Ola T Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I Trondheim er en kommunepolitiker nektet permisjon av sin arbeidsgiver for å være heltids kommunalråd i en tidsavgrenset periode.

Vil statsråden ta initiativ for å bedre mulighetene for personer tilknyttet private virksomheter til å påta seg politiske verv?

Statsråd Gunnar Berge: I kommuneloven § 40 nr. 1 gis arbeidstakere krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig for å oppfylle møteplikt i kommunale folkevalgte organer. Vi har dessuten en tilsvarende bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 33 C som gjelder offentlige organer generelt.

Ingen av lovbestemmelsene gir imidlertid en arbeidstaker rett til permisjon over lengre tid for å fungere som heltidspolitiker. Rett til slik permisjon kan påberopes med hjemmel i det avtaleverk som gjelder organiserte arbeidstakere. For privat ansatte reguleres retten til permisjon av hovedavtalen mellom LO og NHO. Etter denne avtalen har en arbeidstaker krav på tjenestefri når det kan skje uten at viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende.

Departementet foretok i 1994 en begrenset undersøkelse for å få svar på hvilken erfaring de politiske partiene, Kommunenes Sentralforbund, LO og NHO hadde med det å få permisjon for å bekle offentlige verv. Svarene gav ikke grunnlag for å konkludere med at det er et omfattende problem at folk ikke får permisjon for å ivareta slike verv. Det synes på det nåværende tidspunkt derfor ikke å være behov for å lovfeste en rett til permisjon for arbeidstakere for å kunne fungere som heltidspolitikere.

Dersom departementet i framtiden skulle få indikasjoner på at det allikevel er vanskelig for arbeidstakere å få permisjon for å bli heltidspolitikere, vil det kunne bli aktuelt å foreta en mer omfattende kartlegging av problemstillingen med henblikk på eventuelt å lovfeste en slik rett, dersom det skulle vise seg å være et behov for det.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og utredningen. Så vidt jeg forstår, ser han det ikke som aktuelt å lovfeste rett til fri for å gå inn i heltidsverv fordi det ikke er noe problem, men han har for så vidt åpnet en dør på gløtt.

Eksemplet jeg viser til i mitt spørsmål, gjelder Svein Otto Nilsen i Trondheim, som er tiltrådt som formannskapsmedlem og dermed kommunalråd i Trondheim. Han er i tillegg også sitt partis gruppeleder. Han nektes altså permisjon av sin arbeidsgiver, og vi skjønner at dette skaper en uholdbar situasjon for utøvelsen av hans verv som folkevalgt i Trondheim - og det skaper et problem for demokratiet. Vi ser at av og til oppstår dette problemet, og jeg vil igjen spørre statsråden om han kan tenke seg å se nærmere på om det er mulig å fremme et forslag til lovendring, eller i hvert fall se på om det er mulig å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for problemene på dette området.

Statsråd Gunnar Berge: Slik som jeg vurderer situasjonen, har en i dag tilfredsstillende ordninger for kommunalt og statlig ansatte, i hvert fall ifølge mine opplysninger. Det som da gjenstår, er de som har en privat arbeidsgiver. Der har man en bestemmelse i hovedavtalen mellom LO og NHO om tjenestefri for ivaretakelse av offentlige verv. Arbeidstakeren skal gis tjenestefri når det kan skje uten at viktige bedriftsmessige hensyn blir skadelidende.

Det er et lite forbehold i denne bestemmelsen. Men i det store og hele og i de aller fleste tilfeller tror jeg arbeidsgiver viser imøtekommenhet. Det finnes enkelteksempler på det motsatte - det var også et slikt eksempel som lå bak den undersøkelsen vi foretok i 1994 fra Nordland fylke. Jeg vil følge utviklingen nøye, for jeg ser det som et demokratisk problem hvis dette skulle utvikle seg til å få et visst omfang.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Dette spørsmålet har også en annen side som jeg vet statsråden har vært opptatt av tidligere. Det gjelder generelt rekrutteringen til politiske verv. Det hevdes at folkevalgte organer er skjevt sammensatt, med en overvekt av offentlig tilsatte. Årsakene til at personer fra det private næringsliv kanskje vegrer seg mot å gå inn i politisk arbeid kan være mange, som lav kompensasjon, brudd i karriereopplegg, at det skaper problemer for drift osv. Det er klart at denne skjeve rekrutteringen til politiske verv på lang sikt i hvert fall kan skape problemer for demokratiet og utøvelsen av det.

Mitt siste spørsmål blir: Hvilke andre virkemidler kan statsråden tenke seg for å sikre en mer balansert rekruttering til politiske verv?

Statsråd Gunnar Berge: Det var et mer generelt spørsmål som her ble reist.

I lys av fjorårets kommunevalg har Kommunal- og arbeidsdepartementet sammen med KS satt disse spørsmålene på dagsordenen. Vi arrangerte en stor konferanse om spørsmålet den 1. desember i fjor. Der kom det fram en rekke synspunkter, tanker og ideer. Jeg lanserte sjøl ideen om å oppnevne også et eget utvalg for å gå igjennom vilkårene for lokaldemokratiet, selvfølgelig inkludert lokalpolitikere, i sin fulle bredde. Vi jobber videre med konkret oppfølging av dette. Jeg vil også sørge for at Stortinget i tur og orden blir orientert om dette arbeidet.