Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til landbruksministeren:

Statsråd Øyangen uttala på sin pressefrokost 20. desember 1995 følgjande i samband med at ho meinte at ei modernisering av meierisektoren var heilt nødvendig: « I tillegg er det et sterkt press fra krefter innenfor landbruket for å oppløse monopolet og sørge for at det blir mer konkurranse. »

Er dette berre ein påstand frå statsråden, eller kan statsråden gjera greie for kvar det sterke presset innafor landbruket kjem frå?

Statsråd Gunhild Øyangen: I årets jordbruksoppgjør var det enighet mellom staten og Norges Bondelag om at det skal legges til rette for konkurranse i meierisektoren. Det vil si at Norges Bondelag er enig i at det nå er nødvendig å foreta en endring av meierimonopolet. I protokollen fra årets jordbruksoppgjør, som også Norsk Bonde- og Småbrukarlags forhandlingsutvalg sluttet seg til, heter det bl.a.:

Det tas sikte på å gjennomføre et nytt riksoppgjør fra 1. juli 1996. Ved utformingen av Riksoppgjøret skal hovedprinsippene for utjevning ivaretas, samtidig som systemet forenkles ved at det utjevnes mellom et mindre antall hovedgrupper av produkter, og ved at det gis bedre muligheter for innsyn og kontroll. Utjevningssystemet skal legge til rette for meieridrift utenfor NML-systemet på likeverdig og åpent sammenlignbare vilkår. Det må være en grunnleggende forutsetning at all meieridrift må underlegges det gjeldende kvotesystem i melkeproduksjon for at det skal kunne virke etter hensikten.

Departementet får signaler fra grasrota i distriktene og fra melkeprodusenter over hele landet, og vi har grunnlag for å hevde at det er et sterkt press for å åpne for mer åpenhet og mer konkurranse i meierisektoren. Jeg tror at representanten Syver Berge og jeg er enige om at det skal være mulig å livnære seg som melkeprodusent i hele landet, slik som i dag. Da må meieriene sørge for en utbetalingspris som er til å leve med.

Ved behandlingen av St.prp.nr.61 (1994-1995) om « Jordbruksoppgjøret 1995 » sluttet Stortinget seg til at en partssammensatt arbeidsgruppe skal utrede en omlegging og forenkling av riksoppgjøret.

I tillegg til Nordås Gårdsmeieri er vi kjent med at det arbeides aktivt innenfor flere produsentmiljøer rundt om i landet med sikte på å etablere privat meieridrift når likeverdige rammebetingelser blir etablert.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, som var nokolunde slik som eg venta det.

Det eg reagerer på, er at landbruksstatsråden gjer det ho kan for å splitte landbruket som næring. Å setje næringsutøvarar opp mot kvarandre er den sikraste måten å gjere det på for å få landbruket og ulikskapane innafor landbruket attende til det vi hadde i 1930-åra. Mykje av uroa innafor meierisamvirket er skapt av stortingsfleirtalet ved at det blir sett strenge økonomiske krav til foredlinga. Dette møter meierisamvirket med rasjonalisering og satsing på større einingar.

Eg er stolt av at Senterpartiet, saman med Arbeidarpartiet, har vore med og støtta opp under norsk landbrukssamvirke fram til den tidsbolken vi er inne i. No føler eg at den politiske leiinga i Landbruksdepartementet så godt dei kan, prøver å margete landbrukssamvirket. Er dette ein sosialdemokratisk politikk som Regjeringa står bak?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg kan velge å tolke representanten Berges innlegg slik at han nå er interessert i et godt samarbeid med Arbeiderpartiet om landbrukspolitikken, og det synes jeg er veldig positivt.

Jeg har også lyst til å si at departementet og statsråden i Landbruksdepartementet ofte får henvendelser fra senterpartimedlemmer, sågar fremtredende tillitsvalgte, som har et annet syn på landbrukspolitikken og behovet for en modernisering av den enn det som kommer til uttrykk i denne sal. Enkelte representanter innenfor Senterpartiet føler at de faktisk når mer gjennom med sitt syn ved henvendelse til departementet enn ved å ta opp sine spørsmål innad i Senterpartiet.

Det er ulike syn på utviklingen i landbruket, og det er ulike syn også på meierisamvirket. Jeg synes vi er nødt til å ta innover oss at det er ulike syn, og så får vi fremme forslag som vi mener er fornuftige og vil sikre næringen best på lang sikt. Det er det Regjeringen har gjort så langt. Og i den konkrete saken har vi også oppslutning ikke bare blant organisasjonene, men også i Stortinget.

Syver Berge (Sp): Grunnen til at eg reiser dette spørsmålet, er at eg ser landbrukssamvirket i eit samfunnsperspektiv. Landbrukssamvirket har vore og er den viktigaste distriktsfaktoren vi har. Grunnen til min påstand er:

• Landbrukssamvirket har tatt på seg mottakarplikter overfor produsentane same kvar dei bur i landet.
• Landbrukssamvirket har ansvaret for å regulere produksjonen etter marknaden.
• Landbrukssamvirket har ansvaret overfor forbrukarane for å levere ferske landbruksprodukt til nokolunde lik pris same kvar forbrukarane bur i landet.

Landbrukssamvirket har i røynda tatt på seg ansvaret for å gjennomføre den offentlege landbrukspolitikken i store trekk. Er ikkje statsråden redd for at med den svekkinga landbruksstatsråden legg opp til når det gjeld samvirket, vil svært viktige distrikts- og forbrukarelement bli borte?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg er godt kjent med samvirkets historiske betydning og de syn og de behov som gjorde seg gjeldende på 1930-tallet. Jeg tror vi er enige om at Landbrukssamvirket har spilt en viktig rolle og en god rolle for norsk landbruk gjennom mange år. Men det er også sånn - innenfor landbruket som på de fleste sektorer - at ordninger som oppstod på 1930-tallet, på et eller annet tidspunkt må tas opp til ny vurdering, og det er det som nå skjer. Det jeg kan forsikre representanten Berge om, er - og det er vi enige om, tror jeg - at distriktenes hensyn skal ivaretas. Og jeg tror at norske meierier vil stå veldig sterkt i den eventuelle konkurransen som vil oppstå med de nye forslag som nå vil komme på bordet.