Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Datafirmaet DI Systemer A/S har utviklet et mannskapsavlønningsprogram, og siden 1991 levert dette til 20 avdelinger i Forsvaret. Allikevel har Forsvarets EDBLF-prosjekt forsøkt å utvikle en egen mannskapslønnsmodul. Dette systemet er åpenbart betydelig forsinket og bærer med seg store budsjettoverskridelser.

Hva har utviklingen så langt kostet, og hvordan er systemet tenkt innført i forhold til private systemer?

Statsråd Jørgen Kosmo: Spørsmålet kan gi inntrykk av at Forsvaret startet utviklingen av en egen edb programmodul for beregning av mannskapslønn etter at Forsvaret hadde tatt i bruk mannskapslønnsmodulen til Datafirmaet DI Systemer A/S i 1991. Dette medfører ikke riktighet. Forsvarets modul ble besluttet utviklet i et prosjektdirektiv av 18. januar 1988, og første versjon ble levert til Forsvaret 19. september 1991.

Datafirmaet DI Systemer A/S tok initiativ til en dialog med Forsvaret om programmodulen. Firmaet ble i forbindelse med første kontakt gjort oppmerksom på at Hæren gjennom prosjektet EDB Lokal forvaltning var i full gang med å utvikle sin egen løsning. Datafirmaet valgte å utvikle en modul vederlagsfritt for Forsvaret etter å ha mottatt en kravspesifikasjon. Da Forsvarets regnskapssentral, Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet senere gav tillatelse til at programmodulen fra datafirmaet kunne benyttes i Forsvaret, ble DI Systemer A/S gjort oppmerksom på at tillatelsen kun ville være midlertidig og at mannskapsmodulen ville bli erstattet med Forsvarets egen modul så snart denne var tilgjengelig.

Pr. i dag er det 13 avdelinger som benytter programmodulen fra DI Systemer A/S. I andre avdelinger er Forsvarets egen modul tatt i bruk. Tilbakemeldingen så langt viser at Forsvarets modul er mer velegnet for formålet enn den modul som datafirmaet har levert.

Det er korrekt at Forsvarets system har vært mer kostbart å utvikle enn forutsatt. Utviklingen av modulen var budsjettert til 3,4 mill. kr. Modulen, som nå er ferdig utviklet, har kostet 5,6 mill. kr, det vil si en overskridelse på 2,2 mill. kr. Modulen fungerer i dag etter hensikten. Det gjenstår dog noen programtilpasninger i andre programmoduler som lønnsmodulen skal virke sammen med. Før dette er gjennomført, vil hele systemet som sådant ikke fungere helt tilfredsstillende. Når det gjelder fremdriften, er det planlagt at modulen skal være ferdig uttestet og godkjent innen 1. februar 1996.

Programmodulen er utviklet av Forsvaret med tanke på å fungere som en integrert del av et større edb-system for personell, utdanning og økonomi i Forsvaret, og vil være bedre egnet enn kommersielt tilgjengelige programmoduler. Av denne grunn er det mest hensiktsmessig å satse på denne løsningen, fremfor « hyllevareløsninger », som vanskelig lar seg integrere i et slikt system.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke statsråden for svaret, men det er nok til en viss grad to forskjellige måter å nærme seg problemet på her. Jeg syns for det første det er forholdsvis uinteressant hvem som startet først. Det som er vesentlig, er at man her har et prosjekt med en overskridelse på 2,2 mill. kr i forhold til de 3,4 mill. kr det var budsjettert med, altså en budsjettoverskridelse på hele 65 %. Videre har man hatt en utviklingstid fra 1988, og modulen er fortsatt ikke tatt i bruk. For øvrig kan man kjøpe en langt på vei tilsvarende programvare til en pris på 20.000 kr pr. enhet. Ifølge firmaet kunne alle Forsvarets avdelinger vært utstyrt for en pris på maksimum 2 mill. kr, altså ned mot halvparten av det det har kostet bare å utvikle prosjektet. Jeg vil gjerne spørre statsråden: Kan vi oppfatte det som et mål å forsøke å slippe å utvikle egne systemer i de tilfellene hvor private systemer er tilgjengelige på markedet?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er ikke riktig at modulen ikke er tatt i bruk av Forsvaret. Den er ferdig som lønnsmodul, men det er noen programtilpasninger, som jeg sa, som må gjøres i forhold til andre programmer som lønnsmodulen skal virke sammen med. Og som representanten Hernæs er kjent med gjennom en rekke budsjettbehandlinger i Stortinget, jobber vi mot å få et bedre økonomistyringssystem, der man kan se lønn, utdanning, økonomivirksomhet og øvelsesvirksomhet i en større sammenheng gjennom den foreløpige planlegging. Derfor må vi ha moduler som kan passe inn sammen med andre planleggingskonsepter i Forsvaret. Det finnes ikke « hyllevareprodukter » tilgjengelig for et slikt samvirke.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil igjen takke statsråden for svaret. Det synes å være underliggende at vi er enige om en del ting. Jeg oppfatter det slik at statsråden i utgangspunktet ikke har noe imot å bruke eksisterende løsninger hvor det går an, men så henviser han til at man ikke har funnet det mulig å integrere denne såkalte « hyllevareløsningen » i de systemene som Forsvaret for øvrig trenger. Da blir mitt spørsmål: Kunne man tenke seg å be dette private firma om å foreta et slikt forsøk på integrering? Ifølge de opplysninger jeg sitter inne med, vil det være meget enkelt, og det ville firmaet med glede ha påtatt seg, etter det jeg har grunn til å tro, til en svært lav pris. Nå er det mulig at løpet her er kjørt, men jeg vil stille spørsmål ved den prinsipielle siden av saken, om man for fremtiden vil beflitte seg på å bruke private løsninger, fremfor på nytt for enhver pris å utvikle egne systemer.

Statsråd Jørgen Kosmo: I de fremtidige oppgaver i Forsvaret med å utvikle edb-systemer som skal virke integrert i de ulike forsvarsgrenene samlet sett, vil det være behov for en kombinasjon av videre fremdrift av egne utviklingsprosjekter og utviklingsprosjekter i samarbeid med eksisterende industri. Selvsagt vil det være slik at hvis man gjennom forbedringer av såkalte hyllevareprodukter kan få systemer som er tilfredsstillende for Forsvaret, vil vi gjennom prosjektutvikling søke å hente fram disse. Men dette løpet er, som representanten selv sa, kjørt. Systemet skal være ferdig i februar 1996.