Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Nordås Gårdsmeieri må betale 1,15 kr pr. liter produsert melk i utjevningsavgift til riksoppgjøret. Dette innebærer en reduksjon på 35 % i forhold til hva Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret kom til som riktig avgift. Med dagens meierisystem påstås det at dette innebærer en subsidiering fra øvrige bønder og meierisamvirket.

Hva er begrunnelsen for nedjusteringen av utjevningsavgiften?

Statsråd Gunhild Øyangen: Regjeringen vedtok i statsråd sist fredag å kreve melkeprodusent Vingebakken gjennom Nordås Gårdsmeieri for en utjevningsavgift til riksoppgjøret på 1,15 kr pr. liter. I spørsmålet om utjevningsavgift for Nordås Gårdsmeieri har jeg hele tiden hatt det utgangspunkt at Nordås skal delta i prisutjevningen vi har i melkesektoren. Dette er viktig for å sikre de utjevningshensyn som riksoppgjøret i dag ivaretar i forhold til melkeproduksjonen i distriktene. Det er ikke aktuelt å la produsenter i sentrale strøk « skumme fløten » av markedet på distriktslandbrukets bekostning.

I årets jordbruksoppgjør var det enighet mellom staten og Norges Bondelag om at det skal legges til rette for konkurranse i meierisektoren. Ved stortingsbehandlingen sluttet flertallet i Stortinget seg til at en partssammensatt arbeidsgruppe skal utrede en omlegging og forenkling av riksoppgjøret. Stortinget sluttet seg også til at det skal foretas en uavhengig gjennomgang av systemene i meierisektoren i regi av Statskonsult. Det tas sikte på at nye rammevilkår for meieridrift skal gjelde fra 1. juli 1996.

For at det skal sikres en rettferdig konkurransesituasjon mellom meierier innenfor og utenfor meierisamvirket, bør alle meierier ha likeverdige rammebetingelser. Siden vi per i dag ikke kan si at systemene sikrer likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår for all meieridrift, må avgiften for Nordås Gårdsmeieri legges på et nivå som muliggjør drift også under eksisterende vilkår. Det er dette som har vært grunnlaget for Regjeringens beslutning.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig at man legger denne utjevningsavgiften så lavt. Det er jo i tråd med hva Fremskrittspartiet ønsker, å fjerne denne avgiften for å få til en reell konkurranse. Når Regjeringen nå viser velvillighet i det bestående system overfor etablering av private meierier - i dette tilfellet Nordås Gårdsmeieri - er det vel og bra. Med en utjevningsavgift på 1,15 kr stimuleres det til småskalaproduksjon utenfor systemet. Det vil bli mer lønnsomt å produsere melken selv enn å delta i det eksisterende system. Det betyr at private produsenter som Maarud og Finden må betale en langt høyere avgift med leveranser fra Norske Meierier, men det er tvilsomt om små gårdsmeierier med små produksjonsvolum kan klare å konkurrere prismessig med Norske Meierier. Bare private meierier med store volum kan klare denne konkurransen. Mener ikke statsråden målet med konkurranse må være lavere priser til forbrukerne? Hvorfor da denne forskjellsbehandlingen avgiftsmessig mellom Nordås og Maarud og Finden, jf. St.prp.nr.8 (1992-1993) Landbruk i utvikling?

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil gjenta det jeg sa i mitt forrige svar. Regjeringen har med støtte fra Stortinget satt i gang et omfattende utredningsarbeid med det mål å få lagt nye rammebetingelser for meieridrift. De nye rammene skal sikre likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår for all meieridrift. Først da vil vi få aktører som kan gi Norske Meierier reell konkurranse. Den økte konkurransen vil bidra til lavere kostnader i omsetning og foredling, som i neste omgang vil komme forbrukerne til gode i form av lavere priser i markedet. Maarud og Synnøve Finden vil som kunder av Norske Meierier betale en utjevningsavgift på linje med meierier innenfor samvirket med samme melkeanvendelse. Finden har så vidt jeg kjenner til, ikke startet leveranser av konsummelk ennå. De har for øvrig også uttalt at de finner Norske Meieriers prisbetingelser akseptable ut fra en lønnsomhetsbetraktning. Maarud har vært kunde av Norske Meierier i mange år, og jeg kjenner ikke til at de har klaget over de prisvilkår de har stått overfor. Med det produksjonsvolum de har, har de vist seg å være konkurransedyktige. Nordås Gårdsmeieri er et uavhengig og svært lite meieri, og den foreløpige avgiften må ses i sammenheng med det.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg hadde et møte med Finden her om dagen. De satser nå stort. De ønsker, for å få reell konkurranse med Norske Meierier, å produsere 30 mill. liter. Det er nemlig det som skal til for å få til reell konkurranse. Men i dag kan Norske Meierier blokkere leveranser innenfor det bestående systemet, og Finden har ingen garantier for leveranser etter 1. juli 1996. Vil statsråden bidra til å utvikle et avregningssystem utenom Norske Meierier, og vil private aktører likestilles med Norske Meierier med hensyn til tilgang på melk?

Statsråd Gunhild Øyangen: Dette spørsmålet berører også det arbeidet som er satt i gang med å utvikle et nytt og forenklet prisutjevningssystem. I mandatet for den partssammensatte arbeidsgruppen som utreder dette spørsmålet, står det klart at:

Utjevningssystemet skal legge til rette for meieridrift utenom NML-systemet for likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår.

Parallelt pågår det et arbeid med å gjennomgå meieriselskapsloven, som skal gjøre det enklere for produsenter å skifte meieriselskap og dermed likestille ulike aktører når det gjelder tilgang på råmelk. Dette inngår i mandatet til Statskonsult.