Unn Aarrestad (Sp): Eg tillet meg å stilla følgjande spørsmål til statsråden:

Ifølgje NRK-dagsnytt vil fleire fylke kjøpe inn lærebøker og leiga dei ut til elevane i vidaregåande skular. Lærebokforfattarar og -forlag motset seg dette.

Vil statsråden ta initiativ til ei lovendring for at dette kan gjerast og elevane på denne måten kan spara fleire tusen kroner årleg?

Statsråd Åse Kleveland: I samråd med kirke-, utdannings- og forskningsministeren besvarer jeg spørsmålet fordi det berører åndsverkslovgivningen, som ligger under mitt ansvarsområde. Spørsmålet om utleie av lærebøker har aktualisert seg ikke minst ved at AUF har engasjert seg sterkt for å finne eventuelle løsninger. Jeg vil her redegjøre for den rettslige situasjonen som gjør seg gjeldende på dette området.

Lærebøker er åndsverk, og de er følgelig undergitt åndsverklovens regler. Innenfor norsk lovgivning, som i de fleste andre land, er midlertidig overlatelse av bruksrett mot betaling definert som utleie - i motsetning til utlån, som det ikke betales for.

Ved endring av åndsverkloven i juni 1995 ble det, som følge av EU-regler og EØS-avtalen, fastsatt som generell regel at utleie av åndsverk ikke kan skje uten opphavsmannens samtykke. Tidligere gjaldt dette ikke for bøker.

Bakgrunnen for endringen er at utleievirksomhet lett vil komme i strid med opphavsmannens interesser i å kunne utnytte sitt verk som et økonomisk gode. At opphavsmannen har et rettslig grunnlag for å kunne utnytte sitt verk ved utleie, er med på å skape et økonomisk grunnlag og et incitament for videre skapende arbeid. Dette gjelder også for dem som får overdratt rettighetene. Det er viktig å understreke at nettopp dette punktet inngikk også i den nordiske revisjonen av åndsverklovgivningen. På dette punktet er følgelig rettstilstanden helt lik i alle de nordiske land.

De samme holdninger gjør seg gjeldende innen EU-området. I henhold til våre forpliktelser etter EØS-avtalen må Norge forholde seg til det EU-direktiv som gir opphavsmannen enerett til utleie så vel som utlån. Imidlertid er det åpnet for unntak ved offentlig utlån når opphavsmannen i stedet gis en vederlagsrett. Åndsverkloven er derfor ikke til hinder for utlån. Direktivet gir imidlertid ikke adgang til unntak for utleie.

En slik utleieordning som representanten Aarrestad viser til, vil berøre rettighetshavernes økonomiske interesser ved at det vil bli solgt færre bøker. Det er derfor ikke urimelig at rettighetshavernes samtykke må innhentes før en slik ordning iverksettes. Jeg vil samtidig understreke at på andre områder har dette blitt løst ved avtaler som gir opphavsmannen en ekstra kompensasjon for slik utleie. Det er ingen ting som forhindrer at en avtaleløsning kan finnes innenfor den gjeldende lovgivning.

Unn Aarrestad (Sp): Eg får takka for svaret.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at eg som tidlegare mangeårig fylkesskulestyremedlem og attpåtil mor til fire som gjekk i vidaregåande skule, har sett dei høge kostnadene på skulebøker som mange elevar har. I tillegg kjem no Reform 94, som har ført til ei total utskifting av lærebøker og gjort bokinnkjøp ekstra dyrt for fleire kull elevar. Dei fylka som har planlagt å innføra ei utleigeordning for lærebøker for å spara elevane for store utgifter, får nå beskjed om at dette kan vera straffbart.

Eg forstår at lærebokforfattarane og andre skal ha si forteneste på lærebøker. Samtidig verkar det unødig stivbeint med eit lovverk som hindrar ein i å inngå avtalar om utleige. Det må gå an her òg å tenkja praktisk for å få til fleksible løysingar.

I spørsmålet mitt lurte eg på om statsråden ville medverka til ei lovendring? Eg følte eg ikkje fekk svar på det. Og når trur statsråden at ei eventuell lovendring kan tre i kraft?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg beklager om jeg ikke var klar nok, men vi kan ikke i Norge, slik situasjonen er nå, foreta en lovendring for å tillate en slik ordning, rett og slett fordi det ville være i strid med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det ble sagt her av representanten Aarrestad at det nå var hinder for å inngå en avtale. Det er ingen ting i loven som forhindrer at det inngås en avtale mellom fylkeskommunene og rettighetshaverne. Det har man da også gjort på andre områder, bl.a. har en av våre bokhandlerkjeder inngått en avtale med noen av forleggerne og rettighetshaverne i forhold til utleie av bøker gjennom bokhandlerne.

Spørsmålet blir: Skal vi respektere at det her er to parter som skal gis mulighet til å forhandle om dette, eller skal man nok en gang behandle den immaterielle eiendomsretten på en annen måte en den materielle eiendomsretten ved at vi med loven i hånd skal gå inn og frata dem som eier rettighetene, muligheter for å gå inn i åpne forhandlinger om dette?

Unn Aarrestad (Sp): Eg er klar over at det vart gjort ei endring i forhold til EØS-avtalen, og at det har vorte sagt frå andre òg at det neppe var aktuelt med ei lovendring på dette feltet akkurat nå.

Men det er òg verd å merkje seg at då odelstingsproposisjonen om saka og innstillinga til den vart drøfta, vart det ikkje sagt noko spesielt som hadde med lærebøker å gjera. Derfor tykkjer eg det hadde vore grunn til å sjå òg på det. Eg er klar over at det var eit direktiv og ikkje ei forordning ein hadde med å gjera her, og med eit direktiv er det opp til Noreg å kunna velja - til ein viss grad - korleis ein vil gjera det.

Eg lurer på om dette vil seia at EØS-avtalen har gjort det vanskelegare å få til avtalar med lærebokforfattarar om utleigeordningar som sparar elevane for tusenvis av kroner årleg. Eg vil gjerne ha statsråden sitt syn på dette.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg har først lyst til å si at vi på opphavsrettslovgivningens område har vært veldig opptatt av å ha de nordiske lovverkene harmonisert i så stor grad som mulig. Det er en prosess som har pågått i svært mange år. At man også skulle innskjerpe loven på dette punkt har det vært enighet om mellom de nordiske land, og det har vært en del av drøftingene i lang tid - lenge før EØS- og EU-problematikken ble aktuell.

I forhold til EØS-avtalen er det helt klart at med den regel som gjelder nå, vil rettighetshaverne stå sterkere i en forhandlingssituasjon enn de gjorde tidligere. Jeg tror ikke man skal undervurdere verdien av at man også har folk som skriver lærebøker, for det kan bli en veldig kortsiktig seier hvis man her skulle gå inn på noen måte og forsøke å overstyre i en forhandlingssituasjon, slik at færre lærebøker ville bli utgitt i fremtiden.