Arve Lønnum (Frp): « Ifølge Aftenposten 1. november 1995 ønsker Regjeringen at det skal bygges egne flyktningboliger for ytterligere 75 mill. kroner i kommunene.

Mener kommunal- og arbeidsministeren at dette er et egnet tiltak for å forebygge alminnelige oppfatninger om at flyktninger får særfordeler fremfor vanlige nordmenn? »

Statsråd Grete Berget: Regjeringen har foreslått at ordningen med boligtilskudd styrkes med 75 mill. kr i år. Boligtilskuddet nyttes til boligetablering for grupper som stiller svakt på det ordinære boligmarkedet. Sentrale målgrupper for ordningen er fysisk og psykisk funksjonshemmede og sosialt og økonomisk svakstilte. I tillegg kan tilskudd gis til etablering av kommunale utleieboliger for flyktninger fra bl.a. det tidligere Jugoslavia.

Husbanken, som administrerer ordningen, melder om stor etterspørsel og en betydelig søknadskø. 70 % av søknadene er fra kommuner, og en stor andel av disse søknadene gjelder etablering av utleieboliger i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale dugnaden for bosetting av 12.000 flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.

Jeg vil understreke at ordningen med boligtilskudd har som siktemål å redusere kommunenes utgifter knyttet til boliganskaffelse for grupper som stiller svakt på det ordinære boligmarkedet. At kommuner får tilskudd fra Husbanken til kjøp eller utbygging av utleieboliger i forbindelse med bosetting av flyktninger, kan etter min mening ikke betraktes som å gi særfordeler til flyktninger.

Arve Lønnum (Frp): Jeg er glad for at statsråden opplyser at disse midlene også kan gå til andre svakstilte grupper. Men spørsmålet har to sider: Den ene er en prinsipiell begrunnelse for om det ut fra de signalene det norske folk nettopp har gitt i valget for eksempel, er ønskelig og riktig å øke ordningene ved å stimulere til ytterligere tiltak som gir et inntrykk av at innvandrere og flyktninger får boliger direkte av stat og kommune, mens nordmenn må ordne seg selv. Jeg syns ikke det ble tilfredsstillende besvart hvordan man hadde tenkt å besvare de holdningene som åpenbart er i folket, og den motstanden som er mot denne type tiltak.

Den andre delen av spørsmålet er av litt mer praktisk art og går på: Er det virkelig behov for å øke disse tiltakene? Vi leser også i avisene at kommunene har massevis av tomme boliger til flyktninger og innvandrere, og hvorfor tar man ikke i bruk dem først, før man finansierer nye?

Statsråd Grete Berget: Som representanten selv omtalte, er disse pengene ment å være for svakstilte grupper Det er her snakk om å stille opp bl.a. for 12.000 flyktninger fra tidligere Jugoslavia, og vi vet vel alle hvilken situasjon de kommer fra. At vi som nasjon stiller opp for å hjelpe dem, syns jeg er et minimum av hva vi kan gjøre. Jeg syns det er beklagelig at det da spilles på en eventuell motstand i folket, og at det nøres opp om slike holdninger. Vi bør heller få en bred dugnad og en bred innsats fra oss alle for nettopp å bygge ned slike holdninger.

Arve Lønnum (Frp): Ja, noe av poenget med spørsmålet mitt er faktisk at vi skal forebygge at slike holdninger får utvikle seg som følge av den statlige politikken som helt tydelig oppfattes som negativ av folk, ved at det bevilges store midler som faktisk betyr særfordeler. Og den praktiske del av spørsmålet går på: Er det ikke mulig å få organisert dette på en annen og rimeligere måte? Folk reagerer nemlig også på omfanget av og kostnadene ved disse tiltakene, og de spørsmålene står p.t. ubesvart.

Statsråd Grete Berget: La meg bare kort si at Regjeringen bevilger ikke penger hvis det ikke er behov for det. I denne situasjonen - som gjelder de gruppene som jeg nevnte i mitt første svar - har vi ansett det som at det er et behov, og vi stiller opp for kommunene, som må gjøre en veldig stor innsats her nettopp for å skaffe bl.a. flyktninger boligtilbud. Det er helt klart at det ligger i bunnen her at vi skal gjøre dette på en billig måte, men vi skal også gjøre det på en tilfredsstillende og god måte.