Tove Kari Viken (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen:

Returpant på gamle bildekk dekker ikke de faktiske kostnadene med innsamling og frakt. Dette fører til at brukte dekk blir liggende rundt omkring istedenfor å bli samlet inn.

Hva vil statsråden gjøre for å få samlet inn disse dekka, slik intensjonene med panteordningen var?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: 1. januar 1995 trådte forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk i kraft. Forskriften gir dekkbransjen ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det er innført forbud mot deponering av kasserte dekk på fyllplasser. Forhandlere av dekk er pålagt å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur, og produsenter og importører av dekk har plikt til å hente de innsamlede dekkene og sørge for gjenvinning av disse.

Det kasseres om lag 2,7 millioner dekk årlig i Norge. Tidligere forårsaket disse dekkene betydelige miljøproblem på fyllplassene. Med den nye forskriften er dekkene ikke lenger et avfallsproblem, men en ressurs som kommer til nytte i ulike gjenvinningsprosesser.

Forskriften fastsetter individuelle plikter for hver enkelt forhandler, produsent og importør av dekk. For å sikre en samordnet og effektiv gjennomføring av forpliktelsene i forskriften har dekkbransjen etablert et selskap, Norsk Dekkretur AS, som gjennom en avtale med Miljøverndepartementet har påtatt seg å organisere et landsomfattende system for mellomlagring, kverning, transport og gjenvinning av kasserte dekk.

Dekkimportører som deltar i dette retursystemet, betaler en godtgjørelse til Norsk Dekkretur på 15 kr pr. dekk for å finansiere innsamlingen og gjenvinningen av dekkene. Dette er altså ikke en statlig avgifts- eller panteordning, men en bransjeorganisert finansieringsløsning basert på et frivillig gjenvinningsgebyr.

Dekkbransjens forpliktelse til innsamling og gjenvinning gjelder kun for dekk som er kassert etter at forskriften trådte i kraft. Dekk som ble kassert før 1. januar 1995, er således ikke dekkbransjens ansvar. Slike opplagrede dekk er det den enkelte avfallsbesitters ansvar selv å ta hånd om. Gjennom avtalen med Miljøverndepartementet har imidlertid Norsk Dekkretur påtatt seg å tilby mottak av opplagrede dekk. For å bidra til finansiering av dette har Miljøverndepartementet gitt tilsagn om inntil 8 mill. kr i tilskudd til Norsk Dekkretur.

Med nevnte forskrift, avtale og tilskudd er det etter min vurdering iverksatt tilfredsstillende virkemidler for å sikre innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Ansvaret for dekkene ligger hos dekkbransjen, og eventuell manglende oppfølging fra deres side vil bli avklart og fulgt opp i forbindelse med deres årlige rapporteringsplikt i henhold til forskriften.

Tove Kari Viken (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er mulig jeg har formulert meg noe upresist, for det som var mitt anliggende, var gamle dekk fra før den nye panteordningen trådte i kraft. Som det riktig ble sagt, ble det avsatt 8 mill. kr til denne ordningen. Spørsmålet mitt går på de 8 mill. kr, som er altfor lite til at en skal klare å få samlet inn alle de gamle dekkene som ligger rundt omkring på fyllplasser hvor det er ulovlig. For å komme med et konkret eksempel: I Orkdal er det et firma som heter Inge Eriksen Transport. De har samlet inn gamle dekk etter at signalene både fra Miljøverndepartementet og gjennom høringene var at en tok sikte på at en også skulle dekke kostnadene ved innsamling av gamle dekk. Vedkommende har samlet inn 130.000 gamle dekk som man nå må betale kr 7,50 pr. dekk for å få levert. Hva vil statsråden gjøre med det?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som sagt gjelder denne forskriften fra og med 1. januar 1995, men det var et stort antall gamle dekk som var opplagret før forskriften trådte i kraft. De 8 millionene er ment som et tilskudd til Norsk Dekkretur for at de etter hvert også skal ta hånd om disse gamle dekkene. Det har aldri vært forutsetningen at miljøvernmyndighetene skal foreta en fullfinansiering av innsamling av disse gamle dekkene. Det er et ansvar som hele tiden ligger på dem som eier disse dekkene. Nå er jo dekk som er lagt på fyllplasser før denne forskriften trådte i kraft, ikke ulovlig deponert - det var jo der man i stor grad deponerte dekk før vi fikk forskriften - og slik de ligger der nå, representerer de ikke noe stort forurensningsproblem.

La meg si én ting helt til slutt: Det vil nok ta litt tid før ordningen har kommet i så godt gjenge at en faktisk samler inn det som kasseres hvert år, altså 2,7 mill. dekk. Dette er jo en ny ordning.

Tove Kari Viken (Sp): Signalene som ble gitt i forbindelse med innsamling av dekk, var at en også skulle samle inn gamle dekk. De skulle ikke bli liggende rundt omkring på fyllplassene. Jeg mener det er en personlig tragedie for vedkommende som har samlet inn 130.000 dekk, som hele samfunnet er glad for er samlet inn og ikke ligger og slenger rundt omkring, at han må betale kr 7,50 pr. dekk som han selv må laste opp igjen og kjøre til en av innsamlingsplassene. Jeg håper det kan gå an å finne en løsning for folk som har kommet opp i en så vanskelig situasjon fordi de bare har tatt innover seg de signalene som ble gitt både fra politisk hold og fra Miljøverndepartementet gjennom høringen til den nye loven, da det ble sagt at en tok sikte på å dekke kostnadene ved innsamling også av gamle dekk.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som jeg sa, er ikke denne forskriften gitt tilbakevirkende kraft - og det har heller aldri vært forutsetningen - så vi kan ikke begynne å ta et direkte ansvar for hva enkelte har gjort på eget initiativ. Det jeg kan si, er at vi selvfølgelig vil vurdere den type tilfeller når vi får inn rapporten fra Norsk Dekkretur for 1995, som vil foreligge i løpet av ikke så altfor lang tid. Da vil vi se hvor vi står hen og eventuelt vurdere hvilke tilleggstiltak det kan være nødvendig å sette i sving. Noe utover det kan ikke jeg si her og nå.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 1.