Stortinget - Møte onsdag den 24. januar 1996
Spørsmål 13
Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:
Har Regjeringen planer om å knytte den norske krona til EUs valutaenhet ECU?
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Fra 1986 førte Norge en politikk med fast kronekurs. Høsten 1990 ble krona knyttet til valutaenheten ecu. Fastkurspolitikken i denne perioden må sies å ha vært vellykket. Den bidro til at pris- og kostnadsveksten ble redusert og etter hvert klart lavere enn den hos våre handelspartnere. Rentene gikk ned, og forskjellen overfor europeiske renter ble betydelig mindre. Dette var viktige forutsetninger for at balansen i norsk økonomi kunne gjenopprettes, og for at vi er kommet inn i en utvikling med økonomisk oppgang og økt sysselsetting.
Begivenheter utenfor norsk kontroll gjorde at det høsten 1992 ble nødvendig å gi opp den faste kronekursen, og vi har siden hatt en ordning som vi kaller en styrt flyt av krona.
Forskriften om kronas kursordning ble fastsatt den 6. mai 1994. Den fastslår at Norges Banks operative retningslinje er å holde en stabil valutakurs overfor europeiske valutaer. Det er imidlertid ikke fastsatt særskilte svingningsmarginer for krona, og det er ikke aktuelt å bruke så sterke virkemidler, i form av valutaintervensjoner og kortsiktige renteendringer, for å holde stabil kronekurs som under et fastkursregime.
Opprettholdelse av en stabil valutakurs bidrar til forventninger om lav inflasjon. Det har i sin tur betydning for fastsettelsen av priser og lønninger. Samtidig er det ikke mulig å holde en stabil valutakurs uten lav inflasjon, slik at det her er en sammenheng som går begge veier. En lav pris- og kostnadsutvikling og en stabil valutakurs bidrar til at næringslivet og husholdningene får stabile betingelser.
Vi ser det som lite aktuelt å gå tilbake til et fastkurssystem av den typen vi hadde før valutakrisen høsten 1992. Så langt har vi hatt gode erfaringer med den gjeldende retningslinjen for valutakurspolitikken. Vi har bl.a. unngått å bli utsatt for spekulative valutaangrep.
Gjennomføringen av en økonomisk og monetær union i EU, slik det er planer om fra 1999, forutsetter opprettelse av en felles valuta - euro - innenfor EU. Når det skjer noe av denne karakter på vårt viktigste marked, er det viktig å klargjøre om det er behov for endringer i Norge som kan bidra til en stabil økonomisk utvikling. Et viktig spørsmål blir bl.a. hvordan kursstabilitet for krona skal videreføres i en slik situasjon. Det er ikke nå mulig å ta stilling til hvilke endringer som peker seg ut, og hvilke muligheter som vil foreligge. Spørsmålet vil bli vurdert ut fra hva som best tjener norske interesser.
Et nærmere samarbeid med de penge- og valutapolitiske organene i EU vil i tilfelle ikke bare være av interesse for Norge, men også nyttig for landene i EU. Hensikten vil for begge parter være å sikre stabilitet i penge- og valutaforholdene mellom Norge og EU-landene.
Maastricht-traktaten åpner ikke for at land utenfor EU kan være medlemmer eller assosierte medlemmer av den monetære unionen. Norsk medlemskap i den monetære unionen er derfor ikke aktuelt.
Eilef A Meland: Jeg takker for svaret.
Den aktuelle bakgrunn for spørsmålet var statsministerens uttalelser på møtet mellom de sosialdemokratiske statslederne i Norden. Formuleringene som ble benyttet, ble senere gjengitt i Verdens Gang. Vi har merket oss at statsministeren i eget brev til avisen har beriktiget disse uttalelsene, og derfor var det viktig å få en avklaring. Jeg takker for finansministerens avklaring og legger særlig vekt på at han nå viser at det er lite aktuelt å gå tilbake til et fastkurssystem av den typen vi hadde før valutakrisen høsten 1992.
Imidlertid er det i svaret vurderinger som jeg må ha oppfølgingsspørsmål på. Ser finansministeren noen behov for å foreta en ny vurdering av norsk valutapolitikk hvis EU gjennomfører Den økonomiske og monetære union? Står ikke norsk valutakurspolitikk fast uansett ØMU?
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Ut fra det oppslaget som var i vedkommende avis - ingressen som det heter på fagspråket - som gav helt misvisende og feilaktig inntrykk av hva statsministeren hadde sagt, forstår jeg at det kunne reises spørsmål på bakgrunn av selve oppslaget. Men det har da statsministeren, som representanten Meland var inne på, sagt sitt om i et innlegg til ulike aviser i går.
Det som er viktig i denne sammenhengen, er at vi alle er tjent med at vi klarer å oppnå stabilitet. Valutakursstabilitet har vært en retningslinje for norsk valutapolitikk i alle år etter krigen. Den var knyttet opp mot gull eller indirekte mot dollar i en lang periode. Så hadde vi en kurv, vi hadde ecu, og nå har vi en styrt flyt. Dersom EU gjennomfører Den økonomiske og monetære union etter planen, oppstår det en situasjon som Norge er nødt til å forholde seg til. Men det som hele tiden vil være siktemålet for Norge og for norsk valutapolitikk, er å oppnå stabilitet. Hvilket utslag dette vil gi seg, er det altfor tidlig å si noe om nå. Men som sagt: Vi har gode erfaringer med det valutakursregimet vi nå har, og et spørsmål blir hvordan vi under andre forhold skal oppnå tilsvarende stabilitet.
Eilef A Meland (SV): Jeg takker for finansministerens avklaring.
Det gjenstår imidlertid et spørsmål knyttet til den siste delen i svaret. Hvilken situasjon vil oppstå hvis EU klarer å gjennomføre sine planer om å innføre en eurovaluta fra 1999? Da er det naturlig å spørre finansministeren, på bakgrunn av siste del av svaret, om Regjeringen ønsker assosierte tilknytningsformer til ØMU, selv om man i dag sier at et slikt assosiert medlemskap ikke er mulig. Ønsker Regjeringen å arbeide for at det skal bli mulig?
Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg tror det er to forhold som er viktig i denne sammenhengen. Det ene er det forholdet at Norge er gjensidig knyttet opp mot det europeiske markedet, ikke minst ved at store deler av norsk eksport går til det europeiske marked. Det er i Norges egen interesse å ha stabile forhold i valutakursområdet mellom Norge og EU-landene og de landene som etter hvert vil være med i en økonomisk og monetær union. Som jeg sa i stad, er det verken mulig eller aktuell politikk å ha et assosiert forhold til ØMU, for der er det begrensninger i og med at Norge ikke er medlem av EU. Det som vi kommer til å jobbe for, er stabilitet, men det er for tidlig å si noe om hvilken form dette vil ta.
Presidenten: Neste spørsmål som vil bli besvart, er spørsmål 5.