Sylvia Kristin Brustad (A): Jeg vil gjerne få stille finansministeren følgende spørsmål:

Statens institusjoner har mulighet til å ta høyere purregebyr i forbindelse med innkreving av lån, lisens osv. enn det private institusjoner kan.

Hvorfor gjelder ikke inkassoloven for offentlige instanser, og hva er begrunnelsen for at staten begrenser de privates rett til å kreve inn tilsvarende høye gebyrer?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Spørsmålet om inkassolovens virkeområde ble drøftet i Ot.prp.nr.2 (1987-1988). Blant annet ble det vist til at inndriving av f.eks. skattekrav og underholdsbidrag var så fullstendig regulert i egne lover at det ble lite rom for supplerende anvendelse av inkassoloven. Det ble konkludert med at inkassoloven skulle vike for bestemmelser i eller i medhold av annen lov. Dette fikk tilslutning i Stortinget.

Reglene i inkassoloven og inkassoforskriften gjelder således i utgangspunktet også for offentlige organers inndriving av sine krav. Men, som jeg sa, loven viker for « bestemmelser i eller i medhold av annen lov », jf. lovens § 1, første ledd, tredje punktum. Offentlige krav som inndrives i medhold av særlovgivning, faller således utenfor inkassoloven og inkassoforskriften.

Ved behandlingen av den nevnte odelstingsproposisjonen i Stortinget sa komiteen at den så behovet for en utvidet lovgivning av inkassovirksomhet og var enig i at det ble gjort i form av en egen lov. Komiteen merket seg at framgangsmåten ved inkasso og adgangen til å kreve inkassogebyr inntil da ikke var lovregulert. Komiteen antok at det ville være en fordel både for skyldnerne, kreditorene og inkassobyråene at en fikk uttrykkelige regler på dette området.

Sylvia Kristin Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men vil gjerne be om å få et noe klarere svar på hvorfor inkassoloven ikke gjelder for offentlige instanser, og hva den faktiske begrunnelsen er når staten begrenser de privates rett til å kreve inn tilsvarende høyere gebyrer.

Slik jeg har forstått bakgrunnen for reglene i inkassoloven, ble de laget for først og fremst å beskytte dem med dårlig betalingsevne og mange med mye gjeld, slik at folk ikke skal « bli flådd » med høye gebyrer når de betaler for sent.

Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet: Hva er bakgrunnen for at denne sosiale profilen er satt til side når det gjelder offentlige etater?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg kan innrømme at svaret kanskje virket noe lovteknisk i formen, og det har den begrunnelse som jeg gav uttrykk for i mitt svar.

Men jeg kan love representanten Sylvia Kristin Brustad at jeg skal gå videre med spørsmålet og diskutere det i samråd med justisministeren. Nå sitter også justisministeren i salen, slik at representanten Brustad kan være trygg på at vi skal foreta den vurderingen for om mulig å komme fram til klarere retningslinjer på dette området.