Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stille sosialministeren følgjande spørsmål:

Trygderetten brukar gjennomsnittleg bortimot fire år nå på å handsama klagesaker, syner ein ny rapport frå Riksrevisjonen. Berre 5 % av sakene vert tekne hand om innan det Trygderetten sjølv meiner er « rimeleg tid », altså seks månader.

Kva vil statsråden gjera for å korta ned ventetida?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Riksrevisjonens undersøkelser viser bl.a. at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Trygderetten er to år og tre måneder. Medregnet den forutgående saksgangen i trygdeetaten er den samlede, gjennomsnittlige behandlingstiden tre år og ti måneder. Et stort antall saker er behandlet i et ankeutvalg, som er et « avvisningsorgan » etter mønster av Høyesteretts kjæremålsutvalg. I ankeutvalget er den gjennomsnittlige behandlingstiden drøyt to måneder.

Svært få av sakene i Trygderetten - ca. 5 % - blir behandlet innen det Trygderetten selv anser som « rimelig behandlingstid », dvs. seks måneder. Det er stor variasjon i saksbehandlingstiden. Noen saker tar svært kort tid, mens andre tar flere år. Jeg må understreke at jeg ser meget alvorlig på situasjonen i Trygderetten. Den lange behandlingstiden for ankesakene kan være et problem for rettssikkerheten i trygdesaker.

Det er allerede gjort en betydelig innsats for å få ned behandlingstiden. Mulighetene for effektivisering ble vurdert av et eget juristutvalg i 1989 og av Statskonsult i 1991. På bakgrunn av disse utredningene ble det i Ot.prp.nr.25 (1992-1993) foreslått lovendringer med sikte på å begrense tilgangen til Trygderetten. Alle vedtak i trygdekontorene skal nå gjennom en mellominstans, enten fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket, før de går til Trygderetten. Dette har ifølge Riksrevisjonens nye rapport ført til en halvering av tilgangen, men ikke til en tilsvarende reduksjon av restansene. I proposisjonen ble det gjort rede for øvrig effektiviseringsarbeid. Trygderetten har fått ekstra bemanning for å få ned restansene.

Riksrevisjonens rapport peker på vesentlige mangler ved de interne arbeidsrutinene i Trygderetten. Jeg har nylig hatt et møte med Trygderettens ledelse, der vi drøftet problemene. Det er behov for tiltak av ulik karakter for å bedre situasjonen. Departementet vil nå i samarbeid med Trygderetten gå gjennom arbeidsopplegget for å få til forbedringer, både på kort og lang sikt. I den forbindelse vil vi også trekke inn nødvendig ekstern ekspertise på området for å sikre optimal organisering og hensiktsmessige rutiner.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, som eg ser på som imøtekomande.

Trygderetten er ein av våre viktigaste rettsinstansar. Samstundes som fleire tusen må venta i årevis på å få si sak avgjord der, brukar den same retten berre frå fem til ti dagar på å behandla ei sak. Sakene vert likevel liggjande i fleire år midt i behandlingsprosessen, med opptil fire ulike saksbehandlarar. På denne måten kan klagarane risikera ikkje å overleva si eiga sak. Den eldste saka skal visstnok vera ca. åtte år. Dette har ikkje minst med vårt menneskesyn å gjera.

Eg er klar over at store midlar tidlegare er brukte feil. Derfor er det særs viktig nå å bruka dei rett. Dei lokale trygdekontora er også statsråden sitt ansvarsområde. Derfor vil eg spørja om statsråden vil frigjera ressursar sentralt for å bruka dei lokalt og dermed få raskare behandlingstid.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg er helt enig i spørrerens utgangspunkt, at Trygderetten er en meget viktig rettsinstans. Det er derfor jeg ser så alvorlig på situasjonen der. Trygderetten har et todelt problem. Det ene er store og vanskelige restanser, og det andre er - det er blitt påpekt - at de kanskje ikke har en organisering som er helt god nok.

Når vi fra departementets side sammen med Trygderetten og også ekstern kompetanse skal gå inn og vurdere organiseringen i denne rettsinstansen, vil de fleste forhold bli vurdert. Det betyr at også spørsmålet omkring ressurstilgang, kanskje også ekstraordinær ressurstilgang, spesielt i forhold til de gamle saker, blir vurdert.

Vi har ikke konklusjonene i dag, men det jeg mener vi har fått ganske godt til, er nettopp å styrke sider ved de ytre ledd, som gjør at tilgangen av nye saker til Trygderetten i dag faktisk er halvert. Det er de gamle sakene som utgjør det største problemet.

Unn Aarrestad (Sp): Me er alle interesserte i å få korrekt behandling av sakene våre. Derfor reagerer me når det i rapporten frå Riksrevisjonen står:

Det er vesentlige mangler ved Trygderettens prioritering, styring og oppfølging av sakene. Dette har eksempelvis ført til ulik prioritering av like saker, og at saker som er påbegynt senere er blitt liggende ubehandlet i flere år.

Trygderetten sin formann, Sigurd Birkelund, sa den 18. november til Aftenposten:

I løpet av noen år hadde vi en firedobling av antall saker. Da var vi nødt til å ty til kriseløsninger.

Eg vil spørja: Når vil statsråden verkeleg ta fatt i dette for å hindra at det også framover skal verta tilfeldig kven som får sakene sine behandla? Og: Vil statsråden ta initiativ til å få klarare retningsliner for saksbehandling for å unngå forskjellsbehandling av folk?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg mener at jeg allerede for så vidt har gjort greie for hvilke tiltak som vil bli iverksatt.

Så har jeg lyst til å si at det ikke er noen grunn til å anta at det rettslige utfallet av sakene i Trygderetten er avhengig av hvem som behandler sakene, eller hvordan de behandles. Det som imidlertid kommer fram, er at fordelingen, prioriteringen og oppfølgingen av sakene har vært tilfeldig. Det er der vi må sette inn de organisasjonsmessige tiltakene, og det vil vi nå gjøre. Det vil innebære at organisasjonsspørsmål innad i Trygderetten vil være en viktig del av den arbeidsprosessen vi nå skal gå inn i, og det vil også kunne lede til at vi vil få andre retningslinjer enn nå for prioritering av saker innad i Trygderetten.

Presidenten: Sak nr. 2, Spørretime, er dermed ferdigbehandlet.