Reidar Johansen (SV): Jeg vil få lov å stille helseministeren følgende spørsmål:

Ifølge Aftenposten 22. oktober 1995 ble det 20. september 1995 gjennomført en atomberedskapsøvelse for en eventuell atomulykke på Kola-halvøya, i samarbeid med russiske myndigheter. Ved 5 av 18 statlige institusjoner med viktige krisefunksjoner fungerte ikke rutinene.

Vil statsråden ta initiativ til en ny, grundig gjennomgang av beredskapsrutinene for en atomkatastrofe i nordområdene, og bidra til offentlighet om hva og hvilke institusjoner som sviktet i denne øvelsen?

Statsråd Werner Christie: Hovedhensikten med den øvelsen Aftenposten omtaler, var å teste sambands- og varslingsrutinene mellom Murmansk fylke, norske myndigheter og beredskapsapparatet i Finnmark. Disse rutinene fungerte som de skulle, og den vesentlige delen av øvelsen det siktes til, er derfor å betrakte som vellykket.

I tillegg til å teste ut de rutinene jeg nettopp nevnte, benyttet Kriseutvalget anledningen til å sende ut en vanlig telefaksmelding til de 18 etatene som er knyttet til det rådgivende apparatet for atomulykker, og til beredskapsavdelingene hos landets fylkesmenn. Dette ble gjort for å teste ut telefaks som en mulig kommunikasjonskanal for visse formål. Telefaksmeldingen var med hensikt ikke spesielt tydelig merket, og mottaker var ikke påført med personnavn, men bare med institusjonens navn. Dette medførte uklarhet i enkelte av institusjonene, slik at de kvitterte med bare én tilbakemelding selv om henvendelsen var gått både til informasjonsavdelingene og institusjonen selv.

Denne testen har bekreftet Kriseutvalgets vurdering av at denne kommunikasjonsformen ikke er egnet til hurtig og sikker varsling. Imidlertid har testen allerede ført til en gjennomgang av rutinene for mottak og behandling av innkomne telefakser hos flere av de berørte etatene.

Personell i de sentrale, operative etatene i Kriseutvalget for atomulykker går med personsøker og mobiltelefon, slik at de kan kontaktes direkte og personlig 24 timer i døgnet. Det er laget systemer for oppfølging ved melding om en atomulykke, slik at det etableres kontakt med rette vedkommende i løpet av meget kort tid. Disse beredskapsrutinene blir øvd og prøvd ut med jevne mellomrom. Etter hver øvelse og også ellers ved behov blir beredskapsrutinene - særlig i nordområdene - vurdert og evaluert og om nødvendig forbedret. Det er ikke avdekket svikt i de mest sentrale systemer som er etablert for oppfølging av en eventuell melding om en atomulykke.

Faglig råd for atomulykker behandlet øvelsen i sitt møte 27. november i år. Etter dette møtet er rapporten om øvelsen offentlig tilgjengelig.

Jeg vil understreke at beredskapsorganisasjonen har omfattende planer for hvordan man skal sikre full offentlighet og rask og komplett informasjon til media og publikum i tilfelle en atomulykke. Vi anser dette som en viktig og nødvendig del av atomberedskapen.

Reidar Johansen (SV): Jeg skal få lov til å takke statsråden for svaret, som var grundig og åpent.

I svaret understreker statsråden følgende:

Disse rutinene fungerte som de skulle, og den vesentlige delen av øvelsen det siktes til, er derfor å betrakte som vellykket.

Videre sier statsråden i sitt svar:

Det er ikke avdekket svikt i de mest sentrale systemer som er etablert for oppfølging av en eventuell melding om en atomulykke.

Jeg vil da tillate meg å sitere fra Aftenpostens oppslag 22. oktober:

For noen av institusjonene tok det dessuten mer enn et døgn før kvitteringen kom. Etter noen dager valgte derfor Statens strålevern å sende et brev med purring på kvittering.

Det er godt dette var en øvelse.

Jeg vil spørre statsråden om han fastholder sin uttalelse om at dette var en vellykket øvelse, uten svikt, og eventuelt med hvilken begrunnelse.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil i forhold til spørsmålet fra Reidar Johansen vise til mitt første svar, der det fremgår at de etablerte varslingsrutinene ble testet, og at de ble funnet å fungere. Imidlertid hadde man lagt inn et forsøk med en ny rutine, som ikke ligger inne i varslingsopplegget slik det er i dag, og det var denne testen, på en annen varslingskanal, som ikke slo til, slik man for så vidt var forberedt på. Det var derfor ikke de etablerte rutinene som sviktet, men det viste seg at forsøket med en ny, alternativ rutine ikke var vellykket - noe man også ønsket å få bekreftet, hvilket man fikk.

Reidar Johansen (SV): Når statsråden viser til at det ble testet ut en ny varslingsrutine med telefaks, og at denne ikke fungerte, må jeg stille spørsmålet: Er det slik at vurderingsevnen til de menneskene som bemanner disse varslingsinstitusjonene, ikke er tilstrekkelig testet ut? Hvis man skulle få en reell katastrofesituasjon, er det vel om å gjøre å få varsel raskest mulig ut, og hvis man da overser en telefaks eller en hvilken som helst annen melding fordi det ikke går klart nok fram hva det gjelder, da stiller jeg meg spørsmålet: Er det vurderingsevnen i institusjonene som ikke er tilstrekkelig god?

Statsråd Werner Christie: Etter min mening er det ingen feil med vurderingsevnen i de her berørte institusjoner - hvis det da ikke er noen feil med min vurderingsevne.

Vi har som sagt fått bekreftet at de etablerte rutinene var vellykket. Men det ble lagt inn en test med en ikke forberedt, alternativ rutine via telefaks; og det ble også lagt vekt på ikke å merke denne telefaksmeldingen, den var helt anonym i forhold til alle de øvrige telefaksmeldinger som tikker inn med vanlig beredskapsnivå - for å si det slik - og den ble oppfattet som en vanlig telefaks. Dette viser at det er helt nødvendig når man bruker telefaks, å merke disse meldingene tydelig, og det viser også at de det gjelder, selvfølgelig må være kjent med at det innføres en ny rutine for at dette skal være en egnet varslingskanal. Men vi har varslingskanaler som er fyllestgjørende, og her fungerte som sagt vurderingsevnen godt.