Bjørn Hernæs: Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Er forsvarsministeren oppmerksom på at landets forsvarsevne kan bli betydelig svekket som en følge av en mulig flygerflukt fra Luftforsvaret på grunn av strid om avlønning, og har statsråden i så fall tenkt å foreta seg noe for å hindre en så alvorlig utvikling?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må be om lov til å bruke litt lengre tid enn vanlig når jeg skal svare på dette spørsmålet, for det er ganske omfattende.

Presidenten: Det tillater presidenten.

Statsråd Jørgen Kosmo: Luftforsvaret har i det meste av etterkrigstiden slitt med stor avgang av flygere til sivil luftfart. I gjennomsnitt har avgangen ligget på 81 %.

I 1980-årene var situasjonen spesielt vanskelig, og for å demme opp for avgangen ble det innført bonuskontrakter og forlenget plikttjeneste. Bonusordningen samt stagnasjon i det sivile flymarkedet gjorde at Luftforsvaret fra slutten av 1980-årene og fram til 1994 hadde en minimal avgang. Samtidig ble flyskvadronene tilført store kull med nyutdannede flygere. Bemanningen ble god, og Luftforsvaret oppnådde trolig sitt høyeste erfaringsnivå siden krigens dager. I flere år mistet ikke Luftforsvaret noen fly.

Når Luftforsvaret nå igjen mister erfarne piloter, vil det medføre et redusert erfaringsnivå, men det er ikke grunn til å vente så dramatiske utslag som i 1980-årene. Stridsevnen vil imidlertid svekkes dersom ikke tiltak iverksettes.

For å løse den tiltakende flygerkrisen ville det vært ønskelig om Luftforsvaret raskt kunne utdanne nok erstatningspiloter. Utdanningstakten er allerede doblet. Grunnutdanningen tar tre år og koster ca 3 mill. kr pr. elev. Dessuten kreves det ytterligere opplæring og erfaring, til omtrent samme kostnad, før pilotene kan betegnes som fullbefarne. Av økonomiske og praktiske årsaker kan ikke Luftforsvaret utdanne stort flere enn ca 25 piloter årlig.

Etter endt grunnutdanning pålegges flygerne plikttjeneste. Tidligere var den åtte år. I slutten av 1980-årene ble den økt til tolv. De pilotene som i den nærmeste fremtid kan slutte, vil ha avtjent åtte års plikttjeneste. Den tolvårige plikttjenesten vil først få effekt fra 1998. Deretter vil antall piloter i Luftforsvaret øke jevnt.

Etter noen år i sivile fly- og helikopterselskaper kan flygerne oppnå en lønn som ligger betydelig høyere enn det en pilot i Forsvaret får. Forsvarets ledelse ønsker ikke å tilby flygerne i Luftforsvaret lønnsvilkår som er på høyde med sivile fly- og helikopterselskaper. Det vil skape for store forskjeller innad i Forsvaret.

En viss lønnsforskjell eksisterer allerede, idet flygere og navigatører får et såkalt grunntillegg på rundt 50.000 kr. Dessuten har 38 flygere inngått bonuskontrakter som over en periode på tre ganger fire år gir en brutto utbetaling på om lag 1,2 mill. kr, dvs. i gjennomsnitt 100.000 kr pr. år. Beløpene utbetales i forkant.

Etter departementets syn har bonuskontraktene hatt god effekt, og det er fortsatt adgang til å inngå slike kontrakter. Departementet anser fortsatt bonuskontraktene som et av de viktigste virkemidler for å holde på yngre flygere med fullført plikttjeneste.

Et annet bidrag for å holde på flygere er høyere stillingsavlønning. Luftforsvaret legger opp til en prioritering av dette i sine lønnspolitiske retningslinjer. Dette er imidlertid gjenstand for forhandlinger med de ansattes organisasjoner, og det er ikke realistisk at forbedringer kan bli av en slik størrelse at de kan anses å bli utslagsgivende for valget mellom en fortsatt militær eller sivil flygerkarriere.

Utover de virkemidler som det er redegjort for ovenfor, kan Forsvaret tilby personell som besitter kritisk kompetanse, avlønning på særskilt grunnlag i henhold til hovedtariffavtalen i staten. Dette ble gjort nylig for ti helikopterflygere fra redningstjenesten og én fra kystvakten, som fikk tilbud om et fast årlig tillegg på 120.000 kr så lenge de fortsetter å fly ved nåværende avdeling. Tilbudet er bl.a. gitt til ledelsen ved flyskvadronen. Flygerne har søkt permisjon og fremlagt konkrete tilbud om stillinger i det sivile. Tidsfristen er kort. Åtte av de ti er blant våre mest erfarne fartøysjefer. Forhandlingene på særskilt grunnlag er iverksatt fordi det fra og med april 1996 kunne bli kritisk for redningsberedskapen langs kysten. Forsvarets lønnstilbud er nå ferdig fremforhandlet og tilbudet så langt positivt mottatt av flygerne.

I tillegg til økonomiske tiltak arbeider Luftforsvarsstaben med å legge til rette tjenesteforholdene for flygerne. Det utarbeides bl.a. nye tjeneste- og karriereplaner. Disse vil bli fulgt opp med individuelle avtaler, slik at flygerne med større sikkerhet kan planlegge sin videre tjeneste, herunder et fremtidig fast bosted. Det legges også opp til en vesentlig lengre tid som aktiv flyger, og mange som har avansert seg ut av flygende tjeneste, vil kunne returnere til aktiv flyging.

I valget mellom en militær eller sivil karriere vektlegger flygerne forutsigbarhet og et fast bosted. I favør av Forsvaret teller interessante og krevende oppgaver, et godt tjenestemiljø og gode karrieremuligheter i relativt ung alder. Dette kompenserer for en lavere avlønning.

De nevnte tiltak vil ikke stanse avgangen av flygere. Noen vil slutte uansett, men tiltakene vil bidra til å holde på en rekke flygere som ellers ville forlatt Forsvaret. Særavlønning har umiddelbar effekt for redningsberedskapen. De øvrige personellpolitiske og økonomiske tiltak samt økt plikttjeneste vil gradvis føre til en bedret flygersituasjon og en høynet stridsevne. Tiltakene er etter min mening også fornuftige sett i forhold til den investering som er gjort i en erfaren flyger.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke statsråden for det meget utfyllende svaret, som viser både at dette er en vanskelig sak, og at problemet er erkjent i departementet.

Jeg vil peke på at i en situasjon på begynnelsen av 1980-tallet, som det er erkjent var vanskeligere enn den nåværende, klarte Høyres daværende forsvarsminister å innføre virkemidler som hjalp. En løsning, som åpenbart ville virke nå, ser ut til å bli avvist fordi den vil skape forskjeller innad i Forsvaret. Jeg har selvsagt merket meg den uenighet som er avdekket mellom forsvarsledelsen og Luftforsvarets ledelse i den anledning. Man er her nødt til å ha en sterkt pragmatisk holdning. Vi kan ikke tillate at forsvarsevnen blir svekket på grunn av noen hensyn. Statsråden sier selv at de « nevnte tiltak vil ikke stanse avgangen av flygere », og han sier også at vi gradvis vil få en bedret situasjon. Jeg må be om at statsråden forsøker å være litt mer presis. Når vil denne forbedringen inntreffe, og anser han selv at tiltakene virkelig vil hjelpe?

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi vil følge utviklingen meget nøye. Jeg mener at de tiltakene som her er foreslått, og de tiltakene som er iverksatt i forbindelse med redningstjenesten, vil være tilstrekkelige for å møte den utfordringen det er å ha en god redningstjeneste langs hele kysten i fredstid.

Bonusordningene som vi har for andre grupper av flygere, vil etter min mening også kunne fungere tilfredsstillende i fremtiden. Dessuten vil vi fra 1998 få innslaget av dem som har tolv års plikttjeneste. Alt dette sett under ett gjør at jeg ikke anser situasjonen som kritisk, men de tiltakene som jeg her har redegjort for, vil nok måtte gjennomføres i veldig stor grad for at vi skal kunne takle den situasjonen som vi nå er oppe i.

Bjørn Hernæs (H): Jeg er glad for at statsråden tror på de virkemidlene han selv anbefaler. Det er vel slik sett unødvendig å henvise til budsjettinnstillingen, hvor en samlet forsvarskomite peker på de problemene som flygeravgangen representerer, og at det gjøres det som gjøres kan for å holde på den kompetanse og erfaring flygerne har opparbeidet seg.

Jeg vil bare helt konkret få lov til å stille statsråden et spørsmål, for jeg tror det er laget utredninger som viser at problemet er løsbart: Er det riktig at et utvalg - det såkalte Nordby-utvalget - allerede for et par år siden gikk gjennom denne saken og la frem forslag, men at utvalgets innstilling av en eller annen grunn ikke er behandlet videre?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er riktig at Nordby-utvalget har avlevert sin innstilling. Mye av det som står i denne innstillingen, vil være det som brukes for å legge til rette for en lønnsom personalpolitikk, en karriereutviklingsplan, en rekke tiltak som skal være med på å legge forholdene til rette for at vi skal kunne beholde de flygerne vi har behov for, både i aktiv flytjeneste og i administrative stillinger i fremtiden.