Lisbeth Holand (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Flere forsvarsadvokater hevder at de i stadig flere straffesaker bruker private etterforskere for å få fram forhold som kan være til fordel for en mistenkt.

Hva mener justisministeren kan være årsakene til denne utviklinga, og hvordan ser justisministeren på bruk av private etterforskere i straffesaker?

Statsråd Grete Faremo: Det finnes i dag ingen spesiell regulering av de private etterforskningsbyråene og deres virksomhet, verken når det gjelder lisenskrav eller beføyelser. Virksomheten er imidlertid underlagt lovgivningens alminnelige skranker for hva man kan foreta seg i forhold til andre mennesker. I så henseende står personvernet i straffeloven sentralt. Dette gjelder særlig i forhold til beskyttelse av privatlivets fred, vern mot fredskrenkelser og sjikane, forbud mot hemmelig avlytting, vernet om æren, forbud mot tvang og trusler og bestemmelsene om innbrudd og brevbrudd. Utenfor straffeloven antas den mest aktuelle lovgivningen å være personregisterloven og fotografiloven.

Bruk av private etterforskere reiser imidlertid en rekke spørsmål. Det var bakgrunnen for at jeg besluttet å nedsette et utvalg i mars i fjor som ble gitt i oppgave å vurdere lovreguleringen av privat etterforskningsvirksomhet. Utvalget er satt sammen av representanter for næringen, rettsvesenet, LO, NHO, Advokatforeningen, politiet og politiets fagforeninger.

Til orientering kan opplyses at utvalget har følgende mandat:

• kartlegge omfanget og arten av den private etterforskningsvirksomheten i Norge og beskrive rettstilstanden i de øvrige nordiske land og innenfor EU
• vurdere behovet for regler på området, herunder om det bør innføres krav om godkjenning av private etterforskningsbyråer/firmaer, og om det bør gis nærmere regler om deres tjenester/virksomhet
• vurdere problemstillinger som er forbundet med en eventuell autorisasjon, herunder behovet for avgrensning av saksområder/oppdragsvirksomhet og behovet for nærmere regulering av metodebruk innen bransjen
• vurdere administrative og økonomiske konsekvenser forbundet med en eventuell autorisasjons-/konsesjonsordning relatert til de enkelte etterforskningsbyråene, deres kunder og det offentlige.

Jeg er gjort kjent med at utvalget bl.a. er i gang med å kartlegge den private etterforskningsvirksomheten i Norge med hensyn til omfang, saksområder og metodebruk. Utvalget tar sikte på å legge fram sin innstilling ved kommende årsskifte.

Når utvalgets innstilling foreligger, vil vi forhåpentligvis få et godt grunnlag for å vurdere om privat etterforskningsvirksomhet bør undergis lovregulering eller ikke.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Lisbeth Holand (SV): Jeg takker justisministeren for svaret - et svar som jo var tilfredsstillende på den måten at det sier noe om arbeid som er igangsatt, men et svar som ikke gir svar på de to spørsmålene jeg stilte. Det ene er hva justisministeren ser som årsakene til at vi har fått private etterforskere - jeg kan ta det først, og så kan jeg ta det andre spørsmålet etterpå.

Statsråd Grete Faremo: Årsakene kan sikkert være flere, men enkelt oppsummert er det et faktum at det iallfall er noen som er villig til å betale for dette, og at det derfor har fått et visst omfang i Norge. Da synes jeg det er riktig å få bedre oversikt over i hvilket omfang og i hvilke typer saker private etterforskere er brukt, og bl.a. med hvilke metoder, for så å se om dette har et omfang og et innhold som gjør det riktig å regulere det, slik bl.a. flere andre land i Europa har gjort.

Lisbeth Holand (SV): Ja, at det fins et marked, det kan en konstatere, men spørsmålet er da: Hvorfor fins det et marked? Og da må en jo stille spørsmålet: Er det ikke et dilemma i forhold til politiet? Det må jo gå på at det er manglende tillit til at politiets etterforskning er grundig og objektiv nok. Oppfatter ikke justisministeren det som betenkelig hvis vi får en situasjon der det ikke er generell tillit til at politiet etterforsker på en grundig og objektiv nok måte?

Så et annet spørsmål som gjelder rettssikkerhetsproblematikken i dette: Ser ikke justisministeren store betenkeligheter med at private kan kjøpe etterforskningskapasitet og dermed står i en sterkere stilling i forhold til rettsapparatet enn andre som ikke har de samme økonomiske mulighetene?

Statsråd Grete Faremo: Etter det jeg kunne skjønne, var en del av de forutsetningene som Lisbeth Holand kom med om politiet og påtalemyndigheten, en selvfølge, og at det er nettopp rettssikkerhetshensyn som må stå helt sentralt når vi vurderer om det likevel er grunnlag for å regulere denne virksomheten.

Det er ulike aktiviteter som i dag dekkes både av vaktselskaper og også i en viss utstrekning nå av private etterforskningsbyråer. Det å gå i detalj og kontrollere hva folk kan tenke seg å bruke penger på, er et omfattende spørsmål. Det som må stå helt sentralt for meg, må være rammene for denne virksomheten, slik at vi er helt sikker på at rettssikkerhetshensyn og personvernhensyn er tatt skikkelig vare på.