Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Sør-Afrika har oppfordret til en internasjonal boikott av Nigeria.

Vil norske myndigheter aktivt arbeide for støtte til en oljeboikott av Nigeria, både i FN og gjennom andre diplomatiske kanaler?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Statsministeren nevnte i sitt svar til representanten Anne Enger Lahnstein de tiltak Regjeringen har gått inn for overfor Nigeria. Senest mandag denne uka tok vi på FNs hovedforsamling til orde for brede internasjonale tiltak mot Nigeria, herunder økonomiske sanksjoner. Dette vil selvsagt også kunne omfatte oljeboikott. I diplomatiske kontakter med nærstående land har vi også gitt uttrykk for støtte til slike tiltak. Det er i dag lite som tyder på at en internasjonal oljeboikott er en realistisk mulighet.

Ensidige norske økonomiske sanksjoner, herunder oljeboikott av Nigeria, ville etter vår vurdering ikke ha den ønskede virkning på de nigerianske makthaverne. Ensidig boikott vil dessuten føre til urimelige belastninger for norsk næringsliv, som andre eventuelt profitterer på.

Jeg vil også nevne at vi i oppfølgingen av dette viktige arbeidet har besluttet å støtte arbeidet til menneskerettighetsorganisasjonene og menneskerettighetsforkjempere i Nigeria, foreløpig med inntil 1 mill. kr. Slik støtte vil vi gi direkte og indirekte, bl.a. gjennom norske organisasjoner som samarbeider med slike grupper. Det er en rekke kontakter på gang for dette formål, og vi har invitert den nigerianske nobelprisvinneren, den kjente menneskerettighetsaktivisten Wole Soyinka, til Norge i denne forbindelse for nærmere drøftinger. Det er også etablert særlig kontakt med ogonienes representanter i eksil for å drøfte hvordan vi fra norsk side kan bistå denne viktige minoritetsgruppen med å ivareta deres lovlige rettigheter. Vi har ikke minst gitt uttrykk for stor bekymring for at det nå er flere ogonier som kan være i samme situasjon som de som ble avrettet på så forferdelig vis for kort tid tilbake. Sammen med andre nordiske land tar vi sikte på felles opptreden i denne saken for å forebygge nye henrettelser.

Erik Solheim (SV): Det er all grunn til å tro at det nigerianske regimet fikk gale signaler fra det internasjonale samfunn i ukene før henrettelsene av Ken Saro-Wiwa og andre menneskerettighetsforkjempere. De trodde antakelig at dette ville være noe som bare medførte noen små protester og ikke en kraftig internasjonal reaksjon. Desto viktigere er det at vi viser noe annet. Det er positivt og konstruktivt å invitere menneskerettighetsforkjempere til Norge og å gå inn med midler for å støtte menneskerettighetsgrupper. Det gir jeg full honnør for. Det er en riktig måte å operere på.

Derimot kan det jo ikke være tvil om at Statoil fullstendig sviktet sitt moralske ansvar i Nigeria. Statoil brukte ikke den kontakten som var der på noen konstruktiv måte - tvert imot, de fraskrev seg ethvert ansvar - og dialogen gjennom økonomiske og andre forbindelser blir umulig hvis den ikke brukes. Derfor vil jeg spørre utenriksministeren om han er fornøyd med den måten Statoil opererte på, om det ikke er grunn til nå på nytt å vurdere om norske firmaer bør operere i et så tvilsomt område. Vi snakker om verdens mest korrupte land, en korrupsjon hinsides hva som er vanlig selv i Afrika, og hvor det f.eks. i hovedstaden Lagos er massevis med bygg som er sprengt bare for å dekke over korrupsjon. Mitt spørsmål er: Har ikke Statoil misbrukt sin sjanse, og bør ikke myndighetene pålegge dem å trekke seg ut?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg mener alle kommersielle norske foretak, enten eierforholdet er det ene eller det andre, har et selvstendig ansvar for å spre grunnleggende synspunkter på menneskerettighetene, ikke som en betingelse for å aktivisere seg, men som en naturlig del av deres virksomhet. Men av det kan ikke avledes at vi kan pålegge statlig eide foretak andre bestemte, legale retningslinjer gjennom betingelser gjennomført fra statens side enn vi kan gjøre i forhold til andre kommersielle foretak. Det er et separat spørsmål, og der er mitt grunnleggende syn det samme som jeg har vist til i flere svar i spørretimen gjennom årene, nemlig at skal internasjonale økonomiske sanksjoner virke, må de være virkelig internasjonale. Vi har gode eksempler på at det er det mulig å få til, og muligheten er ikke uttømt i forhold til Nigeria. Jeg viste til debatten i FN og også en pågående debatt i andre internasjonale organisasjoner, bl.a. i EU.

Erik Solheim (SV): Den debatten vi nå fører, er jo viktig i forlengelsen av det statsministeren sa tidligere i dag. For dersom Norge skal opprettholde brede økonomiske forbindelser også med land som bryter menneskerettighetene, må man bruke de kontaktene som finnes. Og det var det Statoil ikke gjorde. Jeg tolker det utenriksministeren nå sa, som iallfall en forsiktig og indirekte kritikk av Statoil. Den burde være skarpere og klarere.

Men så til spørsmålet om oljeboikott. I den sørafrikanske debatten er det blitt påpekt at det stille diplomati neppe ville vært nok til at Nelson Mandela hadde vært i live i dag. Hvis man bare hadde holdt et stille diplomati overfor apartheidstaten, ville Sør-Afrikas president i dag ikke hett Nelson Mandela, Nelson Mandela ville simpelthen ikke eksistert. Det er det som gjør det nødvendig med kraftigere og tøffere virkemidler.

Jeg går da tilbake til spørsmålet om oljeboikott. Vi har kanalene åpne, men er Norge en motor, en aktiv pådriver for å få til dette i internasjonale sammenhenger, eller er vi bare et land som så å si svever fritt? Er vi en motor?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Norge har både i FN og faktisk også i våre konsultasjoner med EU gitt uttrykk for at vi støtter internasjonale økonomiske sanksjoner mot regimet i Nigeria. Og sammenholder man summen av innlegg som er blitt holdt fra forskjellige land om det, er vi absolutt en motor, for dessverre går de fleste land ikke inn for det. Så svaret kan bekreftes. Men hvis det betyr at representanten måtte forledes til å tro at dermed er saken løst, og at vi virkelig får internasjonale økonomiske sanksjoner, tror jeg svaret er nei, ut fra det vi nå vet om resultatet av våre foreløpige anstrengelser. Den realismen føler jeg at det er min plikt å meddele Stortinget.

Presidenten: Spørsmålene nr. 5 og 6 er begge fra representanten Fridtjof Frank Gundersen til landbruksministeren. Representanten Gundersen har bedt om å få lov til å slå sammen disse spørsmålene.