Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

I dag er ikke skogeiendommer på Østlandet, med et balansekvantum på over 3.000 m³, berettiget til å motta skogkulturtilskudd.

Vil statsråden ta initiativ til en endring av regelverket, slik at alle eiendomskategorier blir likestilte ved tildeling av skogkulturtilskudd?

Statsråd Gunhild Øyangen: Tilskuddsordningen for skogkultur gjelder alle eiendomskategorier med unntak av eiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder som har et nyttbart balansekvantum på over 3.000 m³ innen en kommune etter skogbruksplanen.

Vurderingene som har ligget til grunn for dette, er at disse eiendommene har så store skogressurser at det burde være grunnlag for å drive skogbruk på en økonomisk forsvarlig måte og sørge for å foreta de nødvendige langsiktige investeringene uten tilskudd fra staten. Tradisjonelt har denne skogeierkategorien drevet eiendommene sine på en profesjonell måte og tatt ansvar for eget og framtidige generasjoners ressursgrunnlag ved å holde et tilfredsstillende nivå på skogkulturinvesteringene.

Sjøl om det kan gå lang tid før avkastningen av investeringene kan tas ut, bør den enkelte skogeier være den nærmeste til å vise interesse for at verdien på egen eiendom stiger.

I St.prp.nr.1 (1995-1996) er det påpekt:

I tillegg til dei statlege tilskotta står ordninga med skogavgift med skattefordel sentralt i arbeidet med å nå investeringsmåla. Skogavgiftsordninga skal sikre det finansielle grunnlaget for investeringane samstundes som ho aukar skogeigarane sin investeringsvilje ved at det er knytt skattefordel til bruk av skogavgift til skogkultur og skogsvegar.

For å legge grunnlaget for økt finansiering fra den enkelte skogeier vil minstekravet for valg av skogavgiftssats stå ved lag også i 1996.

Det er vårt inntrykk at de større skogeierne fortsatt holder et jevnere og høyere investeringsnivå enn de mindre. Departementet vil nå vurdere om det kan være grunnlag for å endre gjeldende regelverk slik det er varslet i St.prp.nr.1. Dette vil bli gjort før tilskuddsmidlene for 1996 fordeles. Det vil da samtidig bli foretatt en vurdering av om skogeiendommer som har et balansekvantum over 3.000 m³ innen vedkommende kommune i skogstrøk på Østlandet og i Aust-Agder, skal innlemmes i ordningen.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for svaret, som jeg velger å tolke positivt.

Skogbruket er en langsiktig og viktig basisnæring for landet vårt. Investeringer i skogbruket gir avkastning først etter mange tiår. Økt satsing i skogbruket gir også bedre muligheter for å bevare det biologiske mangfold. Skog er videre en viktig faktor i klimasammenheng. Skogkulturtiltak som planting og stell av ungskog gir økt skogproduksjon og derved økt opptak av CO2. Innenfor forsvarlige økologiske rammer er det mulig å øke skogkulturinnsatsen slik at det årlige opptak av CO2 kan bli større. Det er mange viktige argument for at både samfunnet og skogeierne bør satse på økte investeringer i langsiktige tiltak når det gjelder skog.

Jeg er selvsagt kjent med og tilfreds med at departementet vil vurdere en eventuell endring av gjeldende regelverk. Jeg velger å være optimist med tanke på forslaget om å innlemme alle eiendomskategorier i støtteordningene, slik også Fellesforbundet har arbeidet for i lengre tid.

Odd Roger Enoksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Gunhild Øyangen: Landbruksdepartementet er opptatt av å holde nivået på skogkulturinvesteringene på et tilfredsstillende nivå, og vil derfor vurdere nærmere om en utvidelse av tilskuddsordningen for skogkultur til også å omfatte skogeiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder med et balansekvantum på over 3.000 m³ pr. kommune vil gi positive eller negative konsekvenser for den totale skogkulturaktiviteten. Etter det jeg kjenner til, vil kostnadene ved en slik utvidelse trolig ligge i størrelsesorden 10-15 mill. kr. En slik utvidelse er ikke medregnet i budsjettframlegget, og en må vurdere hvilke effekter en slik tilpasning vil ha for den samlede skogkulturinnsatsen. Det gjør det nødvendig med en grundig analyse bl.a. på bakgrunn av årets resultater.