Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille fiskeriministeren følgende spørsmål:

Fiskeridepartementets varslede innføring av såkalte enhetskvoter i tråler- og ringnotflåten vil ha dramatiske virkninger for strukturen i norsk fiskerinæring. Den langsiktige konsekvensen vil kunne ramme kystfiskeflåten til fordel for den havgående flåte.

Hvilke miljø-, sysselsettings- og bosettingsmessige konsekvenser mener statsråden slike enhetskvoter vil ha?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Fiskeridepartementet har til vurdering om det skal innføres enhetskvoteordning i ringnot- og trålerflåten, eller bare for en av disse fartøygruppene.

Fiskeridepartementet har lenge sett med bekymring på overkapasiteten i fiskeflåten. Vi merker i dag at presset på ressursene nasjonalt og internasjonalt er sterkere enn noensinne. Samtidig som det er for mange og for gamle fartøy til at vi kan få en varig stabil lønnsomhet, vet vi at kostnadene med å skifte ut fartøy generelt er for store til å kunne forsvares. En fornying av flåten er derfor avhengig av bedre lønnsomhet i næringen over lang tid.

Gjennomsnittsalderen på fiskeflåten er i dag nesten 30 år. Dette skaper miljø- og sikkerhetsmessige problemer. Ved å stimulere til sammenslåing av to fartøyer med konsesjoner, hvorav ett fartøy tas ut av norsk fiske for godt, og ved å gi muligheten til å beholde den ekstra kvoten som sammenslåingen gir i ti år, kan næringen få økonomi til å gjennomføre fornyelse. Fiskeridepartementet vurderer derfor med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 5a å innføre enhetskvoteordninger for å møte disse utfordringene. Jeg viser for øvrig til behandlingen av Ot.prp.nr.75 (1992-1993), Om enhetskvoteordningen i saltvannsfiskeloven, hvor Stortinget gav sin tilslutning til bruk av slike ordninger, og hvor også representanten Reidar Johansen var til stede.

Representanten Johansen påstår i sitt spørsmål at slike ordninger vil ha dramatiske virkninger for strukturen i norsk fiskerinæring og på sikt rammer kystflåten til fordel for havfiskeflåten. Dette må jeg bestemt avvise. Gjennom utformingen av vilkår under de enkelte ordninger kan en f.eks. styre både omfanget av sammenslåinger, den geografiske fordeling av fartøymassen og hvor stor konsesjonskapasitet som kan samles på det enkelte fartøy. Vi vil gjennom slike vilkår sikre at eventuelle ordninger ikke går på tvers av fiskeripolitiske målsettinger nedfelt av Stortinget. Dette var søkt ivaretatt allerede i de forslag til enhetskvoteordninger som var på høring siste år.

Enhetskvoteordninger vil således kunne sikre arbeidsplasser og bosetting gjennom å gjøre de gjenværende fartøy mer lønnsomme. Jeg mener dette gir robuste og på sikt mer stabile arbeidsplasser for kystbefolkningen. Økt lønnsomhet i flåten kan også gi rom for avløserordninger for fiskerne.

Videre er reguleringene av de viktigste fiskerier basert på en fordeling av ressursene mellom kystflåten og havfiskeflåten som vil ligge fast i mange år fremover. Jeg kan derfor heller ikke se at en eventuell innføring av enhetskvoter i tråler- eller ringnotflåten vil ramme kystflåten.

Reidar Johansen (SV): Jeg registrerte at statsråden i sitt svar brukte begrepet gjenværende fartøy og gjenværende fiskere. I klartekst vil det si at det er noen som skal bort, og det betyr i realiteten et press på andre deler av fiskerinæringa.

Jeg skal la debatten om omsettelige kvoter ligge i denne sammenhengen, men vil vise til debatten om strukturmeldinga den 7. desember 1992. Jeg vil tillate meg å sitere statsråden:

Men jeg har aldri sagt noen gang at når vi har slått sammen to fartøykvoter og gitt dem en viss tid på å beholde kvoten for å kunne finansiere det fartøy som ble tatt ut, skulle den refordelingen bare skje innenfor trålerflåten. Jeg ser ikke bort fra at vi må se det i et totalt samfunnsmessig perspektiv når den refordelingen skal skje.

De dramatiske konsekvenser som vi peker på, vil skje på det tidspunktet refordelingen vil skje, og jeg ber statsråden avklare: Står han fast ved sitt utsagn i Stortinget den 7. desember 1992?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Det synes som representanten Johansen har for vane å si at statsråden har sagt ting han ikke har sagt. Her forsøkte han bl.a. å gi inntrykk av at en enhetskvoteordning i fartøyene ville bety færre fiskere. Jeg kan ikke se at jeg noen gang har sagt at det betyr færre fiskere. Jeg ser faktisk muligheter for at det kan bety at de fiskerne som sliter på havet storparten av året for å tjene penger til å kunne leve for, kanskje får mulighet til å få avløsning av et annet mannskap på fartøyet hvis fartøyet har tilstrekkelig kvote til å kunne drive mer enn man gjør i dag.

Det som er grunnlaget, er at det ikke er aktuelt å gjennomføre en enhetskvoteordning uten å ta visse distriktspolitiske hensyn. Vi vil ha bestemmelser som bremser sentralisering og opphoping av enhetskvoter hos enkelte rederier. Et annet sentralt punkt vil være begrensninger i sammenslåing mellom regioner. Hvordan fordelingen vil bli i framtiden, om ti år eller mer, er umulig å forutsi, for det kan ikke jeg på vegne av fremtidige regjeringer ta stilling til. Men det er ingenting som tyder på, så lenge jeg skal være fiskeriminister, at vi kommer til å legge opp til en annen fordeling mellom kyst og hav enn den vi har i dag.

Presidenten:Presidenten vil anmode om at de som ønsker å stille tilleggsspørsmål, må indikere dette i god tid - det er ikke obligatorisk å ta det.

Reidar Johansen (SV): Jeg bare registrerer at statsråden ikke ville svare på mitt spørsmål om det statsråden presist uttalte i Stortinget den 7. desember 1992. Jeg må bare få si at i den grad det kan ligge muligheter til å utnytte det nye systemet for å kunne dreie det mot kystflåten, lå faktisk det i det utsagnet til fiskeristatsråden som jeg refererte. Man hadde ikke på det tidspunktet tatt standpunkt, eller ville ikke si om denne refordelingen skulle skje innenfor trålerflåten. Det vil si at jeg tolker det slik at dette står fast.

Jeg vil på nytt be statsråden forsøke å bekrefte at refordeling på et tidspunkt ikke nødvendigvis skal skje innenfor trålerflåten. Det vil være interessant for den videre debatt, og kanskje gi visse åpninger for at man kan forfordele kystflåten.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg må igjen si at representanten Johansen tydeligvis kanskje ikke lyttet godt nok til det jeg sa i tidligere innlegg. Jeg sa vitterlig at s 5† lenge jeg kom til å være fiskeriminister, så jeg ikke noen grunn til at en skulle begynne å endre den fordelingsnøkkelen mellom havflåten og kystflåten i dag. Det står jeg for, rett og slett for å skape stabilitet både omkring de vedtak som har vært gjort i ulike fiskeriorganisasjoner, og de vedtak som har vært gjort for å sikre at vi skal ha stabilitet, i balanseforholdet mellom kyst- og havfiske dersom man skal få en enhetskvoteordning opp å virke. Formålet med enhetskvoteordningen er jo nettopp å få færre havfiskefartøyer, men som har mulighet til å fiske mer lønnsomt enn i dag, noe representanten Johansen egentlig også burde ha sansen for.

La meg samtidig si: Fremover ser jeg for meg at vi kommer til å ha gode, brukbare år for både kyst- og havfiskeflåten. Det som kommer til å være utfordringen fremover, er å finne fram til trekk blant kystflåten som kan sikre at vi kan få en enda mer lønnsom kystflåte, en flåte som er i stand til å fornye seg selv. Representanten Johansen har en tendens til bare å snakke om havfiskeflåten som om den ikke var til gagn for samfunnet.