Ole Johs Brunæs (H): Først og fremst vil jeg ønske samferdselsministeren et godt nytt år. Deretter tillater jeg meg å stille ham følgende spørsmål:

Opplysninger i pressen i senere tid gir inntrykk av at kostnadene ved utbyggingen av Oslo Hovedflyplass Gardermoen kan bli høyere enn forutsatt.

Følger utbyggingen av Oslo Hovedflyplass Gardermoen fremdriftsplanene, og ligger utbyggingskostnadene i henhold til de vedtatte budsjetter?

Statsråd Kjell Opseth: I St.prp.nr.1 (1995-1996) er det gjort greie for kostnadene og lønsemda for utbygginga av ny hovudflyplass på Gardermoen. Som det går fram av proposisjonen, er kostnadene - som tidlegare føresett - rekna til 11,4 milliardar 1992-kroner.

Som det er opplyst i proposisjonen, syner lønsemda for hovudflyplassen no eit betre resultat enn det som var lagt fram i hovudplanen frå 1992. Dei to viktigaste grunnane til dette er at investeringane blir gjennomførte seinare i tid, og at rentenivået no er lågare enn det som vart lagt til grunn i hovudplanen. I tillegg kjem at investeringane i perioden 1993-99 blir lågare ved at bygginga av Pir B, som opplyst i nemnde proposisjon, blir utsett i tid.

Oppfølging av prosjektet er basert på eit omfattande prosjekt- og økonomistyringssystem med rapport til Samferdselsdepartementet kvar månad, der rapportane blir gjennomgått i eige møte. For dei mange einskilde delane av flyplassprosjektet er det slik at nokon ligg føre tidsplanen og andre etter. Det same gjeld for kostnadene. Men i sum er det i dag ikkje noko som indikerer endringar i framdriftsplanen, eller at kostnadene blir høgare enn det som var føresett.

Då flyplassprosjektet skal dekkje alle utgiftene sine med trafikkinntekter, vil det viktige styringsmålet framover vere å halde ved lag høg lønsemd i prosjektet, og at styringa ikkje einsidig blir konsentrert om kostnadene, men også om effektive løysingar.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret, som absolutt virker beroligende.

Spørsmålet er stilt på bakgrunn av en artikkel i Arbeiderbladet hvor det framkom at Luftfartsverket har gjort interne økonomianalyser, da økonomien skulle være høyst usikker, som det stod i artikkelen. Driftskostnadene ble også anslått til å bli i størrelsesorden 200 mill. kr høyere enn for dagens to flyplasser, Fornebu og Gardermoen. Det som er spørsmålet her, er: Hvordan rimer disse interne analysene med det svaret som statsråden gir? Eller dekker statsrådens svar også en analyse av Luftfartsverkets bedømmelse?

Statsråd Kjell Opseth: Representanten Brunæs kjem på kanten av det opphavlege spørsmålet når han trekkjer inn ein analyse for framtidig økonomisk utvikling for hovudflyplassen som ikkje var inne i det første spørsmålet. Men eg vil gjerne berre seie at økonomien i prosjektet, slik den er trekt opp i St.prp.nr.90 (1991-1992), er det ikkje endringar i.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det er klart at med de erfaringer man har med noen av disse prosjektene som Luftfartsverket har vært involvert i, er det naturlig for en representant å spørre når slike opplysninger kommer fram. Det er også klart at driftskostnader og driftsøkonomi henger nøye sammen med kapitaldannelsen og utbyggingskostnadene i prosjektet. Jeg kan forsikre statsråden om at vi vil holde øye med dette gjennom hele prosjektet, og håper selvfølgelig at det skal bringes i orden.