Syver Berge (Sp): Eg stiller følgjande spørsmål til statsråden:

Staten sitt heileigde selskap Stormøllen har gjennom Norgesmøllene kjøpt NKL sin matmjøldivisjon, Nordkronen. I grunngjevinga for kjøpet vert det lagt vekt på at det vil utvikla seg ein nordisk matmjølmarknad.

Inneber desse signala frå Stormøllen ei landbrukspolitisk kursendring?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg kunne gitt et svært kort svar, nemlig « nei, dette er ikke noen kursendring ». Men jeg føler behov for å utdype dette, slik at det ikke skal bli misforstått.

Matmelomsetningen i Statkornkonsernet er i dag samlet i det nyetablerte selskapet Norgesmøllene, som er et 60 % eid datterselskap under morselskapet Statkorn Holding A/S. Statkorn Holding A/S er som kjent et heleid statlig aksjeselskap på samme måte som Telenor, Vinmonopolet og andre statlige aksjeselskaper.

Organiseringen som et aksjeselskap, sammenlignet med å være en statlig forvaltningsbedrift, innebærer at Statkorn Holding A/S forventes å foreta og faktisk nå foretar sine vurderinger og beslutninger på et selvstendig forretningsmessig grunnlag på samme måte som andre, private aktører i markedet, i henhold til bl.a. aksjelovens bestemmelser.

Statkorn Holdings vurderinger omkring et fremtidig nordisk matmelmarked står således for selskapets egen regning. Svaret er derfor ganske enkelt « nei » på representanten Berges spørsmål om dette også innebærer et forvarsel om en landbrukspolitisk kursendring.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, og vil seie at det var godt å høyre at det ikkje er noka kursendring i landbrukspolitikken.

Norgesmøllene, eit statleg selskap dominert av statskapital gjennom Statkorn Holding A/S, som statsråden sa, rår i dag på matmjølsida over ca. 70 % av det norske matmjølmarkedet. Målet med eigarkonsentrasjonen er å posisjonere seg i ein framtidig nordisk konkurransesituasjon, uttaler Truls Hauge i leiinga for Statkorn Holding A/S til Nationen den 9. november. Ut frå dette må den framtidige tanken vere at den norske marknaden skal frikoplast til EU-marknaden når det gjeld kjøp og sal av mjøl og korn. Korleis rimar dette når landbruksstatsråden i tråd med Stortinget sine føresetnader tidlegare har gjeve til kjenne at norsk kornproduksjon til fôr og mat skal vernast av tollsatsar? Trass i alt er det staten som held kapitalen i desse selskapa, og må ha lov til å ha eit syn på dette.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Vi kan vel si at Statkorns vurderinger omkring et fremtidig nordisk matmelmarked antakelig må ses i lys av Regjeringens uttalte målsetting om å sikre en større grad av importkonkurranse også i omsetningen av jordbruksvarer. Stortinget sluttet seg til denne målsettingen sist høst, og det nye tollbaserte importvernet for jordbruksvarer er utformet og praktiseres med dette for øye. I årene som kommer, er det derfor grunn til å forvente en økende grad av importkonkurranse, også i det norske korn- og melmarkedet.

Når det gjelder tilsvarende kommersiell norsk eksport av korn og kornvarer, vil dette ikke være regningssvarende med dagens innenlandske prisnivå på korn. Gjeldende forpliktelser gjennom GATT/WTO-avtalen tilsier ikke subsidiert norsk eksport av korn og kornvarer, når vi ser bort fra industrielt bearbeidede produkter.

Oppsummert må derfor Norgesmøllenes intensjonsavtaler om oppkjøp av Nordkronen ses på som en forretningsmessig strategisk posisjonering i matmelmarkedet, slik Berge sa.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for eit godt svar.

Ein blir litt undrande når ein ser kva som har skjedd fyrste driftsåret etter omorganiseringa av Statkorn og kjøp av Stormøllen. Da saka var oppe her i Stortinget, var eit av kjernespørsmåla kor mykje skilling som skulle fylgje med ved omorganiseringa. Ut frå det vi kjenner til i dag, er det tydeleg at den « matpakka » i form av verdiar som selskapet fekk med seg ved omorganiseringa, har gjort at dei overfor andre konkurrentar har stått svært godt økonomisk rusta. Kan statsråden love at Stortinget no etter fyrste driftsåret får ei melding om den økonomiske situasjonen i desse statseigde selskapa, og at ein då får høyre kva slags strategi som ligg bak det vidare opplegget?

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg skal bringe tilbake til landbruksministeren Syver Berges ønske om at man blir orientert om den videre utvikling. Men la meg med én gang slå fast at ingen må tvile på at dette er som helhet forsøkt gjort til beste for Norge.

Presidenten: Vi går til spørsmål 29.