Inge Myrvoll (SV): Jeg vil på vegne av representanten Hageler ta opp følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

I boka « Lønnspolitikk i offentlig sektor » slås det fast at det eneste synlige resultat av lederlønnssystemet i staten er at de har fått høyere lønn uten å prestere mer. Lederlønnssystemet i staten har verken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling til privat sektor.

Vil statsråden på bakgrunn av disse opplysningene avvikle lederlønnssystemet i staten, eller ønsker statsråden å videreføre et system som ikke virker?

Statsråd Nils Olav Totland: I disse dager presenteres resultatene av et prosjekt om lønnspolitiske reformer i staten i boken « Lønnspolitikk i offentlig sektor ». Blant flere tema er også lederlønnssystemet i staten drøftet.

Representanten sier at i boken « slås det fast » at systemet « har verken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling til privat sektor ».

I motsetning til hva representanten hevder nevnes det imidlertid i boken, som ett moment av flere, at siden lederlønnssystemet ble innført har det ikke vært rekrutterings- og avgangsproblemer i lederstillingene. Situasjonen utover i 1990-årene har slik sett vært annerledes enn på 1980-tallet. Nå kan det være andre grunner til dette enn selve lederlønnssystemet. For eksempel kan den endrede arbeidsmarkedssituasjonen og en helt annerledes holdning i mange kretser, bl.a. bygd på solidaritetsalternativet, også ha ført til dette etter innføringen av systemet. Det kan altså være flere momenter i en slik vurdering.

Når representanten videre i sitt spørsmål sier at « det eneste synlige resultat av lederlønnssystemet i staten er at de har fått høyere lønn uten å prestere mer », må jeg i den sammenheng innrømme at jeg så langt ikke har klart å finne hvor i boken det slås fast at det eneste resultat er høyere lønn uten at det er prestert mer. Tvert imot kan vi f.eks. lese at et synlig resultat er at over 2/3 av lederne mener at systemet har medvirket til bedre lederskap.

På denne bakgrunn vil jeg vokte meg vel for å trekke for raske og skråsikre konklusjoner.

I det hele tatt gir boken « Lønnspolitikk i offentlig sektor » et atskillig mer inngående og nyansert bilde av en rekke sider ved lederlønnssystemet i staten, noe som òg er bekreftet på et større seminar som Administrasjonsdepartementet sammen med LOS-senteret arrangerte i forbindelse med lanseringen av denne boken.

Et annet viktig moment å ta med seg i vurderingen, er at omtalen av lederlønnssystemet er basert på materiale som ble innsamlet i løpet av prosjektets første et og et halvt år. Dette innebærer at vurderingen av lederlønnssystemet bygger på materiale i innføringsfasen, og fanger slik sett ikke opp erfaringer som er gjort i de siste to og et halvt år.

Mine to svar på representantens spørsmål er følgende:

Nei, statsråden vil ikke med utgangspunkt i denne undersøkelsen alene avvikle lederlønnssystemet.

Og til spørsmålet om å videreføre systemet:

Statsråden vil - i tråd med hva Stortinget tidligere er blitt meddelt - på bakgrunn av en totalvurdering legge fram en evaluering av lederlønnssystemet i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Inge Myrvoll (SV): Lønnssystemet for topplederne skulle stimulere til økte prestasjoner, hindre lekkasje av dyktige ledere til privat sektor og friste lederemner til å søke jobb i staten.

Jeg er personlig sterkt i tvil om høgere lønn som motivasjon gir oss de beste lederne. Erfaringene fra privat sektor er ikke udelt positive, snarere tvert imot. Så langt som jeg har kommet inn i det studiet som ligger til grunn for boka « Lønnspolitikk i offentlig sektor » - jeg er jo kastet inn i dette litt brått - tyder det på at frislippet av topplønningene ikke har hatt den forventede effekt. Færre forlater ikke toppjobbene i staten, og flere søker ikke på toppjobbene i staten. Det at ledere ut fra egen oppfatning mener at de gjør en bedre jobb når de får høgere lønn, spørs det hvor tungt en skal vektlegge. Det jeg har kommet til, er at vi bruker mer penger på å betale sjefene. Vi skaper større ulikheter i samfunnet, og det er alt.

Da Stortinget tidligere avviste SVs forslag om å avvikle systemet, var argumentet at vi må se hvorledes det fungerer. Boka forteller litt om det. Hvorfor da vente helt til høsten med å se på systemet?

Statsråd Nils Olav Totland: Som representanten Myrvoll var inne på, er det ikke så lenge siden Stortinget hadde anledning til en forholdsvis bred drøfting av spørsmålet om avvikling av det nye lederlønnssystemet i staten. Det skjedde vel den 1. desember 1995.

Representanten Hageler, som i utgangspunktet stilte dette spørsmålet, foreslo allerede på det tidspunkt følgende på vegne av SV:

Stortinget ber Regjeringen gradvis avvikle det nye lederlønnssystemet i staten.

Dette forslaget ble avvist av Stortinget så klart som med 88 mot 9 stemmer. Det jeg sa i den debatten, var at prosjektet skulle avsluttes i 1996, og at jeg ville komme tilbake til grunnlaget for systemet og gi en rapport i forbindelse med neste statsbudsjett. Jeg synes det er rimelig at departementet bør kunne få såpass tid til en gjennomgang av et system som har virket i fire år, og at man ikke hopper direkte ut med noen mer eller mindre velformulerte sitater fra et bokverk.

Inge Myrvoll (SV): Statsråden har sjølsagt rett i at det er kort tid siden spørsmålet ble behandlet i Stortinget. Men etter den tid er det kommet ei bok, basert på studier av lønnssystemene i staten, og jeg syns at det er et vektig bidrag til debatten.

Jeg ville forutsette at det ikke er med noe lett hjerte at en garva sosialdemokrat og en veteran fra fagbevegelsen bidrar til et lønnssystem hvor samfunnstoppene grafser til seg. Og hvis da det systemet ikke fungerer i forhold til målsettingene, vil jo det være en sterk motivasjon for at man tar en sjølransakelse og tar de nødvendige steg for å avvikle et slikt system. For dersom det er slik, som mye tyder på, at systemet ikke fungerer, fins det egentlig to veger å gå: enten å avvikle det, eller å utvikle det, dvs. ytterligere øke lønningene slik at man kan overgå konkurrentene i privat sektor og konkurrere på de premissene. Jeg regner med at det ikke er en veg som statsråden ønsker å gå.

Derfor er min oppfordring: Kan ikke statsråden ta en tenkepause og eventuelt komme tilbake til dette i sin redegjørelse for Stortinget, som han skal ha den 27. februar?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg vil ikke godta den påstand at systemet ikke fungerer. Jeg føler meg sikker på at vi trenger en bredere og lengre gjennomgang enn det som ligger i spørrerens tilleggsspørsmål.

Men hvis vi så skal se på holdninger til systemet, enten man nå vil ta på seg stemplet sosialdemokrat eller sosialist, vil jeg understreke det jeg sa i mitt første innlegg, nemlig følgende: Det har skjedd veldig mye på 1990-tallet som har ført til at vi har videreført en mer - det jeg vil kalle - sosialdemokratisk lønnspolitikk i de kretser som det også dreier seg om her. Jeg ser derfor ikke dette som noe stort problem i forhold til den videre utviklingen, knyttet til nettopp de holdninger som er forankret i Sysselsettingsutvalget, og det som er knyttet til solidaritetsalternativet og de lønnspolitiske forutsetninger som ligger der.