Grethe Fossli (A): Jeg ber om presidentens tillatelse til å stille statsråd Gudmund Hernes følgende spørsmål:

Norges Idrettsforbund innehar store kunnskaper om antidopingarbeid, men til nå har disse kunnskapene kun kommet den organiserte idretten innenfor Norges Idrettsforbunds område til gode.

Hva kan helseministeren gjøre for å utnytte disse kunnskapene til antidopingarbeid utenfor den organiserte idretten?

Statsråd Gudmund Hernes: Dopingpreparater kan uten tvil få til dels svært alvorlige helsemessige konsekvenser, som leverskader, hjerte- og karsykdommer og hormonforstyrrelser. Misbruk har også vært medvirkende årsak til dødsfall. Idretten har i dag relativt god kontroll over problemet. De to siste årene har Kulturdepartementet bevilget ca 10 mill. kr årlig til Norges Idrettsforbund og Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus. Norges Idrettsforbunds medlemmer har plikt til å avgi prøve etter forespørsel fra kontrollører i forbundets antidopingseksjon, og det er straff forbundet med å avgi positiv prøve.

Det økende omfanget av dopingmisbruk skaper problemer utenfor den organiserte idretten. De er komplekse og berører en rekke departementer. Utenfor idretten er det ikke formalisert kontrolltaking. Uten lovhjemmel som forbyr selve bruken av midlene, vil kontrolltaking være vanskelig å benytte. Kontroll i helsestudioer kan i dag utføres av Idrettsforbundet etter forespørsel fra det enkelte studio. Straffen for å bli tatt vil her bare være den straffereaksjon helsestudioet måtte ha overfor sine kunder, og eventuelt straffelovens bestemmelser for besittelse utover eget forbruk.

Tilvirkning, innførsel, utførsel, oppbevaring, sending eller overdragelse av dopingmidler er ulovlig. Dette er regulert i straffeloven § 162 b. Hva som skal regnes som dopingmidler, er regulert i egen forskrift med tilhørende preparatliste som forvaltes av Statens helsetilsyn. Bruk av dopingmidler er derimot ikke ansett som ulovlig. Dette spørsmålet ble sist vurdert i 1990. Men bl.a. ut fra krav til bevis og at problemet utenfor idretten på den tiden ikke ble ansett for å være særlig omfattende, ble ikke kriminalisering av bruk gjennomført. Bevisproblemet skyldes bl.a. at dopingmidler i andre sammenhenger er definert som legemidler.

Beslag av dopingmidler de siste årene viser et raskt økende problem som ikke er begrenset til idretten. I Sverige vil en betenkning som kommer i vår, bl.a. vurdere muligheten for å forby bruken av dopingmidler. Den kan ha interesse også for oss.

Sosial- og helsedepartementet og Forsvarsdepartementet har i 1995 stilt 550.000 kr til disposisjon for å foreta en omfangsundersøkelse om misbruk av dopingmidler innenfor henholdsvis helsestudiomiljø og Forsvaret. Begge undersøkelsene vil foreligge med det aller første.

På grunn av den tiltakende bruken av dopingpreparater utenfor den organiserte idretten ble det i 1994 opprettet et uformelt kontaktutvalg mellom myndighetene og idretten. Det består av representanter fra fem departementer, Statens helsetilsyn, Forsvarets overkommando, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norges idrettshøgskole, Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus og Norges Idrettsforbund. Utvalget møtes én gang i halvåret og har som mål å sikre gjensidig informasjon og samordne antidopingarbeidet mellom de berørte parter. Jeg vil i samarbeid med kulturministeren ta initiativ til å formalisere kontaktutvalget og be det om å legge fram en handlingsplan over tiltak som kan settes i verk overfor miljøer utenfor den organiserte idretten.

Grethe Fossli (A): Jeg takker statsråd Hernes for svaret.

Bladet Norsk idrett nr. 4 fra 1994 har en presentasjon av de første resultatene fra et femårig forskningsprogram. I 1993 ble det gjennomført en undersøkelse ved private treningsinstitutter i to fylker. Denne undersøkelsen viste at ca 5 % av de som trente regelmessig, har brukt, bruker eller vurderer å bruke dopingpreparater. Dette viser at tiltak mot doping utenfor idretten også haster.

Jeg er veldig glad for de signalene statsråden gav når det gjelder å formalisere dette kontaktutvalget, og at man ønsker at det skal jobbe fram en handlingsplan over tiltak, og jeg håper at dette arbeidet settes i gang så snart som mulig. I tillegg er jeg svært glad for at statsråden vurderer å se nærmere på å forby bruk av dopingmidler.