Peter Angelsen (Sp): Jeg har følgende spørsmål til handelsministeren:

En kanadisk professor i internasjonal rett har etter oppdrag fra Høge Nord Alliansen vurdert det amerikanske importforbudet for selskinn og slår fast at importforbudet som ble innført i 1972, er i strid med bestemmelsene i WTO-avtalen.

Vil statsråden med bakgrunn i dette ta opp saken med myndighetene i USA for å få importforbudet fjernet og eventuelt ta saken opp i fellesskap med andre land som er berørt?

Statsråd Grete Knudsen: Representanten Peter Angelsen har tatt opp en svært vanskelig problemstilling. Utenriksdepartementet har kun mottatt rapportens konklusjoner. Jeg forstår at rapporten dreier seg om hvorvidt det amerikanske forbudet mot import av selskinnskåper fra Grønland er GATT-legalt.

Som representanten Angelsen sier, konkluderer rapporten med at importforbudet for selskinnskåper med hjemmel i den gjeldende amerikanske lov fra 1972 som forbyr import av sjøpattedyr og produkter fremstilt av sjøpattedyr, er i strid med bestemmelsene i WTO-avtalen. Konklusjonen baseres på forutsetningen om at GATT-avtalens unntaksbestemmelser for miljø- og moralhensyn ikke gir rom for at USA benytter seg av handelstiltak som middel til å tvinge andre land til å endre sin politikk. Regjeringen er enig i at GATTs generelle unntaksklausul ikke gir rom for ensidige handelstiltak av denne typen.

Det er ingen ressurs- eller miljøvernhensyn som tilsier at det ikke skal drives selfangst og ledsagende salg av selskinn. Den norske selfangsten drives da også i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Kanadiske selfangere og myndigheter står overfor de samme problemer som de norske. Canada har offisielt gitt uttrykk for at denne amerikanske loven betraktes som et ikke-tariffert handelshinder, og at de har saken til vurdering. Bekymring over reaksjoner fra amerikanske dyreverninteresser og sakens politisk følsomme karakter har imidlertid foranlediget en viss forsiktighet. Norge vil holde nær kontakt med Canada i saken.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme norsk syn gjennom informasjon og argumentasjon om bærekraftig utnyttelse av ressurser i havet. Vi har også gående en konstruktiv dialog med USA om forvaltningen av sjøpattedyr. Det er en sterk amerikansk opinion som er imot selfangst, og vi vet av erfaring at der den offentlige opinion er sterkt imot et produkt, er også markedet begrenset. Det kan derfor være mer interessant å rette blikket mot andre markeder.

Regjeringen finner det ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å ta saken opp i WTO. Jeg vil imidlertid understreke at dersom våre kanadiske venner tar opp saken i WTO eller kontakter oss om en felles strategi, vil vi naturligvis også delta.

Odd Roger Enoksen hadde her overtatt presidentplassen.

Peter Angelsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Rapporten omhandler generelt sjøpattedyrprodukter, og den er nå oversendt til Utenriksdepartementet offisielt, har jeg fått meddelt fra Høge Nord Alliansen. Saken har etter at rapporten ble presentert i København, vakt stor oppmerksomhet i danske medier, og ifølge avisoppslag har representanter for inuitorganisasjonen ICC og den grønlandske fangst- og fiskeriorganisasjonen fremmet krav overfor den danske utenriksministeren om at det blir reist krav overfor USA om at importforbudet blir fjernet. Og som statsråden nevnte, er det også i Canadas interesse å få fjernet importforbudet. Norge står således ikke alene i denne saken, og rapporten gir etter mitt syn et godt grunnlag for å ta den opp direkte med USA og også med andre land som har et liknende importforbud.

Jeg har selvfølgelig forståelse for sakens følsomme karakter, men det bør ikke være slik at utspill fra private organisasjoner og opposisjonsgrupper skal være retningsgivende for hvorledes slike saker skal behandles. Har man inngått internasjonale avtaler, bør de følges opp, og slike avtaler er jo ment å skulle danne internasjonal rett på dette området. Så jeg vil be statsråden vurdere hvorvidt Norge bør følge opp direkte overfor USA i samarbeid med andre land.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er helt enig med representanten Angelsen i at det er vi som har rett og andre som har urett, men når andre ikke ser det slik, nytter det lite bare å hamre og hamre, og når den folkelige opinionen bl.a. i USA er så sterkt imot selfangst og det faktisk heller ikke er noe særlig marked for oss, har vi lite å gå på.

Jeg må også nevne at jeg føler et særskilt ansvar for - jeg holdt på å si - å porsjonere ut de kampene man ønsker å ta. Jeg er helt sikker på at Angelsen er klar over hvilken annen meget tung sak vi har hatt gående med USA siden 1991, når det gjelder fersk laks. Og jeg syns for min del, når jeg også ser de mulighetene og det markedet som rår der allerede nå, at det er riktig at vi fører den kampen til ende først, og så får vi komme tilbake igjen til dette importforbudet når og om det viser seg at det er en langt sterkere holdning i mange andre land vis-à-vis selfangsten.

Peter Angelsen (Sp): Siden statsråden valgte å nevne - skal vi si - problemene med lakseeksporten til USA og den tollen som er ilagt der, kan det jo også være et spørsmål om den er i tråd med WTO-avtalen. Mitt utgangspunkt er at har man inngått internasjonale avtaler som skal danne internasjonal rett på handelsområder, bør man søke å følge opp intensjonen i avtalene, og man bør ikke vegre seg for å ta opp slike spørsmål med myndighetene i USA. Har USA undertegnet slike avtaler, har de også å forholde seg til avtalene. Så får det bli et annet spørsmål hva slags krig man må føre med opinionen.

Statsråd Grete Knudsen: Ikke minst Norge har erkjent hvor viktig det er med et internasjonalt regelverk, og det er jo nettopp derfor vi har gått i bresjen for GATT helt fra starten av. Og derfor er jeg glad for at vi også har fått Senterpartiets støtte for Verdens Handelsorganisasjon, som nå er blitt etablert.

Når det gjelder laksesaken, har vi tatt den opp også i GATT/WTO-sammenheng. Vi har altså drevet på systematisk i mange år uten å nå fram. Men der har vi virkelig et sterkt behov for å nå fram i en dialog som nå synes å være mer konstruktiv enn den har vært på lenge. Selfangsten er vi kjent med er en svært følsom sak, og også der må nok tiden tas til hjelp.

Presidenten: Spørsmål 18 er allerede besvart.