Carl I Hagen (Frp): Jeg har også dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

Medfører det riktighet at kommuner betaler sine private advokater en høyere timepris og for et lengre tidsrom i barnevernssaker enn det offentlige betaler for advokatbistand til den private parts advokat, og hvis så er tilfellet, hva vil da statsråden gjøre for å rette opp denne urimelige forskjellsbehandling?

Statsråd Grete Berget: Først vil jeg slå fast at i alle barnevernssaker som skal behandles av fylkesnemnda for sosiale saker, og som eventuelt overprøves av domstolen, dekkes den private parts advokatutgifter av det offentlige gjennom ordningen med fri rettshjelp etter rettshjelpsloven.

Dette dreier seg ofte om saker av svært inngripende og alvorlig karakter for den det gjelder, som pålegg om hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og fratakelse av foreldreansvar, saker om særtiltak for barn med atferdsvansker.

I disse sakene ytes fri sakførsel uten behovsprøving. Denne ordningen for barnevernssakene innebærer bl.a. at foreldrene ikke betaler noen egenandel, eller at det settes noen begrensning i antall timer som ytes den private part. Det er fylkesnemnda, eventuelt retten, som fastsetter salæret.

Et noe tilsvarende system gjelder også for f.eks. straffesakene, der forsvareren gis en godtgjørelse av det offentlige.

Når det gjelder kommunene, er det ikke staten, men kommunene selv som dekker sine utgifter til advokat. Kommunene dekker også utgiftene til vitneførsel, herunder utgifter for vitner innkalt av den private part.

Departementet har ingen oversikt over hvorvidt kommunene benytter advokater som har en høyere timesats enn fri rettshjelp-satsen. Departementet har heller ikke grunnlag for å si at kvaliteten på arbeidet varierer avhengig av om advokaten honoreres gjennom rettshjelpsordningen eller ikke. Det er advokater med særlig interesse og fagkunnskap som benyttes i sakene.

Mange advokater har spesialisert seg på barnevernssaker og synes svært opptatt av nettopp disse sakene. Departementet kjenner til at mange kommuner benytter fast ansatte kommuneadvokater eller fast ansatte jurister i f.eks. barnevernstjenesten til disse sakene. Videre er departementet kjent med at de samme advokatene én gang kan ta saker for den private part og en annen gang for den kommunale part som ikke har fast ansatte jurister/advokater. Dette tyder på at betalingen ikke synes å være det vesentlige argument for om advokatene velger å representere foreldrene eller barnevernstjenesten.

Carl I Hagen (Frp): Egentlig kunne jeg stilt spørsmålet en gang til og bedt om å få svar på spørsmålet og ikke mye annet rart. Har altså ikke departementet noen oversikt over eller kunnskap om hvorvidt det er slik at kommuner som bruker private advokater til å føre kommunens sak i barnevernssaker, betaler en høyere timepris enn det som gjelder i rettshjelpsordningen, som statsråden refererte til? Det hadde vært en smal sak å undersøke dette. Poenget mitt er: Er det forskjellsbetaling, slik at kommuner betaler en høyere timepris for sin private advokat for å føre kommunens sak enn det den offentlige ordning gir den private part mulighet til å gjøre?

Hvis det er slike eksempler - som det er, og det vet statsrådens departement - syns statsråden det er rimelig, og vil hun gjøre noe med det? Det er greit med et svar om at hun syns det er helt greit at kommunen bruker skattebetalernes penger til å skaffe seg selv dyrere advokathjelp enn det man gir til et stakkars offer for barnevernet, men da får hun stå ved det.

Og det andre er: Det er ingen fri rettshjelp for den private part i undersøkelsesfasen og ei heller etter at avgjørelse er truffet når det gjelder den videre gjennomføring av barnevernslovens bestemmelser. Syns statsråden det er rimelig, og vil hun gjøre noe med det?

Vil hun svare på spørsmålet om denne forskjellsbehandlingen, og at det ikke er fri rettshjelp i undersøkelsesfasen og etter at avgjørelse i nemnda er truffet?

Statsråd Grete Berget: Det var faktisk Fremskrittspartiet som hadde saksordførerskapet da den nye barnevernsloven ble vedtatt. Gjennom den prosessen kom det ikke noe forslag om å utvide grunnlaget for hvem som skal ha fri rettshjelp i forbindelse med barnevernssaker.

Når det gjelder undersøkelsesfasen, vil det bli en vurdering om den private parten skal få advokathjelp. Det er ting som avgjøres av fylkesmannsembetet.

Jeg blir veldig usikker på hva representanten Hagen mener når han spør om statsråden vil gjøre noe når det gjelder de satsene som kommunene betaler. Det hadde nesten vært fristende å spørre tilbake om det er slik at representanten vil at vi skal sette et tak på hva kommunene kan betale, og om ikke kommunene selv skal bestemme dette.

Carl I Hagen (Frp): Hvem som hadde saksordføreren den gang barnevernsloven var til behandling i Stortinget for noen år siden, har jo ingenting med den problemstillingen som jeg stiller spørsmål om, å gjøre. At det etter at Stortinget har behandlet en lov, eventuelt dukker opp situasjoner som man ikke har tenkt på for noen år siden, er ikke nok til at man aldri skal ta opp nye situasjoner.

Problemet nå er at advokathjelp ikke dekkes automatisk i undersøkelsesfasen i barnevernssaker, som ofte er den mest avgjørende fase. Foreldre som ikke begriper hvorfor barnevernet kommer på en masse hjemmebesøk, og som ikke vet hva de skal gjøre, får ikke advokathjelp før det altså foreligger en beslutning om å reise saken for fylkesnemnda. Fylkesmannsembetene avslår stort sett fri rettshjelp i undersøkelsesfasen.

Spørsmålet er: Hva vil statsråden gjøre med det? Syns hun det er all right, så si det da! Syns hun ikke det er all right, vil hun gjøre noe med det?

Det samme gjelder satsene. Hvis en kommune som er part i saken, betaler en advokat 1.000 kr timen, mens den offentlige ordning for den private parts advokat innebærer 525 kr timen, syns statsråden det er rimelig? Hvis hun syns det er rimelig, aksepterer jeg det.

Det er mange måter å gjøre ting på. Spørsmålet er om det er politisk vilje til å gå inn i problemstillingen og eventuelt gjøre noe for å bidra til å fjerne den forskjellsbehandling når det gjelder ekspertise som de to partene i slike saker er utsatt for.

Statsråd Grete Berget: Dette har ikke kommet på mitt og departementets bord som et problem, og det er ut fra det heller ikke noe grunnlag for at vi skal foreslå å utvide grunnlaget for fri rettshjelp. Det er det som er forlengelsen av det representanten her påpeker. Det ligger heller ikke noe forslag fra noen partier her i Stortinget om å utvide grunnlaget for fri rettshjelp.

Når det gjelder satsene som kommunene ønsker å bruke i disse sakene, mener jeg at det er kommunene selv som må bestemme hvor mye penger de har mulighet til å bruke, og hvor mye penger de vil bruke i de sakene.