Jeg vil ellers nevne at det er gitt ut en brosjyre om ordningen, som er tilgjengelig på landets trygdekontorer og offentlige informasjonskontorer ellers. Arbeidslivets organisasjoner har også en viktig informasjonsoppgave. Jeg er kjent med at LO gir utstrakt informasjon om forsikringen.

Det er altså mange som samarbeider om informasjon og raskere skademeldinger, og situasjonen er langt bedre i dag enn for to-tre år siden. Forsikringsbransjen får nå et økende antall meldinger om yrkessykdommer.

Etter min oppfatning er det viktigst at sykdom og skader blir meldt så raskt som mulig til trygdekontor og forsikring, slik at arbeidstakerne sikres de ytelser de har krav på. Det forhold at folketrygden først får refundert sine utgifter når erstatning i tilfelle er utbetalt, er ikke det aller viktigste i denne sammenheng. Selv om det tar lengre tid enn vi hadde regnet med, ser vi dessuten at trygderefusjonen nå øker i takt med økte meldinger om yrkesskader.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Mangel på krav, lang behandlingstid og avslag på erstatningskrav har ført til økonomisk tap for den skadelidte. Det fører også til tap for det offentlige, fordi refusjon til Rikstrygdeverket fra forsikringsselskapene er basert på utbetalte erstatninger.

Resultatet fra undersøkelsen foretatt av Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim gir grunn til ettertanke. Konklusjonene der er at man må øke informasjonen om loven.

Situasjonen er bedre i dag enn for to-tre år siden, sier statsråden, og det er selvfølgelig riktig. En ny ordning trenger også litt innkjøringstid for å fungere skikkelig.

Jeg er glad for at statsråden i sitt svar sier at en rekke ting er på gang. Det er nedsatt et samarbeidsutvalg, og det jobbes aktivt med saken. Likevel håper jeg at statsråden, med de signaler som er gitt i Kommunal Rapport, følger dette nøye opp og ser om vi nå får en utvikling som er i tråd med intensjonene for ordningen.