Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. januar 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Ifølge oppslag i Fosna-Folket 2. januar 1996 oppleves urealistisk korte tidsfrister som et økende problem innenfor byggebransjen. Ikke minst er offentlige byggherrer kjent for å kreve kort byggetid.

Hvordan kan sentrale myndigheter bidra til at offentlige byggherrer velger en framdrift som sikrer best mulig økonomi og kvalitet i den enkelte byggesak og for byggevirksomheten som helhet?

Statsråd Gunnar Berge: Tidsfrister i bygg- og anleggskontrakter for det offentlige er gjenstand for kontraktsforhandlinger og som sådanne ikke lovregulert. Det er derfor i hovedsak opp til de enkelte kontraktsparter å forhandle fram realistiske tidsfrister.

I Reglement for offentlige anskaffelser § 10 vises til Norsk Standard 3430 - Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider - der det i § 16 framgår at tidsfrister for gjennomføring fastsettes etter avtale. I arbeidet med utarbeidelse og revisjon av standardkontraktene er bransjene bredt representert, og bransjene har derfor utstrakt påvirkningsmulighet når det gjelder utforming av standardvilkår. Standardiseringsarbeidet på dette området ledes av Norges Byggstandardiseringsråd.

Jeg mener at med de regler og retningslinjer som gjelder, har en gode muligheter til å innrette seg fornuftig, og jeg tror ikke det er hensiktsmessig at en har generelle lovbestemmelser utover det som ligger i dette med standardkontraktene på dette området.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for statsrådens svar, som jeg tyder dit hen at han ikke legger stor vekt på det som mange oppfatter som store problemer for byggebransjen. Vi har en stor offentlig sektor, som i mange områder står for mer enn halvparten av byggingen. Offentlige byggherrer kan bidra til å jevne ut aktiviteter, utnytte ressursene bedre og få bedre og billigere bygg hvis de innretter seg litt annerledes i de enkelte prosjekter og totalt. For å få til en annen holdning til de offentlige byggherrenes samfunnsansvar når de bestemmer framdriftsplaner, kunne statsråden stå fram med et budskap om en slik nødvendig holdningsendring. Rent konkret tror jeg vi kunne ha oppnådd noe hvis entreprenørene ved anbudsinnbydelser hadde blitt invitert til å gi en alternativ pris basert på en framdrift som passer den enkelte entreprenør, og derved få fram en prisgevinst ved å unngå jobbing i ferier, under ugunstige forhold og med et uheldig tidspress. Jeg vil spørre om statsråden vil vurdere å ta et initiativ for å få fram en slik alternativ pris ved anbudsinnbydelser og derved bidra bl.a. til at rekruttering til byggebransjen sikres også i framtiden.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg må si at jeg for min del legger til grunn, selv om det selvfølgelig er sterk konkurranse etter hvert også i dette markedet, at man ikke avtaler tidsfrister som er uforsvarlige, og som skaper ekstraordinære problemer. Det har vært fokusert på norgeshistoriens største byggeprosjekt i denne sammenheng, nemlig Gardermoen-utbyggingen. Jeg var sammen med spørreren på besøk der i går, og det inntrykket jeg satt igjen med, var at man der nok har stramme tidsfrister, men ikke uforsvarlig stramme. Det synes jeg var hovedbudskapet man fikk derfra.

For å nevne et annet eksempel på hvor vanskelig dette kan være i praksis, er det i disse dager diskusjon om en eventuell oppgraving av Oslo sentrum igjen i forbindelse med utvidelse av Nationaltheatret stasjon for NSB, og det er et folkekrav, slik jeg har registrert det, at hvis det arbeidet er nødvendig å gjennomføre, må det skje veldig raskt - ekstremt raskt. Det bare viser hvor vanskelig det er å ha generelle bestemmelser om dette. Det må vurderes i hvert enkelt konkrete tilfelle.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for tilleggssvaret. Jeg vil fastholde at det er store problemer på dette området og oppleves slik av dem som er involvert, med intens travelhet i enkelte perioder og lediggang i mellomtiden. Det fremmer ikke ungdommens ønske om å satse på dette yrket.

Det er mange små kommunale prosjekter med kort frist som er fastsatt av staten som lokalt dominerer byggemarkedet. Jeg kan nevne som eksempel det som skal skje i forbindelse med at 6-åringene skal inn i skolen fra 1. august 1997. Den fristen er satt her i Stortinget, men de økonomiske betingelsene er ikke klare. Det gjør at det er vanskelig for kommunene å planlegge slik de skal. Antakelig er det 1.000 skoler som skal bygges om fra nå av og fram til denne tidsfristen. Dette er ikke med i langtidsbudsjettet og det gjør det vanskelig for fylkesmannen å godkjenne det - spesielt når kommunene ønsker å ta med noe annet i tillegg til den nødvendige klasseromutvidelsen.

På toppen av det hele kommer Rattsø-utvalget med sin innstilling, som gjør kommunene usikre på hva de har råd til i framtiden. En del av dem sier at de kanskje i stedet for å planlegge utvidelser skal begynne å snakke om å endre skolestrukturen vår. Mange steder kommer de til at planene i hvert fall må reduseres. Dette kommer til å øke vanskelighetene for byggebransjen, og jeg vil spørre statsråden om han synes dette er et eksempel på bidrag fra det offentlige som gjør det lettere for byggebransjen.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror jeg vil gjenta det jeg sa i mitt svar, at når det gjelder det enkelte prosjekt, har en tilstrekkelige regler og retningslinjer for dette i det kontraktsystemet en har. Selvfølgelig har det alltid vært slik, og det bør være det også i framtiden, at staten gjennom sin økonomiske politikk forsøker å styre konjunkturene, slik at en ikke får et overopphetet marked bl.a. innenfor bygg- og anleggssektoren.

I øyeblikket er det bransjens vurdering at en har rimelig bra balanse mellom ressurser og det en har av oppdrag. Det er jo alltid slik at disse oppdragene fordeler seg litt ulikt på de ulike landsdeler, men bygg- og anleggssektoren er i sin karakter slik at det tror jeg aldri en kan unngå. Derfor har en en betydelig mobilitet i arbeidsstyrken på dette området, og i praksis ser det også ut til å kunne fungere ganske bra. I hvert fall var det inntrykket fra Gardermoen at det fungerer bra der.

: