Inger Lise Husøy (A): Jeg vil stille nærings- og energiministeren følgende spørsmål:

Det kommer stadig oftere fram at norsk næringsliv mangler en samlet oversikt over EØS-reglene. Det vedtas stadig nye regler samtidig med at eksisterende informasjon heller ikke er lett tilgjengelig for norsk næringsliv.

Hva vil nærings- og energiministeren gjøre for å imøtekomme informasjonsbehovet overfor norsk næringsliv?

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Inger Lise Husøy tar opp en viktig problemstilling. Uten tilstrekkelig kjennskap til EØS-avtalen kan ikke norsk næringsliv i fullt monn ta i bruk fordelene ved felles regelverk og felles kjøreregler på det europeiske markedet.

Representanten Husøy etterspør en samlet oversikt over EØS-reglene. Det finnes både skriftlige og elektroniske kilder til slik informasjon.

I forbindelse med Stortingets behandling av EØS-avtalen og tilleggsavtalen la Regjeringen fram to stortingsproposisjoner som er gode oppslagsverk for alt regelverk som omfattes av disse avtalene. Dette regelverket foreligger på norsk. Regelverk som er vedtatt av EØS-komiteen etter at EØS-avtalen trådte i kraft, er offentliggjort i EØS-tillegget til EF-tidende.

Ofte vil det være lettere å søke i databaser enn å slå opp i ulike skriftlige kilder. Lovdata har utviklet en slik søkbar database over EØS-regelverk og norsk gjennomføringsregelverk. Denne databasen er i ferd med å oppgraderes slik at den kan gi fortløpende og samlet informasjon om EØS-regelverket slik representanten Husøy etterspør. For øvrig kan relevant informasjon om EØS-regelverket legges ut på Regjeringens Internett-informasjonsbase, ODIN. Om og hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte, er nå til vurdering. På ODIN-databasen vil norske bedrifter også kunne få direkte opplysninger om hvem de kan kontakte for nærmere informasjon.

Man kan imidlertid ikke forutsette at små og mellomstore bedrifter skal kunne søke i slike databaser eller abonnere på EØS-tillegget til EF-tidende. Som representanten er kjent med, bevilger Stortinget midler til et landsdekkende offentlig veiledningsapparat som nettopp skal kunne bistå de små og mellomstore bedriftene. Nærings- og energidepartementet forvalter denne ordningen, som også omfatter fem Euro Info-kontorer, i Oslo, Kristiansand, Sogndal, Trondheim og Narvik. Disse kontorene har et spesielt ansvar for å bistå bedrifter som har behov for nærmere kjennskap til EØS-avtalen.

Foruten bistand til små og mellomstore bedrifter gjennom veiledningsapparatet har Nærings- og energidepartementet forvaltningsansvar for bl.a. EØS-regelverket om offentlig innkjøp og statsstøtte. I annonser og brosjyremateriell er næringslivet orientert om departementets kontaktpunkter som kan bistå med informasjon om regelverket. Øvrige fagmyndigheter har iverksatt liknende informasjonstiltak på sine respektive områder.

Utenriksdepartementet har et særlig ansvar for Regjeringens informasjonsarbeid om EØS-samarbeidet. Dette arbeidet retter seg både mot norske og utenlandske målgrupper. Utenriksdepartementet har bl.a. utarbeidet skriftlig informasjonsmateriell beregnet for bruk av norske bedrifter overfor samarbeidspartnere og potensielle kunder i EØS-området. Publikum kan også ringe gratis til UDs grønne linje dersom de har spørsmål om EØS.

Kunnskap om og tilpasning til EØS-regelverket er nødvendig for at norsk næringsliv skal nyte fruktene av EØS-avtalen, men det er like viktig at andre land respekterer EØS-regelverket. Utenriksdepartementet og fagdepartementene på sine respektive områder bistår også bedrifter som opplever handelshindringer. Nærings- og energidepartementet bistår norske bedrifter i klagesaker ved brudd på EØS-regelverket om offentlig innkjøp. I enkelte tilfeller har Utenriksdepartementet også trukket inn norske utenriksstasjoner for å løse slike klagesaker. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen på dette området og vil etablere et kontaktpunkt for næringslivet i Utenriksdepartementet som sammen med andre deler av forvaltningen vil søke å finne løsninger på slike handelskonflikter. Regjeringen har også opprettet et handelspolitisk forum under ledelse av handelsministeren, hvor bl.a. næringslivets problemer på andre markeder vil være gjenstand for drøftelser mellom myndigheter og næringslivets parter.

Jeg vil også uttrykke tilfredshet over at næringslivets organisasjoner har engasjert seg aktivt for å bistå sine medlemsbedrifter i deres tilpasning til nye regelverkskrav og markedsbetingelser.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for det grundige svaret, og jeg er enig i at det gjøres mye, men jeg er fortsatt i tvil om det gjøres nok, og om det gjøres nok av næringslivet selv og bl.a. næringslivets organisasjoner. Det viktigste spørsmålet her er selvfølgelig rett og slett om næringslivet bruker den informasjonen som er tilgjengelig. Dessverre har jeg et bestemt inntrykk av at deler av norsk næringsliv ikke tar disse mulighetene like alvorlig som Regjeringen.

De store bedriftene skal nok klare seg, men, som statsråden også var inne på, er det særlig de små og mellomstore bedriftene som lett kan komme i en skvis her. Et naturlig oppfølgingsspørsmål er da om Regjeringen vil sette i gang, eller allerede har igangsatt, et arbeid med å kartlegge hvordan regelverket fungerer, hvordan integreringen fungerer, om informasjonen er tilstrekkelig, og hvorledes den eventuelt kan bedres. EØS-avtalen er dynamisk, og jeg er da usikker på om norske aktører er like dynamiske. Jeg tror også det er viktig at Stortinget kommer tilbake med en omfattende debatt om disse spørsmålene.

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Husøy tar opp, som jeg sa i mitt svar, en veldig viktig problemstilling, simpelthen fordi så veldig mye av norske bedrifters hverdag nå blir bestemt av de ulike regler som er fastsatt gjennom EØS-avtalen, og av alle de nye reglene som hele tiden føyes til det regelverket som finnes knyttet til EØS-avtalen. Det er også riktig som representanten Husøy sier, at de små og mellomstore bedriftene nok har større problemer med å finne fram i dette regelverket enn de større.

Det er ikke et eget prosjekt, men det foregår selvfølgelig en løpende vurdering fra myndighetenes side av hvordan vi kan forsterke innsatsen og bidra bedre til at bedriftene holder seg orientert. Et uttrykk for at det foregår en løpende vurdering, og at vi også retter på eller forsterker innsatsen, er de kontaktpunktene som nå nylig ble opprettet i Utenriksdepartementet for bedriftene, og det handelspolitiske forum som handelsministeren har tatt initiativet til. Og en del av den næringspolitiske debatten vi vil ha etter Henriksen-utvalgets innstilling, vil også dreie seg om disse spørsmålene.