Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne få stille den nye kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Rådgivere i videregående skole blir anbefalt av utdanningsdirektørene å fraråde ungdom å ta omvalg etter grunnkurset, slik de har rett til etter Reform 94, fordi fylkeskommunen da ikke kan garantere et fullført 3-årig utdanningsløp.

Er dette i tråd med de rettigheter Reform 94 gir elever som omfattes av reformen?

Statsråd Reidar Sandal: Ungdom har etter Reform 94 rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Retten skal takast ut innan fire år. Det er ikkje noko til hinder for at den enkelte ungdom kan bruke to eller alle dei tre åra til ulike grunnkurs, men vedkomande brukar då av den lovfesta retten og er ikkje garantert plass på vidaregåande kurs eller læreplass i bedrift. Når den lovfesta retten på tre år er brukt opp, må vedkomande konkurrere i søkjargruppa utan lovfesta rett.

Fylkeskommunen skal ha nokre plassar på alle kurs i vidaregåande skule for søkjarar utan lovfesta rett. Samla skal fylkeskommunen ha eit omfang av heiltids lærlingar og elevar på minst 375 % av eit gjennomsnittleg årskull frå grunnskulen dei tre siste åra. Tilbodet skal dekkje både elevar som treng særskilt tilrettelagd opplæring som kan gje høve til å få utvida retten til fire eller fem år, elevar som vel opp att, og vaksne søkjarar. Berre dei med utvida rett er garanterte plass. Dei andre konkurrerer på like vilkår på grunnlag av karakterpoeng. Etter gjeldande reglar skal dei så langt råd er takast inn til vidaregåande kurs som byggjer på grunnkurset/det vidaregåande kurset søkjaren har gått gjennom. Søkjarar utan lovfesta rett kan òg skaffe seg læreplass på eiga hand.

Etter gjeldande reglar er det i nokre høve mogleg å gå over frå ei studieretning til ei anna utan å ta nytt grunnkurs. Til dømes kan ungdom med fullført grunnkurs frå studieretning for idrettsfag og studieretning for musikk, dans og drama gå over på studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag utan å ta nytt grunnkurs, men må i tillegg ta nokre fag dei manglar.

Det er òg til ein viss grad mogleg med overgang mellom andre studieretningar. Reglar om dette er fastsett i « Rundskriv om tilbudsstrukturen i Reform 94 ». Revidert rundskriv er under arbeid og vert sendt ut om kort tid.

Retten som vart innført med Reform 94, gjev rett til tre års vidaregåande opplæring som normalt vil føre fram til yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dersom ungdom ønskjer å bruke retten på anna vis, t.d. til omval, garanterer ikkje lova rett til fullført utdanningsløp.

Etter dette er det viktig at ungdom som ønskjer å velje ny studieretning, får rådgjeving om alle konsekvensane av omval. Dei bør så langt råd er, få hjelp til å finne løysingar som gjer at dei slepp å velje om, og at dei oppnår studie- eller yrkeskompetanse innanfor den treårige retten.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret - et svar som ikke er overraskende, men like fullt ikke tilfredsstillende.

Det er et svært vanskelig valg vi inviterer 16-åringene til å ta, et valg som får store konsekvenser for dem selv og for samfunnet. Jeg regner med at statsråden vil være enig med meg i at hvis ungdom velger feil - et kurs de åpenbart ikke har lyst til eller er egnet til - vil det være en stor tragedie både for dem selv og for samfunnet. Hvis de da velger på nytt og får muligheten til å ta et utdanningsløp som de er mer egnet til eller har større interesse for, vil det være til gagn både for dem selv og for samfunnet. Det vil være bortkastet hvis de starter på et løp som de ikke får anledning til å fullføre.

Det er dimensjoneringen her som gjør at fylkeskommunene har et problem. Jeg skal ikke utfordre statsråden på dimensjoneringen, men mitt spørsmål er: Kunne statsråden tenke seg at det sendes ut et rundskriv om at de elevene som tar omvalg - og vi snakker om relativt få elever totalt sett - skal gis prioritet i det fylkeskommunale opptaket, slik at de kan få fullført den utdannelsen som de starter etter omvalget?

Statsråd Reidar Sandal: Eg er samd med spørsmålsstillaren i at det er viktige val dei unge gjer, og at det gjerne har store konsekvensar for dei seinare. Som statsråd må eg forholde meg til dei retningslinjene som gjeld, og dei reglane som er vedtekne, og eg legg til grunn at det blir følgt opp i utdanningssystemet rundt om i heile landet.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet som representanten Djupedal stilte, føler eg at grunnlaget burde vere klart nok, og informasjonen god nok. Eg viste bl.a. til det rundskrivet som gjeld, « Rundskriv om tilbudsstrukturen i Reform-94 », og at det pågår eit arbeid med dette som vil bli sendt ut straks. Eg legg til grunn at det er eit tilstrekkeleg grunnlag, og at dei som har særleg interesse for denne saka, er oppdaterte på reglane.

Øystein Djupedal (SV): Jeg tror dessverre statsråden ikke har rett i at ungdom er oppdatert på de rettigheter som finnes i reformen, og de valgmuligheter som finnes.

De problemstillingene som jeg reiste i spørsmålet, er særlig aktuelle innenfor yrkesfag og ikke så aktuelle innenfor de to retningene som statsråden selv nevnte, nemlig innenfor de ulike allmennfagsretningene. Det er ingen som ønsker det system som vi hadde før reformens innføring, der ungdom gikk på tvers i utdanningssystemet og tok masse grunnkurs og kastet bort både sine egne og samfunnets ressurser. Det vi her er vitne til, er at vi har fått en rettighet på tre år for elevene, men vi kan ikke forvente at 16-åringer er modne nok eller har fått råd gode nok til å kunne ta et valg som får livslangt perspektiv. Det betyr at hvis en velger feil, hvis en starter på mekanikk, men burde ha startet på formgivningsfag, må en ha mulighet til omvalg. Den muligheten har en, men da kan altså ikke fylkeskommunen garantere at vedkommende føres fram til et svennebrev. Det er en tragedie for den enkelte og en tragedie for samfunnet.

Jeg vil utfordre statsråden en gang til på dette: Vil statsråden se på problemet på nytt og orientere utdanningsdirektørene om at rådgivningstjenesten i videregående skole må få retningslinjer slik at ungdom ikke opplever den tragedien det er å velge feil første gang?

Statsråd Reidar Sandal: Når det gjeld rådgjevinga på dette feltet, viser eg til det eg sa i hovudsvaret mitt, der eg la til grunn at det blir arbeidt intenst med å gje den hjelpa som er nødvendig for at dei som kjem i den situasjonen som spørsmålsstillaren tok opp, kan finne ei best mogleg løysing slik at dei oppnår anten studie- eller yrkeskompetanse innanfor den treårige retten.

Elles må eg få streke under at eg gjorde greie for korleis systemet verkar når ein har brukt opp den ordinære retten sin. Det er jo ikkje slik at ein då er ekskludert, men ein må konkurrere med andre, slik som eg gjorde greie for. Eg vil sjølvsagt følgje denne saka nøye, og eg reknar med at utdanningsdirektørane òg er seg bevisst at ein utnyttar dei moglegheitene som finst innanfor reglane som gjeld.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandla.