Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede kommunal- og arbeidsminister:

Den nye innvandringsmeldingen skal inneholde beregninger av kostnader og verdiskapning i et innvandrerregnskap. Selv om forskningsinstitusjoner har vært villige til å påta seg deler av utregningene, og Fremskrittspartiet fikk skriftlig bekreftelse fra andre som kunne påta seg hele oppdraget, fant Regjeringen det vanskelig å videreføre arbeidet etter Stortingets vedtak ved behandlingen av Dok.nr.8:29 (1994-1995).

Hva har endret seg når Regjeringen nå støtter utredningen?

Statsråd Gunnar Berge: Representanten Øystein Hedstrøm benytter i sitt spørsmål begrepet « innvandrerregnskap ». Jeg er klar over at dette også er et begrep som benyttes i medias omtale av denne saken. Jeg ønsker imidlertid å understreke at det arbeidet som nå er satt i gang for å framskaffe dokumentasjon og belyse økonomiske aspekter knyttet til innvandring, ikke har som målsetting å lage et regnskap hvor en gruppe i befolkningen veies, og hvor en kommer fram til ett enkelt svar i kroner og øre. Regjeringen er fortsatt av den oppfatning at et forenklet og isolert regnestykke i denne sammenheng verken vil være ønskelig eller metodisk og etisk forsvarlig.

Derimot vil det etter Regjeringens vurdering være naturlig at en bredt anlagt stortingsmelding som tar for seg alle utfordringer vi står overfor i det flerkulturelle Norge, også omhandler økonomiske sider knyttet til innvandring. Det ble også klart da denne saken ble behandlet på nytt i forbindelse med høstens budsjettbehandling, at det var et flertall på Stortinget for at denne saken omhandles i meldingen, dvs. settes inn i en bredere sammenheng.

Når disse spørsmålene omhandles i meldingen, vil det være mulig å drøfte resultatene som framkommer, se resultatene i sammenheng med de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene, og sette dem inn i en helhetlig sammenheng. De spørsmålene det kan være aktuelt å få belyst, er bl.a.

• hvilken effekt innvandring har på verdiskapingen i landet
• innvandringens effekt på offentlige inntekter og utgifter, herunder hvilken sammenheng det er mellom innvandring og finansiering av folketrygden
• ulike fordelingsmessige effekter av innvandring

Det vil samtidig være aktuelt å se på hvordan dette påvirkes av i hvilken grad vi lykkes med å legge forholdene til rette for at innvandrernes kompetanse og ressurser kan nyttiggjøres på arbeidsmarkedet.

Regjeringen håper at en ved å sette dette inn i en meningsfull sammenheng, samt gjøre dette til gjenstand for seriøs forskning, vil kunne bidra til økt kunnskap som kan danne grunnlag for en nyansert og konstruktiv debatt.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og ønsker velkommen etter.

Den 22. november 1995 behandlet Stortinget et forslag om et innvandrerregnskap uten at Regjeringen hadde gitt nye signaler. Man sa nøyaktig det samme som før, at det var vanskelig å videreføre dette arbeidet fordi ingen av de forespurte forskningsmiljøer kunne påta seg hele utredningen. Dette til tross for at det anerkjente Econ Analyse skriftlig hadde bekreftet å kunne ta på seg hele arbeidet, og professor Berthold Grünfeld mente kommunalministerens standpunkt var uforståelig. Mellompartiene festet lit til kommunalministerens forklaringer. Når regnestykkene nå skal utføres, må det være pinlig for flere. Jeg skal i hvert fall fram mot stortingsvalget reise landet rundt og fortelle om dette på åpne møter om innvandringspolitikk.

Kommunalministeren brukte den nye innvandringsmeldingen som begrunnelse for et innvandrerregnskap. Men dette med meldingen var kjent lenge før Stortinget behandlet forslaget 22. november i fjor. Så jeg forsøker igjen: Hva har endret seg når Regjeringen nå har snudd i denne saken?

Statsråd Gunnar Berge: Først til forskningsinstitusjonene. Econ Analyse kom på banen lenge etter at forespørselen hadde gått ut, og det var ikke kjent hvilke synspunkter eller standpunkter de hadde på det tidspunkt Regjeringen redegjorde for dette spørsmålet i budsjettproposisjonen. Det er noe som kom til etterpå.

Så til spørsmålet om hva som har endret seg. Jo, det som har endret seg, er at en nå skal legge fram et dokument, som et resultat av den debatt som foregikk i Stortinget i tilknytning til Kongens trontale, og det gir muligheten til å innpasse dette i sin rette sammenheng. Det er selvfølgelig en del sider som Fremskrittspartiet og representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp i sine dokumenter som det overhodet ikke er aktuelt å gå videre på i det hele tatt, f.eks. å regne ut hvor mange turister som blir skremt fra å komme til Norge fordi det er noen innvandrere her. Det er en type useriøse regnskaper som det overhodet ikke blir aktuelt for Regjeringen å følge opp.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Flyktningmeldingen i fjor ble av mange vanlige mennesker betegnet som et makkverk - et makkverk fordi man nesten ikke nevner noe om de langsiktige virkninger og konsekvenser av vår tids asyl-, flyktning- og innvandringspolitikk. Men en mislykket integrering og Statistisk sentralbyrås tall om at 25 til 30 % av befolkningen om 100 år kan være fjernkulturelle eller etterkommere av dem, kan berede grunnen for kriser og konflikter i det norske samfunnet, og det bekymrer mange mennesker.

Vil integreringsproblematikken få en sentral plass i den nye meldingen?

Presidenten: Før statsråden får ordet, vil presidenten uttale at « makkverk » ikke hører hjemme i den parlamentariske ordbruk om en stortingsmelding, selv om presidenten vet at andre har brukt det.

Statsråd Gunnar Berge: Får jeg først bare si til karakteristikken av dokumentet at jeg kan selvfølgelig heller ikke utelukke at noen har brukt det uttrykket, i hvert fall utenom parlamentet. Men det som er aller viktigst for meg, er at Stortinget i hvert fall ikke brukte det uttrykket, og slett ikke kommunalkomiteen, som hadde saken til behandling. Den oppfattet stortingsmeldingen, tror jeg, som et særdeles seriøst, saklig og godt dokument, men det omfattet altså ikke hele innvandringspolitikken i Norge. Det vil den nye meldingen gjøre, og på det konkrete tilleggsspørsmålet om den også vil omfatte integreringspolitikken, er svaret ja.